(NTB/Sykepleien): Stortinget voterer likevel ikke over den omstridte sivilbeskyttelsesloven på torsdag etter at flere partier snudde. Frp fikk tilslutning til å utsette saken.

Fremskrittspartiet la frem et forslag om å utsette behandlingen, som fikk full tilslutning fra de andre partiene, melder NRK. Dermed er saken utsatt og blir satt opp til behandling senere.

Forslaget gir myndighetene hjemmel til å pålegge sivil arbeidsplikt ved krig eller alvorlige kriser. Det betyr at myndige personer fra fylte 18 år og til og med 72 år kan pålegges arbeidsplikt dersom det er nødvendig for å ivareta samfunnets behov i krig eller sikkerhetspolitisk krise.

Sykepleiere har allerede betydelig tjenesteplikt etter helseberedskapsloven, men de foreslåtte endringene i sivilbeskyttelsesloven går lenger. Blant annet åpnes det for at helsepersonell kan omdisponeres til andre oppgaver enn de vanligvis har.

Forslaget fikk flertall da det ble votert over i Stortinget før påske. Vanligvis er andre gangs votering en ren formalitet. Men flertallet endret seg etter at Frp, KrF og Sp snudde.

– Det er reist flere spørsmål i offentligheten om hvilke fullmakter Stortinget er i ferd med å gi regjeringen, sa Frp-leder Sylvi Listhaug da stortingsmøtet startet torsdag.

(NTB): Vinterens influensautbrudd er over, men det kommer fortsatt noe smitte fram mot sommeren, skriver Folkehelseinstituttet i sin ukerapport om luftveisinfeksjoner.

Gjennomgangsmelodien i rapporten fra FHI er at det aller meste er i tråd med normalen for årstiden.

Det er økende forekomst av rhinovirusinfeksjon, mens det altså er mye mindre influensa og også nedadgående forekomst av RS-virus.

Det er også svært lav andel positive koronaprøver, rundt 1 prosent over en niukersperiode.

– Det er en bemanningskrise både i helsevesenet, i utdanningssektoren og i en rekke andre deler av kommunal sektor. Lønn er viktig for å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft. Vi krever derfor en solid reallønnsvekst for våre medlemmer i årets mellomoppgjør.

Det er budskapet til Geir Røsvoll, forhandlingsleder for Unio kommune, idet årets tariffoppgjør i kommunesektoren starter. 

Men en tydelig reallønnsvekst alene vil ikke være nok til å gjøre noe med de største utfordringene i kommunene, understreker han i en pressemelding fra Unio. Røsvoll peker på den enorme mangelen det er på kvalifisert arbeidskraft innenfor helse og utdanning.

Det mangler nærmere 5000 sykepleiere. I kommunesektorens egen arbeidsgivermonitor topper sykepleiere oversikten over yrkesgrupper norske kommuner sliter med å rekruttere. 

– Slik kan det ikke lenger fortsette, og første steg på veien vil være å sikre en betydelig reallønnsvekst for alle som utfører de viktige og kritiske jobbene i kommunene: Sykepleiere, lærere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og alle andre i nøkkelposisjoner. Vi trenger lønnsnivåer og lønnsutvikling som virker rekrutterende, sier Røsvoll. 

– Kommuneøkonomien er i sin mest krevende periode på mange år. Det vil åpenbart prege årets tariffoppgjør. Samtidig må forhandlingene ta høyde for kommunesektorens rekrutteringsutfordringer. Det sier forhandlingsleder Tor Arne Gangsø i KS i en pressemelding.

– Vi står også i den mest usikre og utfordrende globale situasjonen i vår levetid. Da er det godt å ha den norske modellen, med et godt partssamarbeid. Jeg er overbevist om at partene i kommuneoppgjøret vil finne løsninger sammen som gjør at kommuner og fylkeskommuner kan fortsette å tilby innbyggerne gode velferdstjenester. Det er vårt felles mål, sier Gangsø. 

Mellomoppgjøret i kommunesektoren startet torsdag 24. april. KS og forhandlingssammenslutningene LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne overleverte sine innledende krav og tilbud.

Sykepleierforbundet (NSF) er med i Unio. 

Hvor stor reallønnsveksten bør bli i år? – Mest mulig, selvfølgelig, sa NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen til Sykepleien torsdag formiddag.

I år er frontfagrammen anslått til en årslønnsvekst på 4,4 prosent.

Etter ni år takker Kirsti Egge Haugstad av som leder for Barnesykepleierforbundet NSF.

