Effektivitet betyr at én sykepleier gjør jobben til fire, mens fire konsulenter analyserer hvorfor hun er sykmeldt
Reformer, markedslogikk og byråkrati har flyttet makt bort fra fagfolkene. Nå risikerer vi å miste menneskene som får helsevesenet til å fungere.
Jeg skriver dette kåseriet fordi jeg er fascinert av hvor mye man kan reformere et system før det til slutt reformerer seg selv ut av eksistens.
Det er vanskelig å ikke bli personlig engasjert når man ser hva som har skjedd med helsevesenet de siste tiårene. Et system bygget rundt fagfolk, nærhet og tillit er gradvis blitt til en administrativ hinderløype der mennesker med stoppeklokke og Excel-ark har fått stadig større innflytelse over mennesker med stetoskop og nattevakter.
Det provoserer ikke at alt ikke er perfekt – det har det aldri vært – men følelsen av at de som står i møkka – helsepersonell og pasienter – blir stadig mindre lyttet til av dem som tegner organisasjonskartene.
Helsepersonell blir ikke lyttet til
Mens sykepleiere løper maraton mellom underbemannede vakter, sitter andre i møterom og diskuterer «optimalisering av pasientstrømmer», som om eldre med lungebetennelse er containere på vei til Rotterdam.
Kåseriet skrives ikke fordi satire løser problemer, men fordi humor noen ganger er den siste forsvarsmekanismen før man begynner å skrike i et personalmøte.
På 1990-tallet hadde vi et helsevesen. Litt slitent, litt tregt, litt kaffegrått i kantene, men det fungerte stort sett etter hensikten. Folk ble behandlet. Sykepleiere sprang beina av seg, leger bannet over journalsystemer bestående av perm og kulepenn, og pasientene kunne være trygge på én ting:
Ingen i korridoren brukte ordet «leveransemodell».
Så kom reformene.
Reformene gjør pasienter til produksjon
I Norge elsker vi reformer omtrent slik enkelte elsker sexleketøy: Jo dyrere og mer kompliserte de er, desto mindre tør noen innrømme at de ikke virker.
Plutselig skulle helsevesenet drives som butikk. Ikke fordi noen så et akutt behov, men fordi en konsulent med slips og PowerPoint hadde lest en amerikansk bok om effektivisering på Gardermoen.
Dermed fikk vi foretaksreformen – et imponerende eksempel på hvordan man kan pakke en offentlig tjeneste inn i så mye administrativ plast at ingen lenger vet hvem som faktisk bestemmer.
Sykehusene ble ikke lenger ledet. De ble «styrt». Av direktører, kommunikasjonsdirektører, strategidirektører og omstillingsdirektører. Det eneste man etter hvert ikke hadde råd til, var folk som kunne sette veneflon uten å google det først.
Foretaksmodellen flytter makten bort fra fagfolk
Foretaksmodellen fikk helse til å høres ut som shipping. Pasienter ble «brukere». Behandling ble «produksjon». Og dersom en kirurg brukte tid på å snakke med pasienten, kunne det påvirke gjennomstrømmingen negativt.
Effektivitet, skjønner du.
Det er et nydelig ord.
Effektivitet betyr at én sykepleier gjør jobben til fire, mens fire konsulenter analyserer hvorfor hun er sykmeldt.
Når reformene feiler, henter man naturligvis inn de samme menneskene som designet katastrofen første gang. I norsk helsepolitikk finnes det ingen fallhøyde. Bare sirkulasjon.
En direktør som la ned fødeavdelingen i går, leder ekspertutvalget som skal styrke nærhet til pasientene i morgen. En tidligere helseminister som innførte New Public Management, blir senere seniorrådgiver i et konsulentselskap som fakturerer staten for å forklare hvorfor New Public Management ikke fungerer optimalt.
Det er som å se pyromaner bli branninspektører.
