Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt dannet i mandag flertall i Stortinget for å forsterke arbeidet med å rekruttere og beholde personell i helse- og omsorgstjenesten i samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene: Det skal lages en plan frem mot 2030 for hele helse- og omsorgssektoren.

«Målsettingen er å etablere lokal heltidskultur, herunder øke gjennomsnittlig stillingsstørrelser, øke heltidsandelen innen helse- og omsorgstjenestene, sikre mer klinisk kompetanse ute i tjenestene, samt å følge opp arbeidet til Kvinnearbeidshelseutvalget.  Planen må komme med tiltak for å beholde helsepersonell og forbedre arbeidsmiljø og arbeidshelse, trappe opp arbeidet med oppgavedeling, kombinerte stillinger og kompetanseheving, inkludert gode praksis- og læreplasser» heter det i forslaget.

– Vi er glade for å ha fått med oss flertallet på at vi skal ta ordentlig tak i kompetanseutvikling og arbeidsforhold i helsetjenesten. Ikke minst er det viktig at flertallet nå har forpliktet seg til å tak i arbeidshelse, sier SVs Marian Hussein i en pressemelding.

Folkehelseinstituttet er en av partnerne i European Vaccine Hub, et EU samarbeid for å bedre vaksineberedskap mot smittsomme sykdommer.

Det skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

21. mai signerte EU avtale med European Vaccine Hub. Her skal partnere i flere europeiske land utvikle vaksiner og antistoffer mot smittsomme sykdommer som kan føre til utbrudd og pandemi. European Vaccine Hub skal også kartlegge EUs kapasitet for å produsere vaksiner i stor skala, for bruk i nye pandemier eller utbrudd.

Folkehelseinstituttet er en av partnerne i prosjektet.

Gjennom avtalen med EU får European Vaccine Hub 100 millioner euro til et fireårig prosjekt. Målet er å styrke beredskapen og responsen mot fremtidige helsekriser.

Det er EUs myndighet for helseberedskap, DG HERA, som finansierer prosjektet gjennom forskningsprogrammet EU4Health.

(NTB): Fredag starter omsider forhandlingene mellom EU og Norge om et samarbeid innen helseberedskap.

Også de to andre EØS-landene Island og Liechtenstein deltar i forhandlingene.

Fredag er også helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i Brussel for samtaler med EUs kommissær for helse og beredskap, Hadja Lahbib.

Vestre uttalte i januar at han «ikke ville sove trygt om natten» før avtalen om helseberedskap er landet.

Helt siden koronapandemien har Norge tryglet EU om å få bli med i EU-myndigheten for helseberedskap (HERA). Dette ligger utenfor EØS-avtalen.

Men like før årsskiftet ble det klart at Norge ikke får bli fullverdig medlem, men får en slags B-status der samarbeidet er begrenset til å omfatte akutt helseberedskap og vaksinesamarbeid.

Norge har i dag observatørstatus i HERA.

Torsdag ble et nytt vaksineinitiativ – European Vaccine Hub (EHV) – innviet i den italienske byen Sienna.

Folkehelseinstituttet er en av partnerne i EHV.

EHVs ambisjon er å kraftig korte ned tiden det tar å utvikle nye vaksiner. Fire måneder fra et nytt virus eller bakterie er oppdaget og DNA-sekvensert, skal det ta.

Vestre skal også diskutere samarbeidet om sivil kriseberedskap med Lahbib. Norge deltar i dag i EUs krisemekanisme. Det betyr at om en naturkatastrofe skulle skje i Norge, kan man be om bistand fra EU.

Omvendt kan Norge også tilby hjelp om en krise skulle oppstå i et EU-land.

Sykepleier Charlotte Stava Erland er «Årets sykepleier i Rogaland». 

Stava Erland jobber som sykepleier ved legevakten på Åkra.

Dette skriver Karmøynytt.

