Natt til søndag 30. mars stilles klokken en time fram, fra kl. 2:00 til kl. 3:00, og vi går fra normaltid til sommertid.

I 2018 foreslo Europakommisjonen å avskaffe ordningen med å stille klokken to ganger i året. I 2019 stemte EU-kommisjonene ja til å avskaffe ordningen fra 2021. Europaparlamentet stemte over forslaget i 2020, hvor forslaget gikk gjennom. Men så stoppet covid-19-pandemien nye behandlinger av forslaget. Deretter fulgte krigen i Ukraina og energikrise i Europa.

Europaparlamentet ba i 2021 Rådet for den Europeiske Union, som består av EUs medlemsland, om å få fortgang i arbeidet. Saken er fortsatt til behandling hos Rådet for den Europeiske Union.

Det er uklart når EU vil konkludere i saken. Dersom forslaget vedtas, vil EU-landene måtte ta avgjørelsen om de vil velge sommertid som ny normaltid, eller om de vil beholde normaltid (vintertid) hele året. Norge må eventuelt også ta stilling til spørsmålet.

DPS-ene i Vestre Viken HF har tilbud om eBehandling for sine pasienter innen angst og depresjon, de to største diagnosegruppene i psykisk helsevern. Dette tilbudet har de hatt siden 2021 men høsten 2024 ble behandlingen tilgjengelig på ny plattform med bedre brukervennlighet.

Tilbudet om eBehandling er kunnskapsbasert og veldokumentert, og kan gjennomføres uten store krav til dataferdigheter eller andre forkunnskaper, skriver helseforetaket selv. Behandlingen er nettbasert med støtte fra behandler.

(NTB) En pasient i Michigan døde av rabies etter å ha fått smitten via et donororgan, opplyser helsedepartementet i den amerikanske delstaten.

Pasienten fikk operert inn donororganet i desember og døde i januar, sier talsperson Lynn Sutfin i departementet. En gransking har konkludert med at pasienten ble smittet av rabies fra organet som ble operert inn.

(NTB) USAs helseminister Robert F. Kennedy Jr. kunngjør planer om å fjerne 20 000 ansatte i helsedepartementet og et mål om å rette fokuset mot kroniske sykdommer.

Medregnet tidlig pensjon og sluttpakker skal arbeidsstokken gå ned fra 82 000 til 62 000 personer, ifølge en uttalelse fra Kennedy. Det er beregnet å spare inn 1,8 milliarder dollar årlig, en brøkdel av budsjettet på 1,8 billioner dollar.

– Vi kutter ikke bare i byråkratiet, men setter departementet tilbake i tråd med kjerneverdiene og vår nye prioritering om å reversere epidemien av kroniske sykdommer ved å fokusere på trygg, sunn mat, rent vann og å utrydde miljøgifter, sier Kennedy.

Sps partileder Trygve Slagsvold Vedum ber helseminister Christian Vestre (Ap) om svar på hvor mange direktører som finnes i norsk helsebyråkrati. I et skriftlig spørsmål spør han også om deres snittlønn og antall intensivsenger i Norge. Bakgrunnen er blant annet Sps forslag om lønnstak for ledere i staten på to millioner kroner, fremmet av Vedum, Emilie Enger Mehl og Heidi Greni.

Esther Caspers Andreassen jobber i hjemmesykepleien i Ås kommune, men gjør det også bra som fotograf. Motivasjonen fikk hun da hun for noen år siden ble med venninnen som skulle fotografere et bryllup. Hun har tidligere sagt til Østlandets Blad at målet er å jobbe fulltid som fotograf. Nå sier hun til avisen at målet er nærmere enn hun hadde trodd, og at hun snart jobber halvtid som sykepleier.

Andreassen har eget fotostudio og i 2024 har hun fotografert brudepar, familier og nyfødte.

Diakonhjemmet sykehus i Oslo har offisielt åpnet et nytt modulbygg ved REMEDY forskningssenter, kalt «Eplehagen». Bygget gir forskerne 400 kvadratmeter med moderne kontorfasiliteter og møterom. – Den nære koplingen til klinikken gjør det mulig å raskt omsette forskningsresultater til bedre behandling for pasientene, sa sykehusdirektør Kari-Jussi Lønning, i forbindelse med åpningen.

Nordlandssykehuset Vesterålen er i gul beredskap på grunn av overfylte sengeposter, ifølge hjemmesidene til sykehuset. Årsaken er høyt antall ferdigbehandlede pasienter som kommunene ikke kan ta imot, samt mange akuttinnleggelser. Sykehuset har stoppet planlagte innleggelser og noen polikliniske tjenester for å frigjøre senger og personell. Kommunene oppfordres til å ta hjem egne pasienter for å lette situasjonen.