Politikerne svarer med nye slagord
Samtidig står helsepersonellet igjen ute på gulvet som en menneskelig støtdemper for politisk feighet. De løper fortere hvert år, med færre kolleger, dårligere tid og stadig flere skjemaer som må fylles ut for å dokumentere at de ikke har tid.
Før het det omsorg. Nå heter det pasientflyt.
I stedet for å snakke om underbemanning, eldrebølgen, byråkratieksplosjonen og privatiseringspresset får vi nye utvalg, nye rapporter og nye slagord.
«Pasienten i sentrum» er et av dem, noe som er imponerende med tanke på at pasienten ofte sitter alene på gangen og venter på en ledig seng.
Politikerne sier at vi må tørre å tenke nytt. Det har de gjort i 30 år. Problemet er bare at ingen tør å tenke riktig.
For helsevesenet var aldri ment å være et marked. Syke mennesker er dårlige kunder. De shopper ikke rundt med brukeranmeldelser mens de har hjerteinfarkt.
Helsearbeidere holder systemet oppe
Midt oppi dette står den norske helsearbeideren. Med kaffekoppen i hånden, en dobbeltvakt bak seg og enda en omorganisering foran seg. Et menneske som valgte yrket for å hjelpe andre, men som nå bruker halve arbeidsdagen på å dokumentere at hjelpen teknisk sett har funnet sted.
Likevel møter de opp. Hver eneste dag. Ikke på grunn av reformene, men på tross av dem.
Men staheten er ikke uendelig. Til slutt kommer et punkt hvor selv de mest lojale blir slitne av å stå i et system der toppledelsen snakker om robuste strukturer, mens ansatte knapt rekker å gå på do mellom vaktskiftene.
Og kanskje er det den største tragedien.
Ikke at ventelistene vokser.
Ikke at nye organisasjonskart presenteres som ny politikk.
Men at vi holder på å miste menneskene som fikk helsevesenet til å fungere i utgangspunktet.
For et sykehus er ikke et konsern. En pasient er ikke en produksjonsenhet. Og omsorg kan ikke måles i kvartalsrapporter, uansett hvor mange konsulenter som prøver.
Men kanskje neste reform blir den som løser alt.
Det er i hvert fall det de samme menneskene har fortalt oss siden 1993.
57 Kommentarer
Lena
,Den beste oppsummering av helsevesenets organisering av helsetjenester i nåværende tid!!!
Janicke Solemdal
,Spot on👊
Torill B.E.Rosøy
,Jeg stiller mange spørsmål,men jeg har merket
meg at når menn kommer inn som ledere forverrer det meste seg. Jeg tror rett og slett
menn ikke har dette med omsorg og komunikkasjon inne i seg. I tillegg tror jeg mange mangler den praktiske biten.
Teori å hva som fungerer går ikke hånd i hånd.
Menn er mer : Dette fikser vi, som å reparere
en bil.
Monica
,Har bevisst valgt mannlig leder de ti siste årene av min karriere.
Kvinner leder med følelser og behandler arbeidsplassen sin som en plass man samler lag og holder hoff.
Men har hverken lyst eller tid til slik fortsillelse, fordi de er på jobb for å jobbe, ikke for å treffe nye venner.
Særlig, i det kommunale systemet.
Alle disse evinnelige kvinnelige mellomlederne som skal holde møter der en mail kunne gjort større nytte.
Alt annet enn å hive på seg en uniform og brette opp armene når det mangler personell.
Har ALDRI opplevd at en mannlig leder motsatte seg å bistå kolleger.
Men damene er ramme på det.
Alt er relativt.
Helt enig Anita 🙏
Sigmund
,Da har du desverre ikke sett mye av helsenorge!
Jeg må si meg helt uenig etter å stort sett hatt bare kvinnelige sjefer så er de akkurat like dårlige (eller gode) som menn er min erfaring. Spesielt mellomledere får ikke gjort store forskjellen uansett om tissen deres peker utover eller innover så spar oss for dine gammeldagse fordommer.