«Som leder har jeg mast på myndighetene, utfordret strukturer og sittet i møter hvor jeg har hørt ordene «det må vi utrede nærmere» én gang for mye – og likevel nektet å gi meg. Fordi jeg vet at barn og unge trenger spesialisert omsorg, og at vi som faggruppe må være til stede der beslutningene tas», skriver hun på Barnesykepleierforbundet sine nettsider. Haugstad har jobbet med barn og ungdom som sykepleier og barnesykepleier i 36 år.

Ny leder av Barnesykepleierforbundet velges på generalforsamling 28. april.

En sykepleier vant jobben tilbake i to rettsinstanser. Nå skal Høyesterett vurdere om kommunen brøt plikten til å tilby ham en annen stilling. 

En sykepleier i Tana kommune ble avskjediget etter en hendelse med en utviklingshemmet beboer i 2021. Lagmannsretten mente han slo beboeren, men både tingretten og lagmannsretten konkluderte med at kommunen ikke hadde gjort nok for å vurdere omplassering.

Kommunen anket saken, og nå skal Høyesterett ta stilling til om arbeidsgiver hadde plikt til å tilby en annen stilling, til tross for rettens bevisvurdering, skriver Fagbladet.

LO-advokaten som representerer sykepleieren, sier han tar avgjørelsen til etterretning. Kommunens advokat er fornøyd med at anken er tatt opp. En dato for behandlingen er ennå ikke fastsatt.

En ny studie fra Universitetet i Bergen har avdekket sammenhenger mellom lengden på navlestrengen ved fødselen og senere nevroutviklingsforstyrrelser hos barnet.

Det skriver Universitetet i Bergen selv i en pressemelding.

Funnene kommer fram i en ny studie som undersøkte sammenhengen mellom navlestrengslengden ved fødselen og senere diagnose med ADHD, autisme, epilepsi, utviklingshemming, nedsatt syn, hørsel eller cerebral parese.  Tidligere forskning har vist at forhold i fosterlivet er assosiert med nevroutviklingen hos barnet. Tross navlestrengens åpenbart viktige rolle for fosterets utvikling, vet vi ifølge UiB lite om strengens lengde er av betydning for senere helse.

Studien, som er en befolkningsbasert studie, inkluderte alle levende fødte barn (fra enkelt svangerskap) i Norge fra 1999 til 2013, med oppfølging til 2020. Data ble hentet fra Medisinsk fødselsregister og koblet med andre nasjonale helseregistre. Studien undersøkte sammenhengen mellom ekstremt kort eller lang navlestreng og senere diagnose med ADHD, autisme, epilepsi, utviklingshemming, nedsatt syn eller hørsel, eller cerebral parese.  

Resultatene viste at lang navlestreng var assosiert med økt risiko for ADHD, mens en kort navlestreng var assosiert med økt risiko for utviklingshemming, nedsatt hørsel og epilepsi. Cerebral parese var assosiert med både kort og lang navlestreng. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom navlestrengslengde og nedsatt syn.

(NTB): Væpnede menn skjøt onsdag mot helsearbeidere og politifolk som deltok i en vaksinasjonskampanje mot polio i Pakistan. Minst to av politifolkene ble drept.

En av politifolkene døde på stedet etter å ha blitt truffet av skudd i byen Mastung nær Quetta i den urolige provinsen Balutsjistan, opplyser Sana Ullah i det lokale politiet. En annen politimann ble sendt til sykehus i all hast, men døde av skadene.

Dette er det andre angrepet med dødelig utfall siden Pakistan denne uken startet en kampanje for å vaksinere rundt 40 millioner barn under 5 år mot polio. En politimann ble drept i en lignende hendelse mandag.

Pakistan og nabolandet Afghanistan er de siste landene der sykdommen – som i hovedsak rammer barn – fortsatt er endemisk, til tross for at polio er utryddet i resten av verden.

Militante islamister har angrepet vaksinepersonell og sikkerhetsstyrkene som beskytter dem. Angriperne hevder vaksinasjonen er en vestlig konspirasjon for å sterilisere muslimer.

Siden denne typen angrep startet i 2012, er rundt 200 vaksinearbeidere og dem som vokter dem, drept.

(NTB): En farmasøyt skal ha skrevet ut resepter i en leges navn uten samtykke. Legen har sendt et varsel til Statsforvalteren i Agder.

Ved minst sju tilfeller skal farmasøyten ha brukt navnet til legen i Arendal uten samtykke, skriver Agderposten.