I nominasjonen skriver kollegene:

– Charlotte er en drivkraft av faglig dyktighet, med varme og genuint engasjement. Hun setter standard for sykepleie. I snart tre tiår har hun forent faglig dyktighet med hjertevarme. Charlotte engasjerer seg i faglige spørsmål og helsepolitiske debatter, alltid med et ønske om å forbedre hverdagen for pasienter, pårørende og kollegaer. Du har en spesiell evne til å kommunisere, spesielt med de svakeste i samfunnet. Du skaper ro og du har kontroll. Det blir en god atmosfære rundt deg. Du ser helhet og setter alltid pasientsikkerheten først. Det viser at du er en sterk kulturbærer av kjernen i sykepleierfaget. Det er akkurat det du gjør, Charlotte, du får sykepleierfaget til å skinne. Du kaster glans over yrket vårt.

(NTB): Ungdomsskoleelever, særlig jentene, som er opptatt av hvordan de fremstår i sosiale medier, har dårligere psykisk helse og trivsel, viser en studie fra FHI.

Jo mer ungdommene tenkte på hvordan de framsto i sosiale medier, desto lavere skåret både gutter og jenter i gjennomsnitt på psykisk velvære. Sammenhengen var tydeligere for jentene.

– Dette betyr de guttene som har størst fokus på dette, kan oppleve litt dårligere psykisk velvære sammenlignet med de som har et mindre fokus på hvordan de fremstår, sier Jens Christoffer Skogen, seniorforsker ved FHI.

Forskerne understreker at studien ikke sier noe om årsakssammenheng. Det kan for eksempel være at dårligere psykisk helse fører til at man blir mer opptatt av hvordan man framstår i sosiale medier.

– Resultatene understreker behovet for målrettede tiltak for å redusere selvpresentasjon og sosial sammenligning i sosiale medier, sier Skogen

Forslag til tiltak er økt bevisstgjøring og kunnskap om hvordan sosiale medier på ulike måter kan påvirke psykisk helse negativt, for eksempel gjennom sosial sammenligning.

Flerkulturelle doulaer står klare til å støtte fødende kvinner i Østfold. Det skriver Sykehuset Østfold selv på sine nettsider.

Av over 60 søkere ble 14 kvinner valgt ut til å delta i et syv dagers langt kurs, som er et samarbeid mellom Sykehuset Østfold og Norske Kvinners Sanitetsforening.

Flerkulturelle doulaer er kvinner med minoritetsbakgrunn som selv har født i Norge. De kjenner systemet, utfordringene og språket – og de tilbyr støtte til gravide, fødende og barselkvinner med minoritetsbakgrunn som står i sårbare situasjoner.

Studier viser ifølge Sykehuset Østfold at kvinner med flerkulturell doulastøtte har 41 prosent lavere sannsynlighet for akutte keisersnitt og 75 prosent lavere risiko for store blødninger ved vaginale fødsler. Flere som får doulastøtte, fullammer også etter fødselen, noe som gir barnet en sunnere start på livet.

(NTB): København er verdens lykkeligste by, ifølge en undersøkelse fra den britiske tenketanken Institute for Quality of Life.

«Gullbyene» på lista utmerker seg spesielt høyt på flere av faktorene innbyggere, ledelse, miljø, økonomi, helse og mobilitet.

Oslo kommer først av de norske byene på lista, på 23. plass. Men hovedstaden må se seg slått også av Stockholm på 7. plass og Helsingfors på 14. plass.

Videre på lista kommer Bergen på 60. plass, Trondheim på 94. plass, og Ålesund og Arendal på 107. og 108. plass.

Topp 10 på Happy City-indeksen:

1. København (Danmark)

2. Zürich (Sveits)

3. Singapore (Singapore)

4. Aarhus (Danmark)

5. Antwerpen (Belgia)

6. Seoul (Sør-Korea)

7. Stockholm (Sverige)

8. Taipei (Taiwan)

9. München (Tyskland)

10. Rotterdam (Nederland)

Diakonhjemmet sykehus i Oslo skal teste ut KI-verktøy for automatisert journalskriving. I første omgang skal det testes ut i Alderspsykiatrisk avdeling.

Det skriver sykehuset i en pressemelding.

Målet er at behandlere skal få mer tid til å hjelpe pasientene og bruke mindre tid på dokumentasjon.

– Dette er vi utålmodige på å teste ut. Det går mye tid på å skrive journaler på et sykehus. I dagens urolige verden, er det også er viktig poeng for oss at vi beholder alle dataene hos oss selv, sier sykehusdirektør Kari-Jussie Lønning.  