Anita
,Veldig godt skrevet og ja, det er så gjenkjennelig.🌸
Jeg snakker med flere sykepleiere som hopper av dette rotteracet. Det gjelder ikke bare de som har stått i yrket lenge også nyutdannede sykepleiere er allerede sykmeldte og vil bort. Flere forteller at de vurderer å omskolere seg eller finne helt andre retninger, fordi de ikke orker å stå på gulvet under dagens forhold. Trist og det bør virkelig ta tak i dette effektivitetssystemet, som ikke funker i praksis, det er jo snakk om mennesker dette her...
Stein vyrje
,Her treffer du spikeren på hodet. Dette er faktisk tilfelle i vårt overbyråkratiske og inneffektive arbeidsliv i Norge 2026. Gjelder for hele offentlig sektor.
Edel Aglen
,Lyttet til ??? Vi står fremdeles med lua i hånda og beklager?? Ovenfor ledelsen som sier dårlig planlegging? Ovenfor våre kollegaer fordi vi ikke fikk gjort alt som er forventet i løpet av vakta?? Ikke minst ovenfor pasienten: jeg kommer snart? Unnskyld at jeg blei litt sein, har du venta lenge?
Når en kollega ber om hjelp sier du aldri nei!! Aldri.
Eg etterlyse PLEIEBRØLET.
Etter 40 år i yrket takker jeg snart for meg, har ennå masse å gi og trener mye. Likevel ønsker jeg sjelefred og gode dager .. snart.
Ingrid Opheim
,Så enig, 40 år men dårlig økonomi, underbemanning, stadig flere oppgaver og konstant dårlig samvittighet er nå NOK.
Torhild Veiby
,Jeg kan etter 46 år i helseforetak vært mer enig.
Det er skammelig å behandle sykepleiere og helsefagarbeidere slik som i dag.
Kyrre Sæther
,Sykehusene har blitt syke. Helseforetaksreformen ble til strupetak på de ansatte. Sykepleiere som hjelper andre må nå i større grad hjelpe seg selv for å overleve i et sykt hus. Var det meningen?
Bente Hestnes Posejpal
,Så bra skrevet, trist, men sann lesning. De fine ordene fungerer best på papir, de fungerer ikke i praksis.
"Kari Nordmann"
,"Midt oppi dette står den norske helsearbeideren. Med kaffekoppen i hånden, en dobbeltvakt bak seg og enda en omorganisering foran seg." Kaffen, inkludert koppen, har de betalt for selv. Deler av uniformen er betalt på egen regning og utenfor står bilen parkert på en parkeringsplass for alle ansatte og publikum som de forøvrig også betaler for selv. De sin egen kropp sliter nå med flere kroniske skavanker grunnet en høyt belastende jobb, men til tross for at de har fått med seg NAV, fagforening og egen fastlege på laget om at for å ikke bli nødt til å bytte yrke så bør de enkleste tilrettelegginger trees i kraft så driftes arbeidsplassen slik at det kun er mulig for tilrettelegging i maks 14 dager.
Ingunn Hoel
,Så bra skrevet, godt illustrert. Det beste jeg har lest tilnå.
Sissel ludviksen
,Inn og fort ut !! Så inn igjen. Hva som skjer i mellomtida er ikke så farlig - bare gjennomstrømninga er der og " alle" ser flyten...
Synøve zMinde
,Dette er virkligheten,svært godt beskrevet!!
Er det mulig å endre noe på byråkratiet og åpne øynene til de som styrer skuta ,før vi grunnstøter!
Karin Williamsen
,Dette traff virkelig blink. Glimrende skrevet.
Kari
,Dessverre en god beskrivelse av dagens helsevesen!
Mette Grov Oskarsen
,Utrolig bra oppsumert og skrevet !