Bioteknologirådene i Norge, Sverige, Danmark og Finland krever en internasjonal begrensning av antall barn per kjønnscelledonor.

I en felles uttalelse skriver Bioteknologirådet og deres kolleger i de andre landene at den økende etterspørselen etter sæd- og eggdonasjon over landegrensene reiser flere etiske og juridiske spørsmål.

De fleste land har nasjonale lover som begrenser antall barn en enkelt donor kan være opphav til, men internasjonal regulering mangler. Det betyr at én donor faktisk kan gi opphav til hundrevis av barn.

Her i landet fins det eksempler på personer som har funnet mange halvsøsken. Blant dem er en kvinne som ifølge NRK så langt har sporet opp 27 halvsøsken til sønnen sin i inn- og utland.

Cecilie Hertzberg forsvarer sin doktorgrad om etiske utfordringer i hjemmesykepleien fredag 28. mars. Avhandlingens tittel er The Art of Balancing Care- Uncovering Ethical Challenges Faced by Home-Based Care Workers. An Ethnographic Study.

Herzberg er sosialantropolog utdannet ved UiO.

Ansatte i hjemmesykepleien må daglig balansere mellom å respektere pasientens selvbestemmelse og sikre god og omsorgsfull helsehjelp. Mange prioriterer pasientenes behov foran organisatoriske krav og egen trivsel, heter det i studien.

For å sikre god kvalitet i hjemmesykepleien foreslår Hertzberg i studien et mer fleksibelt system, der ansatte får større mulighet til å tilpasse seg pasientens daglige behov. Hun fremhever også viktigheten av relasjoner mellom ansatte og pasienter, og nødvendigheten av etisk støtte for å styrke helsepersonells forståelse av etikk, lover og forskrifter.

I samarbeid med NHO og Forsvarsbygg skal Sykehusinnkjøp utforme en veiledning for anbudskonkurranser om levering av håndverkertjenester.

NHO, Sykehusinnkjøp og Forsvarsbygg har startet arbeidet med å lage en veileder for konkurranser om levering av håndverkertjenester.

I dag kan det være vanskelig for små og mellomstore bedrifter å orientere seg i konkurransegrunnlag som kan variere i innhold og utseende mellom oppdragsgivere. For å sikre best mulig konkurranse, og gjøre det lettere å levere tilbud, har NHO tatt initiativ til å standardisere og forenkle konkurransene. Dette vil være en fordel både for oppdragsgivere og leverandører.

Tidligere har NHO og Sykehusinnkjøp gjort et tilsvarende arbeid for anbudskonkurranser om levering av hotelltjenester.

– De norske helseforetakene har et kontinuerlig behov for håndverkertjenester innen ulike fagfelt, sier Ole Magne Kleven, avdelingsleder i Sykehusinnkjøp.

I januar gikk startskuddet for digital hjemmeoppfølging av de første fedmepasientene i Vestre Viken. Seksjon for forebyggende medisin er lokalisert på Bærum sykehus, men tar imot pasienter fra hele Vestre Viken.

Tilbudet innebærer at pasientene hver sjette måned skal svare på spørsmål via en app. Pasientene får også mulighet til å registrere vekt månedlig. Ved behov for en ekstra konsultasjon eller ved økt vekt vil de kalles inn til en samtale med behandler. Denne kontrollen utsettes om alt går fint og som det skal. 

Under det toårige behandlingsforløpet får pasientene tilsendt ulike kartleggingsskjemaer, øvelser og informasjon digitalt. Oppfølging av fedmemedikamenter og kontroll ved halvannet år blir brukerstyrt slik at kun de som har behov for oppfølging kalles inn til time. Det sendes ut skjemaer som inneholder spørsmål fagmiljøet mener er viktige å undersøke og ha kjennskap til i oppfølging av pasienter med sykelig overvekt.

Helse Fonna brukte utdatert prosedyretekst for hjerte- og lungeredning da en mann døde i 2023, uten å ha fått den hjerte- og lungeredningen Helse Fonna innrømmer at han skulle ha hatt, skriver BT.

– Slik denne saken fremstår, ser det ut til å ha skjedd en hel rekke feil, forsinkelser og misforståelser, sier pasientombudet til BT.

Helse Fonna har sendt prosedyreendringen som læringsmelding til de andre foretakene i Helse Vest. Helse Fonna innførte ikke prosedyreteksten fra 2021 før etter dødsfallet i slutten av 2023.

