Ett av de godt over 100 tiltakene som presenteres i «Helsepersonellplan 2040» på fredag har lekket ut gjennom Aftenposten.

Regjeringen foreslår spesialistgodkjenning til følgende spesialiseringer innen sykepleie: Anestesi, kreft, barn, intensiv, operasjon, helsesykepleier, jordmor og psykisk helse, rus og avhengighet.

Fra før har allmennsykepleiere (AKS) spesialistgodkjenning, noe avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Liv Heidi Brattås Remo, har sagt i Sykepleien i 2024 at ikke betyr noe i praksis.

Likevel jubles det i Norsk Sykepleierforbund (NSF) over det nye forslaget fra regjeringen.

– Veldig glad

– Jeg er veldig glad for at dette kommer, det er en anerkjennelse av det ansvaret vi står i hver eneste dag, sier Therese J. Finjarn i telefonen til Sykepleien.

Hun er leder for Anestesisykepleierne i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Moren min, som var anestesisykepleier, begynte å jobbe for spesialistgodkjenning i 1975, to år før jeg ble født. Selv har jeg jobbet for det siden jeg ble faggruppeleder i 2014, forteller hun.

Finjarn håper bare de kommer i mål denne gangen, for forslaget skal først ut på høring før det eventuelt vedtas i Stortinget.

– Vi klarte det nesten i 2012, men så ble døra plutselig lukka like før vi var i mål, sier hun.

Vil sikre kvaliteten

– Hva blir den praktiske nytten av å kunne kalle seg spesialist for disse sykepleierne?

– Det handler om å sikre kvaliteten på utøvelsen av faget. Det blir viktig når pasientene er sykere enn før. De som før var på sykehjem eller sengepost, er nå i hjemmetjenesten, mens de som før var på intensiv, er på sengepost og de som før var døde er nå på intensiv, sier Finjarn.

– Er ikke kvaliteten god nok i dag?

– Jo, anestesiutdanningen i Norge er top-notch. Men alle våre fagområder står i press. Anestesisykepleier slik utdanningen er i Norge, er ikke en beskyttet tittel. Sykepleiere kan komme fra andre land med bare tre måneders kurs og kalle seg anestesisykepleier. Det vil man ikke lenger kunne hvis det blir en spesialistgodkjenning, sier Finjarn.

Gir oversikt over spesialistkompetansen

Anestesisykepleieren legger til at en annen god følge av spesialistgodkjenningen er at man endelig vil få en oversikt over spesialistkompetansen blant sykepleierne.

– Men man trenger vel ikke innføre en spesialistgodkjenning for å få den oversikten, det er vel bare å lage den?

– Ja visst, men nå er vi i 2026. For fem år siden, da pandemien kom, ble det klart at denne oversikten manglet. Likevel finnes den ikke ennå.

Tre modeller har vært foreslått

Helsedirektoratet foreslo i 2023 tre ulike modeller for hvordan en spesialistutdanning for sykepleiere kan organiseres:

Modell 1 er slik allmenssykepleierne har det i dag, at en masterutdanning i seg selv gir en spesialistgodkjenning.

Modell 2 er en mastergradsutdanning pluss klinisk erfaring på enten, to, tre, fem eller ti år.

Modell 3 kalles sykepleier i spesialisering (SIS), mer likt som legenes LIS-løp, der sykepleierne utdannes til spesialister mens de arbeider i tjenestene og får kompetanse gjennom ulike læringsaktiviteter.

– Jeg har forstått det slik at det er modell 2 som er aktuell for de nye gruppene som skal få spesialistgodkjenning, sier Finjarn.

– Det vil virke rekrutterende

Ine Myren er leder for Sentralt fagforum i NSF, og er også veldig glad for forslaget fra regjeringen. Hun er usikker på hvilken modell som vil foreslås, men sier at de har anbefalt modell 2.

– Hva betyr spesialistgodkjenningen egentlig for den enkelte sykepleier?

– Det vil virke rekrutterende ved at de ser en tydeligere karrierevei, og det vil gi en tillit fra pasienten at den vet den blir behandlet av en sykepleier som er på et kvalitetssikret spesialistnivå når man har behov for det, sier hun.

– Men hva vil den praktiske nytten være?

– Det vil nok være ulikt hvordan spesialistene jobber innenfor de ulike spesialitetene, men det vil først og fremst føre til et tydelig og kvalitetssikret spesialiseringsløp når de skal ut og jobbe etter endt masterutdanning.

– Ikke høyere lønn eller andre arbeidsoppgaver eller ansvarsområder sammenliknet med de som har en spesialutdanning eller master i dag?

– Lønn vil nok komme i neste runde, håper vi. Men ansvars og arbeidsoppgaver vil komme i praksis, gjerne gjennom og etter et spesialiseringsløp, mener Myren.

– Vil gi en klarere rolle, ansvar og myndighet

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen er også fornøyd med forslaget.

– Spesialistgodkjenning gir et tydeligere ansvar, høyere kvalitet og bedre pasientsikkerhet. Det er et konkret grep som vil bidra til å rekruttere, utvikle og beholde sykepleiere, og helt i tråd med vår linje om bedre bruk av sykepleierkompetanse og smartere organisering.

– Hva vil det bety i praksis for de ulike sykepleiergruppene?

– Spesialistgodkjenning gir et nasjonalt kvalitetsstempel og en mer enhetlig faglig standard. Det vil gi en klarere rolle, ansvar og myndighet og gjør det enklere med en tydelig og riktig ansvar- og oppgavedeling basert på det kompetansebehovet som pasienten har. Spesialsykepleierne har en avansert kompetanse som ikke utnyttes godt nok i dag. Med en offentlig godkjenning kan de ta større faglig ansvar.

– Vil øke tilliten 

Larsen mener videre at spesialistgodkjenningen knytter kompetanse og utdanning til en offentlig regulert og beskyttet rolle. 

– I dag kan faktisk hvem som helst kalle seg «anestesisykepleier» eller «operasjonssykepleier», det er ikke en beskyttet tittel. Nå blir det mer tydelig for samarbeidende helsepersonell og pasienter hva de kan forvente av behandling og kompetanse, og det vil øke tilliten til disse sykepleiergruppene, sier hun.

– Ikke så stor forandring med det første

– Hva vil spesialistene kunne som de med spesialutdanning eller master i disse utdanningene i dag ikke kan?

 – For mange av fagspesialitetene blir det kanskje ikke en så stor forandring med det første. De gir allerede sykepleie på et avansert, klinisk nivå. Forskjellen er at de nå får en myndighetsgodkjenning som bekrefter den kompetansen og den praksisen de gir. På sikt så vil det kunne bety mye for fagutviklingen og for rekrutteringen til fagfeltet, tror Larsen og legger til at spesialistnivå basert på master gir forsknings- og utviklingskompetanse som styrker fagfeltets evne til kunnskapsutvikling og innovasjon.

Overgangsordning

Ifølge Aftenposten er målet med spesialistgodkjenning at spesialsykepleiere skal kunne ta et større ansvar for kliniske vurderinger og ferdigheter, behandling, lindring og oppfølging av pasienter og brukere. Dette skal legge til rette for en mer hensiktsmessig deling av ansvar og oppgaver i helse- og omsorgstjenesten.

Avisen skriver at hvis spesialistgodkjenningen blir vedtatt, er planen å finne en overgangsordning for sykepleiere med eldre utdanning som ønsker denne typen godkjenning.