Legen har sendt et varsel til statsforvalteren, men saken er ennå ikke behandlet.

I varselet står det at da legen så i journalen til en pasient, oppdaget han at farmasøyten hadde skrevet ut papirresepter ved fire anledninger. Farmasøyten skal ha vært en nær familievenn med pasienten.

Også ved flere andre tilfeller skal farmasøyten ha skrevet ut resepter til venner og familie.

Apotekkjeden kjente ikke til saken før Agderposten tok kontakt og vil gjøre nærmere undersøkelser før de kommentere saken.

Tirsdag innførte helsetjenesten i Västerbotten i Sverige det nye journalsystemet Cosmic. En beredskapsplan er klar dersom det oppstår problemer, skriver Sveriges Television (SVT).

– Hver klinikk vet hva som skal gjøres. I verste fall må vi også ty til papir og penn, sier Sara Winqvist, avdelingssjef og ansvarlig for innføringen.

Systemet har tidligere blitt tatt i bruk i Gävleborg. Der det en periode ble så tregt at man måtte jobbe manuelt i ett døgn.

I Västerbotten er 7000 ansatte opplært i systemet, som har kostet 500 millioner svenske kroner. Målet er én felles og moderne pasientjournal for hele regionen.

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø fjerner et krisetillegg på 50 000 kroner som ble innført for tre år siden for å hindre masseflukt blant erfarne jordmødre. Tillitsvalgt for Den Norske Jordmorforeningen, Antigone Abazi Nyborg, frykter nå at 16 jordmødre med 20–30 års erfaring vil slutte. 

– Vi er lynings, sier hun, og advarer mot konsekvensene for avdelingens drift. Ledelsen begrunner kuttet med at bemanningssituasjonen nå er stabilisert og sykehuset må spare penger, sier hun til avisen iTromsø.

Jordmødre med 30 års erfaring tjener mindre enn de nyutdannede, ifølge avisen.

Stabiliseringstillegget koster UNN rundt en million kroner i året.

Fra juni vil tre sykepleiere håndtere alle de 24 kommunale sykehjemmene på nattetid fra Ranheim til Byneset til Klæbu i Trondheim kommune, skriver Adresseavisen.

– Vi sparer mye på at vi slipper å ha så mange sykepleiere ansatt, sier enhetsleder Børge Haraldsen.

De hadde ønsket seg fire ambulerende sykepleiere på natt. Det er en fordel å være to i bilen.

 – Spørsmålet en kan stille seg, er hvor tynt en kan spre sykepleierkompetansen uten at det blir uforsvarlig, sier Espen Lysø, hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund i Trondheim til avisen. 
Han er skeptisk, men byråd for helse- og omsorg mener slike sykepleierteam er en løsning for fremtiden:
- Mange av oppgavene på et sykehjem kan utføres av andre enn en sykepleier. Det finnes veldig mange flinke helsefagarbeidere, og for så vidt assistenter også, som kan avlaste sykepleierne, sier Merethe B. Ranum (H).

(NTB): Den omfattende gjengvolden i Haiti gjør at ett av landets ledende sykehus stenger dørene, ifølge et internt notat.

Stengingen kommer etter at sikkerhetssituasjonen ble ytterligere forverret da gjenger angrep byen Mirebalais, sentralt i landet, skriver Reuters, som har sett det aktuelle notatet.

Direktør Pierre-Marie Cherenfant sier til nyhetsbyrået at universitetssykehuset i Mirebalais i praksis har vært stengt siden begynnelsen av april. Da begynte de å overføre pasienter til andre sykehus i området.

I et møte med FNs sikkerhetsråd denne uken sa spesialrepresentant Maria Isabel Salvador at Haiti er på randen av «fullstendig kaos».

– Etter hvert som gjengvolden sprer seg til nye deler av landet, opplever haitierne økt sårbarhet og tiltakende skepsis til statens evne til å møte behovene deres, sa Salvador mandag.

- Haiti kan stå overfor fullstendig kaos. Jeg ber dere fortsette engasjementet og svare på de akutte behovene landet og folket har, oppfordret spesialrepresentanten.

Hun viste til kolerautbrudd og kjønnsbasert vold i tillegg til en forverret sikkerhetssituasjon, særlig i hovedstaden Port-au-Prince, der myndighetene sliter.

Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule. Landet sliter med politisk ustabilitet og omfattende vold, og store deler av landet kontrolleres av rivaliserende bevæpnede gjenger. Gjengene krever beskyttelsespenger, har utført drap og voldtekter og har kidnappet folk for å kreve løsepenger.