Ruth Øfsti skal disputere for ph.d. i studier av profesjonspraksis i Levanger 3. april.

Avhandlingens tittel er ««Spor i snøen». Klinisk vurdering og dokumentasjon i hjemmesykepleie til eldre med KOLS. En multimetode studie blant sykepleiere og pasienter.

Øfsti er universitetslektor ved Nord universitet og ble tatt opp som stipendiat ved Ph.d. i studier av profesjonspraksis, nå Ph.d. i profesjonsvitenskap i 2017. Hun er utdannet sykepleier fra 2007 ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, og har en master i Klinisk helsevitenskap fra 2011 ved NTNU.

Hensikten med doktorgradsprosjektet var å bidra med kunnskap om sykepleieres kliniske vurderinger og dokumentasjon av pasientproblem og behov hos eldre hjemmeboende pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Prosjektet viser at sykepleierne bruker sin faglige kunnskap og erfaring, men arbeider usystematisk og ustrukturert basert på egen kjennskap til pasientenes helsetilstand.

Webinaret «Psykisk helse i fødselsomsorgen» er nå er tilgjengelig på YouTube-kanalen til NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR). 

Det setter fokus på mental helse under graviditet og etter fødsel, ifølge en pressemelding fra faggruppen selv. Webinaret legger til grunn betydningen av åpenhet, tilgjengelige helsetjenester, tverrfaglig samarbeid og samarbeid med interessegrupper som fremmer behovene til de gravide, familien og informasjonsformidling om helsehjelp. 

(NTB) Feilen med e-resepter som ble oppdaget i juni i fjor, rammet minst 6000 resepter over tre år, viser en uavhengig læringsrapport.

En programmeringsfeil gjorde at intervallet for dosene av legemidler ble endret til daglig når resepten ble fornyet, når det skulle ha vært sjeldnere. Dette skapte risiko for alvorlig feilmedisinering.

Den tekniske feilen kunne vært unngått, samt ha blitt oppdaget tidligere dersom bedre test- og valideringsrutiner hadde vært på plass, konkluderer en læringsrapport som er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet.

(NTB): Kutt i det internasjonale hjelpearbeidet kan gjøre at flere tiår med framgang i kampen mot barnedødelighet blir visket ut eller til og med reversert, advarer FN.

Den årlige rapporten fra FNs barnefond (Unicef), Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken peker ikke på USAs bistandskutt konkret, men den er publisert etter at Trump-administrasjonen har skrotet de fleste av programmene til bistandsdirektoratet USAID, som tidligere hadde budsjett på 42,8 milliarder dollar.

Det tilsvarer 450 milliarder kroner.

Antall barn som dør før de fyller fem år, har falt 52 prosent globalt siden 2000, og tallet falt for første gang under fem millioner i 2022.

Men etter 2015 har framgangen gått tregere, blant annet fordi mer penger ble satt av til å bekjempe koronapandemien. Uten «de rette politikkvalgene og tilstrekkelige investeringer» er det risiko for at framgangen kan gå tapt, sier Unicef-sjef Catherine Russell.

(NTB): Antall daglige tilfeller av hivsmitte kan bli nesten doblet uten bistanden fra USA, sier lederen for FNs program mot hiv og aids, UNAIDS.

Winnie Byanyima sier hun har forståelse for USAs ønske om å kutte i finansieringen av bistandsprosjekter verden over, men sier en plutselig stans kan få ødeleggende konsekvenser. Så langt har ingen givere antydet at de kan dekke inn det tapte.

Byanyima sier fjorårets UNAIDS-budsjett var på 220 millioner dollar. Halvparten av dette kom fra USA. Hun ber amerikanerne gjenoppta finansieringen så raskt som mulig.

Unaids-sjefen sier Trump kan få til en god avtale ved å la det amerikanske selskapet Gilead få distribuere sin medisin til risikoutsatte personer, noe selskapet kan tjene godt på.

(NTB): Dødeligheten i Norge var unormalt høy under koronapandemien, men var i 2024 tilbake til forventet nivå.

– Vi ser at etter perioder med høy dødelighet under pandemien, er dødeligheten nå på omtrent samme nivå som før pandemien, sier Ann Kristin Skrindo Knudsen, leder for Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet (FHI) i en pressemelding.

Under koronapandemien beregnet FHI en overdødelighet i 2022 på 11,8 prosent, noe som tilsvarte 4827 flere dødsfall. I 2023 var overdødeligheten nede på 5,6 prosent, mens den i 2024 var tilbake innenfor forventet variasjon.

