TIPS OSS  Har du en rørende eller opprørende historie å fortelle fra ditt møte med helsevesenet? Send den til oss på e-post.

Det er nesten ingen ende på skrytet sykepleiere får i en ny spørreundersøkelse Kantar Media har gjennomført på oppdrag fra Sykepleien.

«Sykepleierne har vært omsorgsfulle, forklarende og profesjonelle.»

«Sykepleierne gjør en fantastisk god jobb!»

«Sykepleiere er alltid hyggelige og gjør sitt beste.»

Drøyt 900 personer som har opplevd eller hatt begrunnet mistanke om alvorlig sykdom, har deltatt i undersøkelsen.

Det store flertallet opplever å bli godt ivaretatt av norsk helsevesen når det virkelig gjelder. Særlig sykepleiere får mye skryt.

Kun én prosent synes kommunikasjonen med sykepleiere har vært «svært dårlig», mens 44 prosent beskriver den som «svært god».

Kommunikasjonen med helsetjenestene samlet sett får tommel opp av totalt 85 prosent av alle deltakere i undersøkelsen.

Omtrent like mange har følt seg trygge og ivaretatt underveis i sykdomsforløpet.

«Kunne ikke hatt det bedre»

Mange utdyper i fritekstsvar hva de har vært fornøyde med.

«Veldig fornøyd med både sykepleiere og leger i vårt utmerkede offentlige helsevesen», skriver en.

En annen beskriver opplevelsene sine slik: «Under hele innleggelsen på sykehuset var det som jeg var omgitt av en flokk hjelpende engler. De var omsorgsfulle og hjelpsomme alle sammen. Kunne ikke hatt det bedre.»

«Norsk helsevesen, til tross for enkelthendelser, er på topp i verden», mener en tredje. 

Høyere tempo

Om du ikke er fornøyd med tjenestene du har fått fra helsevesenet eller er usikker på hva du faktisk har krav på, kan du kontakte pasient- og brukerombudet i ditt fylke. 

Nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud, Jannicke Bruvik, er ikke spesielt overrasket over at såpass mange gir tommel opp.

– Vi hører naturlig nok mest fra de som er misfornøyde, men flere undersøkelser viser at de aller fleste i Norge er fornøyde med helsetjenestene de mottar, sier hun til Sykepleien.

Samtidig understreker Bruvik at tjenestene har endret seg mye og at et stadig høyere tempo, nok kan bidra til mer frustrasjon.

– Tidligere kunne man ligge to uker på sykehuset etter en fødsel, mens man nå ofte reiser hjem samme dag. Også etter større operasjoner skrives pasienter skrives ut mye raskere enn før.

Bruvik mener dette gjør at mange opplever å få mindre informasjon.

– Pasientene er ofte sykere og mer reduserte mens de er innlagt. Det kan gjøre det vanskeligere å ta imot og bearbeide informasjon, selv om den rent formelt blir formidlet.

Aldersforskjeller

Selv om det store flertallet i spørreundersøkelsen gir helsevesenet tommel opp, er én gruppe langt mindre fornøyde enn andre, nemlig de yngre.

Om dette skyldes selve tjenestene de har mottatt, eller forventningene til dem, sier ikke undersøkelsen noe om.

Uansett, mens kun 7 prosent av pasienter over 60 år oppga at de i liten eller ingen grad kjente seg trygge og ivaretatt, var det tilsvarende for voksne under 30 år hele 44 prosent.

Andelen misfornøyde var altså mer enn seks ganger så stor blant de yngre pasientene.

Også i vurderingen av kommunikasjonen med helsetjenestene, utmerker yngre pasienter seg ved å være lang mindre fornøyd enn de eldre.

Andre forventninger og utfordringer

Pasient- og brukerombud, Jannicke Bruvik, ser flere mulige årsaker til at yngre pasienter oftere er misfornøyde.

– De unge er ofte veldig vant til å finne informasjon selv på nett. Jo mer informasjonssøkende man er, desto høyere forventninger får man. Dermed øker også risikoen for å bli misfornøyd.

Bruvik tror også generasjonenes ulike livssituasjoner og utfordringer kan påvirke hvordan man opplever helsetjenestene.

– Yngre kan ha store økonomiske forpliktelser, ansvar for barn og en livssituasjon der alvorlig sykdom får konsekvenser for flere enn dem selv, påpeker hun.

– Eldre har kanskje levd lengre med sykdom, avfunnet seg mer med sine helseutfordringer og opplever ikke et like stort behov for informasjon. De kan også ha større tendens til å stole på den informasjonen de får fra helsepersonell uten at det har behov for å kvalitetssikre den.

Systemet, ikke menneskene

Gjennom fritekstsvarene trer det frem et tydeligere bilde av situasjonen.

Selv om enkelte pasienter har hatt dårlige opplevelser med helsepersonell, rettes kritiske kommentarer gjerne mot systemet, organisering og bemanning.

«Som oftest møter jeg hyggelige sykepleiere, men hele helsesystemet i det offentlige er ekstremt dårlig», mener en.

«Mest negativt at det sendes ut innkalling til nye skremmende undersøkelser uten å forklare bakgrunn og at det sendes ut dårlige testresultater på brev i posten», skriver en annen.

«Merkelig at det ikke er bedre kommunikasjon mellom lokalt sykehus og sentralt sykehus», synes en tredje.

Best «på innsiden»

En tendens ser ellers ut til å være at helsevesenet fungerer best for pasienter som er diagnostisert og inne i et definert forløp relatert til for eksempel kreft, planlagte operasjoner og akutte hendelser.

Mer utfordrende er det for dem som har diffuse symptomer, uavklarte diagnoser eller har avsluttet en behandling.

En av dem som har svart på undersøkelsen skriver for eksempel: «Skulle ønske det kunne vært bedre oppfølgning etter endt sykdomsforløp for å forhindre tilbakefall.»

«Jeg hadde en undersøkelse [...] hvor hun ikke fant noe som var galt, men skulle drøfte med kollegaer og så ta kontakt senere, men jeg ble aldri kontaktet», forteller en annen.

«Jeg har flere kroniske tilstander, og utredning og behandling av dem har vært mye mer krevende enn nødvendig på grunn av de jeg har møtt på veien», skriver en tredje.

Behov for et holdepunkt

Disse funnene oppleves veldig gjenkjennelig for pasient- og brukerombud Jannicke Bruvik.

– Mange som kontakter oss, savner et holdepunkt og noen å forholde seg til, forteller hun.

– Å stå i en situasjon der man vet at noe er galt, men ikke hva det er, eller hvordan det skal behandles, skaper stor usikkerhet – og dermed også misnøye. Det å få en konkret diagnose oppleves ofte som en lettelse, selv om diagnosen er alvorlig.

Bruvik skulle gjerne sett at pasienter uten avklart diagnose og med mer diffuse symptomer ble bedre ivaretatt av spesialisthelsetjenesten.

– Om en utredning ikke konkluderer med noe konkret, blir man gjerne vist tilbake til fastlegen, som heller ikke kan gi noen beroligende svar, sier hun.

– For mange tror jeg det kunne vært nyttig å ha et fast kontaktpunkt i spesialisthelsetjenesten som anerkjenner behovet ditt og følger deg opp. 

Ifølge Bruvik opplever mange pasienter å bli avvist av spesialisthelsetjenesten eller kommunen, uten å få tilstrekkelig begrunnelse.

– For mange er det avgjørende å forstå hvorfor de har fått avslag. Når begrunnelsen mangler eller er uklar, blir det vanskeligere å akseptere avgjørelsen.