Sykehuset har inngått en samarbeidsavtale med gründerbedriften Vidd Medical AS. Vidd bygger KI-verktøy som forenkler dokumentasjonsprosesser i helsetjenesten, ifølge Diakonhjemmet.  

Vidd ble for øvrig startet av to tidligere leger ved Diakonhjemmet sykehus.

(NTB): I sommer bør ikke svensker slå i hjel myggen. I stedet bør de prøve å fange myggen slik at forskere kan studere den, oppfordrer veterinærmyndighetene i Sverige.

Mygg er de dyrene i verden som forårsaker flest dødsfall. De små blodsugerne kan bære med seg flere sykdommer, som denguefeber, malaria og vestnilvirus. Klimaendringer gjør at farlige arter sprer seg stadig lenger nordover, ifølge Statens veterinärmedicinska anstalt (SVA).

– Det er bare et tidsspørsmål før de dukker opp i Sverige, sier forsker Anders Lindström ved SVA.

Han oppfordrer derfor svensker til å fange mygg og sende den til SVA, som så kan kartlegge hvordan myggarter sprer seg i nabolandet vårt og utarbeide bedre analyser for risiko for spredning av myggbårne sykdommer.

– Vi er spesielt interessert i å kartlegge mygg som finnes der mennesker bor. Det er denne myggen som utgjør størst risiko for smittespredning, sier forsker Tobias Lilja ved SVA.

(NTB): * Grunnbeløpet (G) økes fra 124.028 kroner til 130.160 kroner, en økning på 4,94 prosent. Det betyr at ytelser som reguleres med G, øker med 4,94 prosent fra 1. mai.

* Økningene i satsene har virkning fra utbetaling i juni og inkluderer etterbetaling for mai.

* Satsene for uføretrygd økes med mellom 14.282 og 18.144 kroner. Økningen er størst for unge uføre.

* Satsene for alderspensjonister økes i snitt med rundt 10.000 kroner. For løpende pensjoner er økningen på 3,71 prosent.

* Minstepensjonene økes. Økningen er størst for enslige pensjonister, der satsen settes til 279.933 kroner. Det er en økning på 15.799 kroner.

* Økningen er minst for pensjonister som har ektefeller med pensjon. Satsen settes til 200.144 kroner, en økning på 7160 kroner.

* Satsene for garantipensjon økes med henholdsvis 8022 og 8672 kroner.

* Minstesatsene for arbeidsavklaringspenger (AAP) økes også. For dem som er eldre enn 25 år, settes den til 265.657 kroner, en økning på 12.516 kroner. For dem under 25 blir den på 177.104 kroner, en økning på 8343 kroner.

* Resultatet av oppgjøret går videre til behandling i Stortinget. Denne skal være ferdig i midten av juni.

(NTB): Kina, Qatar, Sveits og flere andre land gir til sammen over 170 milliarder dollar til Verdens helseorganisasjon og øker samtidig medlemsavgiftene sine.

Dette for å dekke opp for det ventede tapet etter at Donald Trump meldte toppdonoren USA ut av organisasjonen etter at han ble president igjen i januar.

WHO-sjefen Tedros Adhanom Ghebreyesus uttrykte stor takknemlighet overfor landene på tirsdagens generalforsamling.

– I et utfordrende klima for global helse kommer disse midlene til å hjelpe oss med å bevare og utvide vårt livreddende arbeid, sa han.

(NTB): Nylig beslagla tollvesenet falske pakninger med slankemedisin. Nå advarer Direktoratet for medisinske produkter (DMP) mot å kjøpe ulovlige legemidler på nettet.

– Du kan i verste fall få alvorlige helseskader av å bruke legemidler du har kjøpt fra ulovlige nettsider, sier overlege Ingrid Aas i DMP til TV 2.

Kanalen skriver at den falske slankemedisinen som ble beslaglagt, var av typen Mounjaro. Produktet hadde svensk tekst og var svært lik den godkjente svenske pakningen.

Ifølge TV 2 selges slike falske produktet på flere ulike nettsider, der produktene kan kjøpes uten resept.

Også legemiddelindustrien (LMI) er bekymret.