Nina
,Mens makt, ressurser og beslutninger gradvis er flyttet bort fra fagfolkene, har sykepleiere stått i konsekvensene hver eneste dag. Tillitsvalgte kan kjempe lokalt, men dette er et nasjonalt og politisk systemproblem. Dette skulle NSF tatt opp for lenge siden , men det er ingen som har noen innflytelse på dette systemet .
Helge Heimark
,Slips og dressfolka bør engasjere seg i obligasjoner og trading o.l men langt borte fra helsestyre og organisering. Vi ser dette stadig vekk i politikken; svært god lønn, gullkantet pensjonsavtale og mange goder. Disse skal bestemme hvordan helsenorge sine arbeidere skal utføre sin arbeidshjelp til syke pasienter. Sett inn praktisk rettede helsearbeidere av forskjellige profesjoner i styre og stell. Folk som vet hvordan viktig praktisk helsehjelp fungerer.
Vigdis
,Fornøyelig lesing og godt oppsummering av norsk helsevesen i utvikling.
Send den til Helseministeren da!!
Hilsen en sliten sykepleier som sendte innskriv til forrige helseminister i sin tid (fikk svar etter 6 måneder)
Monica
,Det er bare trist å se på dette førerløse toget som dundrer avgårde.
Siden 1993 har "reformen" bestått av å dehumanisere mennesker med ulike hjelpebehov.
For vi må ikke glemme norsk handikapforbund sine ord om Trondheim kommune der tittelen på artikkelen var "Trondheim kommune bedriver tallmagi"
hvor kommunens konsulenter betegnet pasientene vi skal gi omsorg som BIOMASSE når de i sin o store klokskap hadde funnet ut at å løpe etter pasienter med stoppeklokke, slik at tid til de GODE MØTENE OG SAMTALENE plutselig ble et umulig regnestykke som ALDRI ville gå opp, DET alene ville få "effektiviteten" opp(altså tid til omsorg) ble en saga blott ved et aldri så lite pennestrøk.
Nå lurer de på hvorfor vi som valgte helsearbeid rømmer yrket!?
Jeg spør heller meg selv hvordan i huleste vi holdt ut så lenge som vi gjorde (jeg kastet inn mitt håndkle i 2020)
Ære være!
Sier nå jeg, ære være dere som har holdt ut til nå.
Det er ingen skam å snu, dere har selv familier som trenger dere og som FAKTISK setter pris på jobben dere gjør, hver morgen, hver dag, hver kveld, hver natt året rundt.
Jeg tar av meg hatten og sier vel blåst.
Dere har lov til å tenke på egen helse nå.
Det vil ikke komme noen endring før helsepersonell selv TØR å være endringen.
Se på Island!
The blue flu, funker det å.
Var kun 4 timer der ALLE la ned arbeidet som skulle til, men for at DET skal funke her må alle "snille piker" forstå at en 4timers streik er ikke noe vi gjør MOT pasientene, det er noe man gjør FOR, nettopp pasientene og seg selv.
Må det egentlig bli verre før det blir bedre nå.... jeg frykter dessverre det.
Annie
,Spot on! Dessverre
Arild Pedersen
,Det mest tåpelige jeg har lest hittil. Helsevesenet må endres pga eldrebølgen, bedre medisiner, teknologi mm. Den enkelte helsearbeider klarer ikke dette alene.
Monica
,Hvis dette høres tåpelig ut, så er du nok så heldig å jobbe en plass hvor de ikke har dratt frem sparekniven ennå.... Eller kan jeg tippe på at du er mellomleder selv kanskje. Hørtes så kjent ut det der "argumentet" ditt.
Hvordan, tenker DU at endringene skal gjennomføres da? 🙂
Det skal ikke skje via rettferdig lønn for arbeidet, eller nok hender på jobb tydeligvis.
Så hvordan skal man håndtere den brøken som om noen år har langt flere eldre og syke enn arbeidsføre mennesker.
Pliktarbeid??
Hvilket insentiv skal forhindre flukten fra helsevesenet?