En kenyanskledet styrke godkjent av FN har ikke klart å presse gjengene tilbake. Styren består av rundt 1000 politifolk fra seks land, men skulle etter planen hatt 25000 politifolk.

500 ganger sa ansatte ved sykehjem og hjemmesykepleien i Sør-Rogaland om hendelser som kan ha gått utover de eldres verdighet. Det skriver Stavanger Aftenblad mandag 21. april.

Hendelsene knyttes til forhold som lav bemanning og tidspress. Dette tilsier 11.600 slike hendelser i eldreomsorgen i Norge på ett år, dersom Aftenbladets undersøkelse er representativ. Ansatte landet rundt sa i så fall fra om mulig uverdighet knyttet til bemanning mer enn én gang i timen. – Aftenbladets undersøkelse kan tyde på at Verdighetsgarantien brytes hver eneste dag, sier Gro Nystuen ved Norges institusjon for menneskerettigheter. 

Det var den rødgrønne regjeringen ledet av Jens Stoltenberg som i 2010 innførte Verdighetsgarantien i eldreomsorgen. 

Sykepleier Marte Refsahl sliter selv med migrene, og nå driver hun egen hodepineklinikk på Lillehammer. Her kan hun gi injeksjonsbehandling, koordinere oppfølging og tilby veiledning, men ikke stille diagnoser eller skrive ut reseptbelagte medisiner. Hun samarbeider med to nevrologer på en annen klinikk, og kan videresende pasienter dit.

Refsahl er utdannet frisør og dykkerinstruktør, og har bodd i Thailand i fem år. Hun opplevde tsunamien i 2004, og den erfaringen gjorde at hun ville studere sykepleie. Som sykepleier har hun jobbet på nevrologisk avdeling på Sykehuset Innlandet, og hun vil fortsette å jobbe der ved siden av å drive egen klinikk.

– Man må gutse litt og prøve å gjøre en forskjell for noe du brenner for, sier hun til Gudbrandsdølen Dagningen. 

Danmark, Norge og Island har samarbeidet om muligheten for felles innkjøp av antibiotika. Nå blir også Sverige og Finland invitert til å bli med.

De nordiske landene vil intensivere den felles innsatsen for å sikre trygg tilgang til antibiotika. 

Det skriver MedWatch.no tirsdag.

Syv av direktørene i Helse Sør-Øst hadde en samlet godtgjørelse på over to millioner i 2024.

Det skriver Dagens Medisin tirsdag.

Konserndirektør Mona Stensby, direktør porteføljestyring bygg Hanne Gaaserød, administrerende direktør Terje Rootwelt, direktør medisin- og helsefag Ulrich Spreng hadde alle over to millioner i godtgjørelse i fjor.

Administrerende direktør Terje Rootwelt hadde en samlet godtgjørelse på over tre millioner kroner, inkludert pensjonsparing.

(NTB) Den tyrkiske regjeringen har innført forbud mot planlagte keisersnitt ved private helseklinikker i landet. Forbudet har skapt sterke reaksjoner i hele landet. De første demonstrasjonene mot den nye forskriften er planlagt i hovedstaden Ankara og storbyen Istanbul allerede i kveld.

Tyrkias helsedepartement, under ledelse av Erdogans konservative islamske regjering, lanserte for noen måneder siden en storstilt kampanje mot keisersnitt.

I regjeringens plan het det at man skulle redusere antallet fødsler ved keisersnitt for å «fremme normale fødsler og opprettholde befolkningsveksten på et bærekraftig nivå».

Planlagte keisersnitt gjennomføres når det av ulike årsaker, enten av hensyn til mors fysiske eller psykiske helse eller barnets helse, ikke anbefales vaginal fødsel.

(NTB) Hjelpetelefonen til Kirkens SOS mottok over 6000 henvendelser i løpet av påsken. Det er en økning på 10 prosent fra i fjor.

– Høytider som påsken forsterker ofte følelsen av ensomhet og utenforskap, sier fungerende generalsekretær Hilde Lillestøl i Kirkens SOS.

Lillestøl sier at når man sliter med tunge tanker alene, blir det viktig å snakke om det i tide, særlig i høytider og ferier som mange forbinder med positive opplevelser.

Tre ganger flere kvinner enn menn tar kontakt med Kirkens SOS, oppgir de selv.