– Det er stor fare for å bli lurt, eller i verste fall bli alvorlig skadet hvis man kjøper legemidler fra ulovlige nettsider, sier daglig leder Sissel Lønning Andresen i Nomvec.

Hun advarer om at det er vanskelig å vite hva produktet faktisk inneholder dersom man kjøper slankemedisiner uten resept.

DMP minner til slutt om at det er ulovlig å få tilsendt legemidler fra utlandet, verken som gave eller netthandel. Man kan heller ikke kjøpe legemidler fra utenlandske nettapotek, selv om man har resept fra en norsk lege.

Ein ny rapport frå Helsedirektoratet om store språkmodellar kjem med fem anbefalingar til korleis ein kan ta dei i bruk i helsetenesta. Det går fram av ei pressemelding frå Helsedepartementet. 

Regjeringa har løyvd 40 millionar kroner til utvikling av språkmodellar på norsk og samisk i 2025. 20 millionar går direkte til Nasjonalbiblioteket for å trene språkmodellar med norsk tekst som andre kan bruke. Dei resterande midlane går til å styrke infrastrukturen og reknekrafta som trengst for å handtere dei store datamengdene.

(NTB): FHIs årsrapport om smitte fra mat, vann og dyr viser at det var en nedgang i antallet nordmenn som ble smittet med flåttsykdommen skogflåttencefalitt. 

Samtidig var det en økning i antallet som ble smittet av flåttsykdommen borreliose. 641 personer ble meldt smittet i 2024, mot 571 antall personer i 2023.

I fjor ble 1197 personer i Norge registrert smittet av salmonella. 

Det er det høyeste på over ti år, og 2024 hadde også det største enkeltutbruddet siden 1980-tallet.

FHI melder at om man ser bort fra utbruddene, så er det likevel en økende trend av salmonellainfeksjoner fra 2021, og nivået kan sammenlignes med før covid-19-pandemien. Andelen personer smittet i utlandet er fortsatt lavere enn før pandemien.

(NTB): Regjeringen i Danmark vil forby influensere og andre å reklamere for usunn mat og drikke rettet mot barn under 15 år.

Flere produsenter av mat og drikke har de siste årene betalt influensere med unge følgere for å reklamere for sine produkter Danmark. Nå vil regjeringen stramme inn markedsføringsloven.

– I sosiale medier kan man se at dette er et problem. Ikke minst influensere bruker tid og krefter på å reklamere målrettet mot barn og unge, men det skal ganske enkelt stanses, sier næringsminister Morten Bødskov til DR.

Ifølge helseminister Sophie Løhde vurderer regjeringen nå å utarbeide en liste over usunne matvarer.

Det danske Diabetesforbundet roser regjeringens lovforslag, men ønsker med henvisning til et tilsvarende forbud i Norge at aldersgrensen settes til 18 år.

(NTB): Færre enn én av tre elever i 10. klasse har drukket alkohol den siste måneden, viser nye tall fra den europeiske rusmiddelundersøkelsen ESPAD.

Andelen på 31,9 prosent er betraktelig lavere enn for Espad-deltakende land som helhet, viser undersøkelsen.

Hele 70,3 prosent av de norske elevene ser på sigaretter som enkelt eller relativt enkelt tilgjengelig, noe som er en av de høyeste andelene i Europa, viser oversikten.

Et av få områder der Norge utmerker seg negativt, er kokain. 2,3 prosent av norske 10.-klassinger har brukt kokain det siste året, mot 1,7 prosent over hele undersøkelsen – og hele 28 prosent av de norske elevene anser kokain som enkelt eller relativt enkelt tilgjengelig.

Å balansere jobb og privatliv er vanskeligere for folk som jobber hjemmefra enn for folk som er fysisk på arbeidsplassen. 

Det viser nye tall i en helserapport fra forsikringsselskapet If, ifølge en pressemelding fra selskapet selv.

Negativt stress som er utløst av ubalanse mellom jobb og privatliv er større for de som har mulighet for å jobbe hjemmefra (43 prosent) enn de som ikke kan eller vil benytte seg av hjemmejobbing (36 prosent). Det viser de norske intervjuene.

