I fjor sommer ba forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen om at politikerne skulle gå sammen i et bredt, tverrpolitisk helseforlik i en «langtidsplan for helse».

Nå har hun blitt hørt.

Godt over 100 tiltak 

Fredag formiddag skal planen lanseres av helseministeren i et dertil egnet lokale: Stortingets marmorhall med akkreditert presse til stede. Den har fått navnet «Helsepersonellplan 2040», og vil inneholde godt over 100 tiltak for å møte den store mangelen på personell i helse- og omsorgstjenestene. 

Mangelen for utvalgte helsepersonellgrupper kan nemlig øke fra om lag 9 900 årsverk i 2025 til 42 400 årsverk i 2040 dersom dagens utvikling fortsetter, ifølge Statistisk sentralbyrå. 

Det betyr bemanningskrise. 

Størst blir mangelen blant sykepleiere og helsefagarbeidere, så planens store hensikt er altså å komme opp med tiltak for å beholde og rekruttere helsepersonell.

Fire områder

Regjeringen har selv varslet at tiltakene vil komme innenfor fire områder: 

• arbeidsmiljø og arbeidsvilkår
• ansvars- og oppgavedeling
• teknologi og utstyr
• rekruttering til helse- og omsorgstjenestene

– Kommer ikke utenom lønn

Sykepleierforbundet har kommet med mange innspill om hva planen bør inneholde.

– Vi har stort eierskap til det som kommer, sier Larsen, men tipper likevel at de ikke får alt de ønsker seg. 

– Hvilke forventninger har NSF til planen?

– Vi har varslet en systemkrise, så tiltakene må svare den ut. Vi kommer ikke utenom lønn. Det vil være særdeles problematisk hvis ikke noen av tiltakene handler om lønn, sier hun og minner om at regjeringen selv under Arendalsuka i fjor ville lage en statistikk på lønn.

– Den vil jeg etterspørre, sier Larsen.

De fire L-ene

Faglig nærledelse av sykepleietjenesten er et annet område hun forventer store endringer rundt. 

– Vi har forslått Magnet som er en systemmodell for ledelse av sykepleiertjenesten ved sykehus, og Pathway to excellence som er tilsvarende for kommunehelsetjenesten. Det er godt begrunnet og forsket på i 40 år, sier Larsen.

Sykepleiere har i dag et ledelsesspenn på 93 i gjennomsnitt, det vil si at de har personalansvar for i gjennomsnitt 93 personer, mens Larsen peker på at mellom 8–12 personer er mer i tråd med ledelsesteori, og maks opp til 30 hvis det er særlig selvstendige ansatte.

– Jeg bruker å snakke om de fire L-ene som må til i helsesektoren: lønn, ledelse, læring og latter, sier Larsen.

Med latter tenker hun på det som skal til for at folk har det bra på jobb.

– Hvis du ikke svarer ut på de fire L-ene vil ikke tiltakene virke, mener hun.

Sykefravær og livsfasepolitikk

Forbundslederen nevner flere områder hun forventer det settes inn tiltak på, blant annet:

• Sykefravær og livsfasepolitikk, slik at man sikrer at folk blir værende i jobb.
• Tiltak innen boligpolitikk
• Forebygging og folkehelse
• Utenforskap og inkludering
• Samt de seks overordnede punktene NSF foreslo i sin langtidsplan for helse

– Dessuten bør de ha beregnet en finansieringsstruktur rundt tiltakene, slik at det som foreslås faktisk blir gjennomført. Hvis ikke tiltakene blir god nok, eller det ikke bevilges nok penger til dette, vil vi få denne «highwayen» til todelt helsetjeneste jeg har snakket om mange ganger, sier Larsen, og tenker på at de med god råd kjøper seg helsetjenester gjennom det private.

– Da ødelegges det Norge vi kjenner i dag, med tillit, trygghet og villighet til å betale skatt. Mye av det vi liker med Norge i dag, kommer av at vi har en sterk offentlig helsetjeneste, mener forbundslederen.

Øke produktivitet og ressursutnyttelse

Regjeringen har skrevet i «Plan for Norge» at Helsepersonellplan 2040 også skal ha «tiltak for å øke produktiviteten og øke ressursutnyttelsen i helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil legge til rette for et taktskifte i investeringer i kunstig intelligens, teknologi og medisinskteknisk utstyr i sykehusene».

– Det høres ut som om det kan bli mer slitsomt å være sykepleier fremover?

– Det må vi jo passe på at det ikke blir. Men hvis det finnes muligheter gjennom teknologi og ansvars- og oppgavedeling, må vi bruke dem. Her finnes det ikke én stor løsning, men mange små og store tiltak som må til.

Det blir færre heltidsstillinger

I 2024 var 31 prosent av de utlyste helsefagarbeiderstillingene i kommunene heltid. Av nesten 16.000 utlyste helsefagarbeiderstillinger i 2025 er bare 26 prosent lyst ut i heltid, viser Deltas heltidsmonitor, som måler stillingsutlysningene månedlig.

– Vi ser samme utvikling for sykepleierstillinger på vårt heltidsbarometer. Det går feil vei. Men det er ikke bare å øke alle til heltid, for mange av deltidsstillingene er assistenter og da gjør du noe med kompetansesammensetningen. Det må tilføres flere stillinger, ellers blir det flere assistenter og færre helsefagarbeidere og sykepleiere.

– Må evalueres

Helsepersonellplanen 2040 skal ut på en bred høringsrunde og skal til slutt vedtas av Stortinget før jul i år.

– Jeg håper den vil bety noe positivt for sykepleierne, ellers har regjeringen feila. Hovedpoenget er jo å klare å beholde kompetansen, da vil vi også klare å rekruttere. Hvis planen ikke har gode tiltak på å beholde, er det fallitt.

– Hva vil NSF gjøre hvis det er store mangler i planen?

– Da vil vi gjøre det samme som før: Vi har lobba og jobba denne planen frem gjennom møtevirksomhet og overlevering av kunnskapsbaserte data over flere år, forsikrer Larsen.

Hun legger til at planen bør evalueres med jevne mellomrom og justeres etter hva som fungerer og ikke fungerer og etter det som til enhver tid er utfordringsbildet.

– For tida her er faktisk en faktor. Krisa er her nå, dette er ikke noe som kommer, men som forverres hvis vi ikke får gjort de riktige grepene.