Skal vi kanskje bare lite på assistenter uten ansiennitet og kompetanse som innhentes fra "hvorsomhelst", i ren panikk og nå skal vedkommende dekke opp for den kompetansen som en spl/hefa har....
Er det ikke DETTE som har satt oss i sjakk hittil, en slik tankegang.
Bare nysgjerrig på hva du mener er så tåpelig? 🙂
E.H.
,Det du skriver er helt feil!
Takket være gaver fra private gavmilde milliardærer med ett hjerte av gull, har vi utviklet via forskning, avanserte utredningsmetoder og behandlinger, og en unik kompetanse, det offentlige ALDRI hadde gitt oss på gulvet muligheten til. For i det offentlige sløses pengene i administrasjonen og toppledelsen.
På gulvet jobber fagfolk i team, der det hjelper lite hvis man da ikke forstår hva man skal gjøre mht. alt fra komplikasjoner, tiltak, observasjoner osv., slik at pasientens behandling blir vellykket.
Når det er sagt, er det ikke meningen at mennesker skal leve evig, og den realismen bør alle ta inn over seg. I noen tilfeller kan ikke selv den beste behandlingen overgå vår biologiske klokke. Noen ganger medfører da behandlingen mer lidelse enn det gavner, desverre.
Mht. til eldrebølgen, vil vi i 2040 se en krise i helsevesenet, der det ikke bare er flere hender vi trenger, MEN også flere kompetente hender, pga flere eldre enn det vi har folk nok til å ta vare på.
Eller mener du det bare er å plukke hvem som helst rett fra gata?!
Jeg vet ikke når du jobbet i helsevesenet, eller hvor du jobbet. Men det høres ut som du har vært pensjonist lenge.
Poenget du har misset her er jo at man heller ikke klarer det UTEN den enkelte helsearbeider på gulvet...eller tror du vi får roboter til det også kanskje, litt som støvsugerrobot, gressklipperrobot, og venflonrobot og omsorgsrobot kanskje ? 🤔
Marit
,Veldig godt skrevet, helt enig!
E. H.
,Kunne ikke sagt meg mer enig her!
Vi har en administrasjon og toppledelse som ikke lytter til oss på gulvet.
Hvor mye koster det i kroner og tap av verdifull kompetanse på gulvet, med all denne meningsløse omorganiseringen, år ut og år inn?!
Atter en gang meningsløs omorganisering på vårt sykehus. Bare i vår avdeling, slutter 5 sykepleiere med unik kompetanse, fordi de ikke orker mer.
Hvor mange år og kroner koster det helseforetak å bygge opp slik kompetanse!?
Man blir egentlig oppgitt over den manglende evnen til innsikt både de på toppen og helseministeren har.
Helseforetak er ikke en fabrikk med profitterende forretningsvirksomhet!
Vi jobber med alvorlig, kritisk syke mennesker, der omsorg i behandlingen er bud #1!
Skammelig hvordan helseforetak styres kynisk og respektløst i dag!
Man kan ikke forvente at verdifull, unikt personell på gulvet holder ut å jobbe under slike forhold.
Tordis
,Denne realitetsorientering MÅ ut i landets aviser!!
Såå godt beskrevet👍👍
Marit Langeland
,Dette er en veldig god oppsummering av det jeg opplever har skjedd i drift av sykehus de siste årene etter at det ble helseforetak.
Det beste jeg har lest til nå.
K
,Flott skrevet!
Cathrine
,Veldig bra skrevet! Topptungt helsevesen hvor ledere og alskens rådgivere og konsulenter beriker seg selv og «vennene» sine i hvert lønnsoppgjør, mens vi som jobber pasientnært sitter igjen med smuler…
Bodil
,Eg kjende meg att i mykje av kåseriet. Eg har sjølv vore sjukepleiar i klinikken i mange år, og eg veit korleis det er å gå heim frå ei vakt med kjensla av ikkje å ha strekt til, sjølv om ein har gjort alt ein kunne.
Samtidig kjende eg meg litt treft av skildringa av «konsulentane».