Folkehelseinstituttet beregner dødeligheten i befolkningen basert på tall fra Statistisk sentralbyrå. De forklarer at noe av overdødeligheten i 2023 for dem under 40 år var knyttet til et høyt antall ulykker, selvmord og rusdødsfall. Denne overdødeligheten var borte i 2024.

(NTB): Polioviruset er funnet i kloakkprøver fra minst 18 storbyer i Pakistan, inkludert hovedstaden Islamabad, ifølge myndighetene.

Kloakkprøvene skal finne viruset for å kunne evaluere resultatene av vaksineringsprogrammer, sier en talsperson for landets myndighet med ansvar for å utrydde polio.

Pakistan er en av verdens siste «hotspots» for polioviruset. Til tross for jevnlige forsøk på å utrydde viruset i landet, gikk smittetallene opp i fjor til 74 registrerte tilfeller, mot seks i 2023.

Det er planlagt en landsomfattende vaksinering av barn under fem år i april. Den skal etter planen nå over 45 millioner barn.

Polio er en svært smittsom virussykdom som rammer nervesystemet og kan forårsake lammelser.

Denne uken lanserer Making View AS Norges første VR-kurs (virtuell virkelighet) i personsentrert demensomsorg. Det skriver de selv i en pressemelding. Opplæringen er utviklet i samarbeid med Nasjonalt senter for aldring og helse. 

I dag lever om lag 101 000 nordmenn med demens. Om 25 år vil antallet ha passert 200.000. Behovet for kompetanse øker. 

Kurset benytter også KI (kunstig intelligens). Med denne teknologien får virtuelle karakterer liv. Deltakerne kan snakke med pasientene og få naturlige svar i persontilpasset undervisning.

(NTB): Et kontor tilhørende Den internasjonale Røde Kors-komiteen har blitt rammet i et granatangrep i Rafah på Gazastripen. Ingen ansatte er meldt såret.

Det er foreløpig lite som er kjent om angrepet, som skjedde i ettermiddag.

Israel har innledet en ny offensiv i Rafah, og i helgen beordret den israelske hæren (IDF) sivile i deler av byen til å evakuere.

Flere kan unngå synstap og blindhet hvis forandringer på netthinnen blir oppdaget tidlig nok. Helse Sør-Øst vil derfor innføre en kunstig intelligens-løsning for netthinneundersøkelser hos personer med diabetes, skriver helseforetaket i en pressemelding mandag 24. mars.

Den nye KI-løsningen tolker netthinnebilder automatisk, noe som tidligere krevde betydelig manuell innsats.  Ved å automatisere arbeidsprosessene kan helsepersonell bruke mer tid på direkte pasientbehandling og andre viktige oppgaver. 

Edith Roth Gjevjon blir ny fagsjef og leder for fag- og helsepolitisk avdeling i Norsk Sykepleierforbund og Gyrd Steen blir ny avdelingsleder for avdeling for samfunnspolitisk strategi og analyse. 

Edith Roth Gjevjon (55) er utdannet hjelpepleier og sykepleier, har doktorgrad i sykepleievitenskap og er nå professor i sykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) og UiT Norges arktiske universitet. 

Gyrd Steen (54) har bred arbeidserfaring innen områdene analyse, strategi, kommunikasjon, myndighetskontakt og ledelse. Han har jobbet i tre ulike departement (KD, NFD og UD), vært myndighetskontakt ved UiB, kommunikasjonssjef i NFI, spesialrådgiver i Forskningsrådet, administrerende direktør i Bedriftsforbundet, og har vært byråleder i analyse og kommunikasjonsbyrå, samt jobbet som profesjonell strategirådgiver. 

Gyrd er utdannet statsviter fra NTNU, med studier i England og Nederland, og deretter Fullbright PhD Fellow ved Yale University. Han har noe forskerbakgrunn fra blant annet NUPI. 

– Vi er veldig fornøyd med disse ansettelsene i to viktige jobber i Norsk Sykepleierforbund, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen og konstituert generalsekretær Anne Grethe Slåtten.

(NTB) Et av tre barn i verden kan komme til å være overvektige innen år 2050, ifølge nye anslag. Forskere advarer om en folkehelsekrise.

I tillegg ventes det at én av seks unge kommer til å ha fedme, noe som også utgjør en alvorlig trussel mot folkehelsen, ifølge forskning.no. De siterer en studie fra tidsskriftet The Lancet.

Rundt 356 millioner barn i alderen 5–14 år ventes å være overvektige innen 2050, mens 390 millioner barn og unge i alderen 15–24 år ventes å ha fedme, ifølge studien.