Norske arbeidstakere, særlig i aldersgruppen 30-44 år, peker på ubalanse mellom jobben og livet hjemme (40 prosent) som en utløsende faktor for negativt stress. 

Det er analyseselskapet Verian som har gjennomført 4232 intervjuer i de nordiske landene på oppdrag fra If. Her i Norge er Verian tidligere kjent som Kantar og Norsk Gallup.

Resultatene er samlet i Nordisk Helserapport 2025 fra If.

(NTB) USAs helseminister Robert F. Kennedy Jr. sier Verdens helseorganisasjon (WHO) er en «døende» organisasjon «tilsmusset av byråkratisk oppblåsing, fastlåste paradigmer, interessekonflikter og internasjonal maktpolitikk» og ber andre land trekke seg ut.

Videomeldingen ble vist på storskjerm til helsetopper under den årlige generalforsamlingen i WHO i Genève tirsdag.

– Jeg oppfordrer verdens helseministre og WHO om å ta vår utmeldelse fra organisasjonen som en oppvekker, sa han i videoen, som ble tatt opp hos nyhetskanalen Fox News.

Diakonhjemmet sykehus åpnet tirsdag 20. mai et nytt, moderne biobanklokale – på verdensdagen for klinisk forskning. Lokalet er spesialdesignet for trygg og bærekraftig lagring av biologisk materiale som blod, vev og leddvæske.

Lokalet møter nasjonale anbefalinger for sikkerhet og lagringsstandard. Biobanken har plass til opptil 35 ultrafrysere.

– Åpningen av biobanken et viktig steg i sykehusets langsiktige satsing på forskning og persontilpasset medisin, sa sykehusdirektør Kari-Jussie Lønning under åpningen, skriver Diakonhjemmet sykehus i en pressemelding.

(NTB): Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har ikke sørget for å etablere sentrale forutsetninger for et velfungerende totalforsvar til tross for en vedtatt satsing på videreutvikling og forbedring av totalforsvaret siden 2016.

Det konkluderer Riksrevisjonen med i en ny rapport.

* Totalforsvarsaktører på regionalt og lokalt nivå har behov for tydeligere behovsbeskrivelser og prioriteringer fra Forsvaret.

* Det er ikke avklart i hvilket omfang totalforsvarets ressurser er tilgjengelige for og prioritert til Forsvaret i krise og krig.

* Sivile totalforsvarsaktører på regionalt og lokalt nivå planlegger i liten grad for sikkerhetspolitisk krise og krig.

* Øvelser bidrar i liten grad til å forberede sivile aktører på å yte støtte til Forsvaret i krise og krig.

* Sentrale utfordringer i totalforsvaret har vedvart over lang tid uten at iverksatte tiltak har hatt tilstrekkelig effekt.

Kilde: Riksrevisjonen

Aldri før har så mange søkt seg til jordmorutdanning i Sverige som høsten 2025. Hele 1784 personer har søkt, en økning på 22 prosent sammenliknet med året før, ifølge Universitets- og høgskolerådet. Til tross for det høye søkertallet ble færre tatt opp: 441 studenter, mot 471 året før, skriver Vårdfokus.

En forklaring på økningen er omstillingsstøtten, som gir økonomisk støtte til voksne som ønsker å ta videreutdanning. Jordmorutdanningen er fortsatt kvinnedominerende, med 99 prosent kvinnelige søkere. Andelen kvalifiserte søkere er 26 prosent, og opptakskravene varierer.

Universitets- og høgskolerådet peker på at utdanninger med gode jobbutsikter tiltrekker seg flere søkere.

(NTB) De samlede utgiftene til en typisk kjernefamilie, foreldre med to barn, i Sifos referansebudsjett økte med rundt 1170 kroner i måneden – drøyt 14 000 kroner i året – fra februar i fjor til februar i år. Det tilsvarer 3,2 prosent, ifølge tallene som instituttet slipper tirsdag formiddag.

– Økningen de siste tolv månedene var lavere enn i unntaksåret 2022, men ligger litt over gjennomsnittet de foregående årene, sier seniorrådgiver i Forbruksforskningsinstituttet SIFO til NTB.