Drammen sykehus gikk over i rød beredskap rett før klokken 22 lørdag kveld, skriver Drammens Tidende.

Klinikkdirektør Mai Bente Myrvold ved Drammen sykehus sier til avisen at årsaken var at callingsystemet på sykehuset var nede.

Vestre Viken iverksatte nødrutiner og kompenserende tiltak, inkludert etablering av beredskapsledelse som følge av hendelsen. Feilen ble rettet før midnatt lørdag, og sykehuset var i normal drift søndag.

Da søknadsfristen gikk ut 31. mars var det kommet inn 104 søknader på stillingen som spesialrådgiver for digital innovasjon i Helse Sør-Øst. 56  av søkerne er kvinner,  og 48 menn, skriver h-a.no.

Avdelingen teknologi og digitalisering med 14 årsverk, har ansvaret for å utforme og realisere Helse Sør-Østs teknologistrategi og styring av investeringer i teknologi.

– Ved å ta i bruk nye teknologier som for eksempel kunstig intelligens, gir vi sykehusene muligheten til å konsentrere seg om de viktigste oppgavene, og frigjøre verdifull tid til pasientbehandling og omsorg, til nytte for både pasienter, pårørende og ansatte, heter det i stillingsutlysningen.

(NTB) Antall registrerte vold- og trusselhendelser i psykisk helsevern i Helse Sør-Øst er redusert med 21 prosent de to siste årene, skriver helseforetaket i en pressemelding. I løpet av fjoråret ble det registrert 4 138 hendelser i psykisk helsevern mot 5 263 hendelser i 2022.

– Det er gledelig å se tegn til at antall ansatte som utsettes for vold og trusler går ned selv om antallet fremdeles er alt for høyt, sier administrerende direktør Terje Rootwelt i Helse Sør-Øst RHF.

– Vold og trusler må ikke ses som et problem for den enkelte ansatte, men et arbeidsmiljøproblem som angår hele virksomheten. Derfor ønsker vi økt oppmerksomhet på tematikken. Det er svært viktig å ha gode rutiner og systemer for forebygging, håndtering og oppfølging av vold og trusler i sykehusene, sier han.

(NTB) Dersom en ny pandemi rammer verden, vil helseministeren at Norge skal vite når og i hvilke mengder vaksiner og annet utstyr kommer.

Derfor er helseminister Jan Christian Vestre (Ap) glad for at EU denne uken vedtok mandat for forhandlingene med Norge, Island og Liechtenstein. Forhandlingen tar sikte på å få på plass en avtale med de tre EØS-landene om deltakelse i EUs styrkede helseberedskap og respons.

– Jeg tror mange i Norge husker at vi fikk hjelp av en hyggelig svenske til å få vaksiner til Norge, men vi kan ikke være avhengige av å få hjelp fra søta bror hver gang en krise inntreffer, sier Vestre til NTB.

(NTB) EU-kommisjonen har godkjent antistoffet lecanemab for behandling av Alzheimers sykdom. Dermed blir den trolig også godkjent for salg i Norge.

Lecanemab er ment for behandling i tidlige stadier av sykdommen og er det første legemiddelet i sitt slag som er godkjent i EU, opplyste kommisjonen tirsdag.

Lecanemab selges under merkenavnet Leqembi. Legemiddelet er alt godkjent for bruk på Alzheimers-pasienter i USA og Storbritannia. Eksperter påpeker at svært få Alzheimers-pasienter vil ha nytte av behandling med lecanemab.

Torsdag i forrige uke la regjeringen frem forslag til ny samtykkelov, og sex uten samtykke er straffbart. En ny og sykepleierutviklet app skal gi mulighet til å registrere samtykke i tråd med loven.

Det er sykepleier og gründer Frode Smith som står bak samtykke-appen. Den ble omtalt av Sykepleien torsdag 10. april.

Nå møter den motbør. Politisk rådgiver Patricia Kaatee i Amnesty International mener appen undergraver debatten om samtykkeloven. Det skriver VG tirsdag.

– Ideen om en samtykke-app må legges død en gang for alle. Det er støy og undergraver alvoret i den viktige debatten om innføringen av en samtykkelov i Norge, sier Kaatee til VG.

Jurist Åsne Solberg mener appen skaper forvirring og ikke kan fange opp kroppsspråk.

Sykepleier Frode Smith, mannen bak appen, forsvarer den som en frivillig løsning.

– Appen er kun et supplement. Den vil aldri kunne erstatte et muntlig ja eller nei, sier Smith til VG.