I dag arbeider eg med kvalitets- og pasienttryggleiksarbeid i eit helseføretak. Eg sit meir ved eit skrivebord enn ved ei pasientseng. Likevel er målet mitt det same som då eg gjekk i uniform: å gjere helsetenesta tryggare for pasientane og betre for dei som arbeider der.
For meg var dette ikkje eit val fordi eg ville bort frå pasientane. Livet endra seg. Med delt omsorg for to barn, der eitt av barna trong tett oppfølging over tid, vart det vanskeleg å kombinere familielivet med turnus og den uforutsigbare kvardagen i klinikken. Ei stilling «bak kulissane» gjorde at eg kunne halde fram i sjukepleiaryrket, i staden for å forlate det. Eg veit at eg ikkje er åleine om den historia.
Vi behandlar alvorlege hendingar, analyserer kvifor feil skjer, arbeider med legemiddeltryggleik, samhandling og systemforbetring. Det meste av dette arbeidet er usynleg når ein står på sengepost. Det er kanskje slik det må vere. Men når arbeidet fungerer, kan det hindre at dei same feila skjer igjen.
Det betyr ikkje at kritikken i kåseriet er feil. Mange tilsette opplever eit stort press, underbemanning og for lite tid til pasientane. Den frustrasjonen må vi ta på alvor.
Samtidig håpar eg vi unngår å setje «golvet» og «administrasjonen» opp mot kvarandre. Dei fleste av oss som arbeider med kvalitet og pasienttryggleik er også sjukepleiarar, og mange kjem rett frå klinikken. Vi har ikkje slutta å bry oss om kvardagen på sengepost. Tvert imot er det nettopp den som er grunnen til at vi gjer denne jobben.
Helsevesenet treng fleire hender rundt pasienten. Men det treng også menneske som arbeider systematisk for å gjere kvardagen tryggare, enklare og meir føreseieleg for dei som står i den kvar dag.
Vi kjem ikkje vidare dersom vi byrjar å sjå på kvarandre som motpartar. Dei beste løysingane blir til når erfaringane frå golvet og systemarbeidet får møtast med gjensidig respekt.
Frode Noss
,Glimrende innlegg om meningsløs reformering og tåpelige rutiner som aldri hjelper på effektivisering. Slik har også skolevesenet blitt herjet med.
Arne Snildal
,Sylskarpt og spot on👍
Siw Hagen
,Her traff du virkelig spikeren på hodet.Det og være pasient er også nå så krevende at man må være frisk nok til og få helsehjelp.Hvordan kunne værdens rikeste land skaffe helseproblemer at ingen samahandler mere.Pasienter må også være sekritærer uansett form.Kan virkelig ikke et politisk parti være så ærlig og svare oss alle skattebetalere.Nå har fryklig mye innen helse feilet??Oppgitt,sliten pasient som lider med legene og sykepleierne
Åse Bjarthild Høiby
,Veldig godt sagt , slik oppleves det. Jeg husker tiden før og etter foretaksmodellene.
Veldig godt skrevet!! 👏👏👏 kan gjelde andre fagområder også som "må" og "skal" reformeres etter at dyre eksterne konsulenter har konkludert som nødvenig... Alt for mange eksterne konsulenter og eksperter lever godt på denne måten.
Jane
,Godt skrevet, jeg sitter igjen med spørsmål om det er et innlegg bare til "sykepleien". Det hadde passet mer som førstesidestoff i store aviser og som debatt på TV. Vi som jobber på gulvet vet jo dette fra før, vi kan vel synkront si oss enige om dette. De er de som ikke har sin hverdag i tett kontakt med pasienten som IKKE har evne til å skjønne. Men en dag kan de bli pasient, da får de kanskje føle på NPM. Arild P virker på meg som om han ikke har tatt inn over seg hva som skjer her. Mulig jeg tar feil, men det manglet gode argumenter.