Utgifter til mat og drikke økte med 5,4 prosent i tolvmånedersperioden. Økningen kommer etter to år med henholdsvis 6,3 og 12,3 prosents økning.

Klær og sko har økt med hele 15 prosent, mens kategorien lek og mediebruk har økt med 6,2 prosent.

Prisen for å ha et barn i barnehage i elleve av årets tolv måneder falt med 11 000 kroner – hele 33 prosent – fra 33 000 kroner i 2024.

Kristin Fjæra forsvarer sin avhandling Promoting healthy eating in kindergartens: understanding the factors influencing food provision and implementing meal practices in alignment with national guidelines ved OsloMet, Fakultet for helsevitenskap torsdag 22. mai.

Fjæra er utdannet sykepleier med mastergrad i samfunnsernæring.

Avhandlingen undersøker hvilke faktorer som påvirker hvordan mat blir servert i barnehagene og hvordan måltidspraksisen blir gjennomført i tråd med nasjonale retningslinjer. De har utforsket sammenhengen mellom størrelsen på matbudsjettet og kvaliteten på maten som blir servert. De har også sett på hvordan kunnskap og bruken av nasjonale retningslinjer blant barnehagepersonalet kan påvirke kvaliteten på maten.

(NTB): Folk i minst 70 land går glipp av medisinsk behandling på grunn av kutt i bistandsprogrammer, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Pasienter går glipp av behandlinger, helseinstitusjoner har stengt, helsearbeidere har mistet jobbene sine, og folk rammes av økte egenandeler for helsetjenester, sa WHOs toppsjef Tedros Adhanom Ghebreyesus da han mandag talte under åpningen av WHOs generalforsamling i Genève.

WHO mangler 600 millioner dollar i årets budsjett, og de to neste årene må FN-organisasjonen kutte 21 prosent av kostnadene. Budsjettet for de to neste årene ligger på til sammen 4,2 milliarder dollar.

Det mest prekære temaet under årets generalforsamling er hvordan WHO skal kunne håndtere helsekriser uten det som har vært organisasjonens viktigste bidragsyter – USA.

– Mange ministre har fortalt meg at de plutselige og bratte kuttene i bilateral bistand fører til alvorlige problemer i landene deres, og det truer helsen til millioner av mennesker, sier Tedros.

Han ber verdens giverland vurdere å bruke mer penger på global helse i en tid der forsvarsbudsjettene øker.

– Land bruker enorme summer på å beskytte seg selv mot angrep fra andre land, men relativt lite på å beskytte seg mot en usynlig fiende som kan forårsake langt mer skade, sier han.

(NTB): Hundrevis av helseministre og andre utsendinger er denne uken samlet i Genève, der de deltar på den ukelange generalforsamlingen i Verdens helseorganisasjon.

Ett spørsmål er på alles lepper: Hvordan skal organisasjonen klare seg uten USAs støtte? Hvordan skal den kunne bekjempe ulike helsekriser – fra kolera til M-kopper?

President Donald Trump har startet en årelang utmeldingsprosess som innebærer at USA er ute av WHO fra januar neste år. I tillegg har Trump-administrasjonen nærmest avviklet all støtte til USAID, landets statlige bistandsorganisasjon.

Det er en viktig årsak til at FN-organisasjonen ligger an til å mangle 600 millioner dollar i år – nesten 6,2 milliarder kroner.

USA har stått for rundt 18 prosent av finansieringen av WHO. Da årets deltakerliste ble publisert søndag, var det ingen fra USA på listen, og da møtet begynte mandag, var også USAs stol i salen tom.

Det amerikanske flagget vaier imidlertid fortsatt utenfor WHOs hovedkvarter i Genève sammen med de mange andre flaggene fra verdens land. Men når den årelange utmeldingsprosessen er over – 21. januar 2026 – kommer det til å bli tatt ned.

Samtidig som USA er på vei ut, overtar Kina førersetet når det gjelder bidrag. Landets andel øker fra 15 til 20 prosent av midlene som WHO får fra hvert enkelt land i tråd med et vedtatt finansieringssystem.

– Vi må tilpasse oss de multilaterale organisasjonene uten amerikanerne. Livet går videre, sa Kinas FN-ambassadør i Genève, Chen Xu, i april.