Oljepengene ser ikke ut til å redde helsesektoren hvertfall, milliardene sendes ut som hjelp til andre land. Nå trenger vi de selv faktisk, det er snart ikke kommuner igjen i dette landet som ikke allerede er på den såkalte robek lista, eller veldig nær, og da kutter de i helse, som artikkelen beskriver "og de spør hvorfor helsearbeidere blir sykemeldte". Hvor er IQ'en?
Liv Stovrland
,Helsevesenet er dessverre ikke det eneste reform-utsatte stedet her! Enig i at «noen» elsker reformer, og de vil ha dem gjennom fortere enn svint, uten å ha tid til å spør (eller høre på) fotfolket - som må gjennomføre reformene…
Dette var en betimelig betraktning fra Kenneth Ledang, fokus på dette!! La folk gjøre jobbene, bruk mindre tid og penger på konsulenter!
Arne Fagerlie
,Det er sagt av en klok person:
Mens reformene gjennomføres tar virkeligheten seg til!
Vi trenger ikke flere offentlige utredninger, forskning eller Stortingsmeldinger for å gjøre helsevesenet til pasientens beste.
Vi har kunnskapen som trengs. Det mangler kun politisk evne og vilje til å bygge helsevesenet på pasientens og helseprofesjonenes premisser.
Og kanskje trenger vi bare å kutte innkjøp av et par jagerfly eller noen hundre missiler for å få helsevesenet på beina?
Torill Hveding
,❤️
Er det noe rart at syste.et ikke funger? Du har truffet spikeren rett på hodet.
Så enig i det du skriver.
Skrivebordsryttere og dess like som ikke aner hva og hvordan ting fungerer i praksis.
Det spiller jo ingen rolle så lenge det fungerer i en harddisk, enten det er i en pc eller deres egen tanke. Dette er slikt som gjorde at ordet/uttrykket molbo ble oppfunnet.
Det er der det passer, for det er totalt molbo å sette systemet på hodet slik de har gjort.
Og nå kan jo til og med legene risikere å måtte betale om det blir som de vil. Ingen utskriving av sykemeldinger. Spesielt ikke 100%
Galskap satt i system......
Arlene Syvert
,Artikkelen er kjempe bra skrevet. Kjenner meg godt igjen.
Pasienter blir ikke sett på som mennesker som trenger omsorg lenger, men som et objekt i er rom. Sykepleierne får ingen respekt. Får ikke tid til å spise ta noe å drikke,og ikke minst ta en do pause.
Kristin
,Meget godt skrevet. Men hvordan hadde det vært i dag hvis hjelpepleiere kunne ha fortsatt med alle sine hender? Mange av dem ble avskjediget fordi de ikke kunne skifte ut ringer eller sette f.eks injeksjoner med insulin trukket opp av en sykepleier. Hjelpepleierne måtte se seg om etter jobb på sykehjem. Ikke på sykehusene. Det meste ble feil under reformasjonen. Sykepleierne ville gjerne ha mere ansvar og det fikk de.
Tenk om alle kunne samarbeide istede for å sabotere. Jeg synes synd på sykepleierne, men de har fightet for å få det slik som det er i dag. Forbundet stod på., men alle brikker i maskineri er like viktige! Å ta 3-5 minutters samtale med en i sykesengen som er engstelig eller har smerter kan spare en for mange skritt gjennom dagen. Det er det ikke tid til i dag. Men vi får håpe den neste reformen ser det klarere og håndterer det anderledes!
Anne Karin Rydningen
,Legene er også overarbeidet, de sitter med hele ansvaret og skal ta beslutninger på svært kort tid. Alle forventer høy faglighet, at legen er tilgjengelig og tenker kreativt for å tilby best mulig utredning og behandling. Antall pasienter pr. lege /pleiere, må reduseres for å holde kvaliteten oppe.
Bjørn Hovde
,Med berre nokre få ordendringar kunne heile debattinnlegget/kåseriet vore overført på tilhøva i norsk skule.