Sykehuset i Vestfold (SIV) tok grep ved Gastromedisinsk poliklinikk etter at det ble kjent at de ikke hadde kontroll over ventelisten, har hatt effekt. Statsforvalteren avslutter dermed tilsynet, skriver de på nettsidene. 

Den manglende kontrollen over ventelisten preget fagfolkene og arbeidsmiljøet ved poliklinikken. I litt over ett år har poliklinikken arbeidet med å sikre bedre styring og kontroll.

– Vi har lært mye, og tilsynssaken har resultert i en rekke tiltak som vil ha varig effekt på kapasitet, pasientsikkerhet og ventelister. Slik sett har saken også gjort oss mer robuste i møte med utfordringene helsetjenesten nå står ovenfor. Effektene er store og motiverer til fortsatt forbedringsarbeid, sier seksjonsleder Joakim Oliu Moe ved Gastromedisinsk poliklinikk.  

Sykepleier Marte Velta er en av to nye koordinatorer ved Frisklivssentralen på Notodden.

«Som sykepleier er det spennende å jobbe forebyggende i stedet for behandlende, som jeg har gjort mest til nå», sier hun til Telen. Velta har jobbet på sykehus, sykehjem og legesenter og har i tillegg til sykepleierutdanning bachelor i fysisk aktivitet og helse.

Den andre koordinatoren heter Johan Rydland Johansen. Han er fysioterapeut og har i tillegg utdanning innen blant annet idrett.

Trine Møgster Jørgensen er ansatt som ny dekan for Fakultet for helsevitenskap ved VID vitenskapelige høgskole. Hun vil begynne i stillingen 1. oktober. 

Det melder VID i en pressemelding.

Trine Møgster Jørgensen har bred erfaring fra både praksisfeltet og UH-sektoren, inkludert roller som forsker og seniorrådgiver. 

Hun er sykepleier med klinisk erfaring – både som medisinsk operatør i nødmeldetjeneste og legevakt og sykepleier i ambulansetjenesten og akuttmottak.

Hun har ledet flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter, og har publisert en rekke artikler i internasjonale tidsskrift. Hun har også vært sentral i oppbyggingen av bachelorutdanningen i paramedisin, og er aktiv i faglige råd og styringsgrupper.

Hun tar med seg erfaring fra virksomheter som Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Oslo universitetssykehus, Sykehuset Innlandet, Statens vegvesen/Vegdirektoratet og Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin.

I løpet av de to siste årene har det vært store endringer i medisinbruk for injeksjonsbehandling av øyesykdommer. 

Ifølge Øystein Kalsnes Jørstad, seksjonsleder og professor ved Øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus, er det norsk praksis å bruke bevacizumab (Avastin) for «enkle» øyne, men aflibercept eller faricimab for øyne som er «vanskeligere» å behandle og gjerne trenger hyppigere injeksjoner. 

Til tross for at en stadig større andel av pasientene behandles med de nye medisinene, har det bare vært en svak økning i gjennomsnittlig lengde på intervaller, skriver Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) på nettsidene.

Målet har vært å redusere hvor ofte pasientene må få behandling, men effekten er altså foreløpig usikker.

Fagjordmødrene Kathrine Hågensen og Marte Hansen ved UNN Tromsø har fått Helse Nords forbedringspris.

De har redusert antibiotikabruken med 40 prosent, og gir nå målrettet behandling til de som skal ha det. Gruppe B-streptokokker (GBS) er ikke farlige for voksne, men kan få svært alvorlige konsekvenser for nyfødte. Derfor har det vært slik at alle fødende kvinner med prematur eller langvarig vannavgang har blitt testet med en enkel underlivsprøve, og behandlet med antibiotika for sikkerhets skyld i påvente av at prøvesvarene er klare. 

– Vi testet 142 kvinner, og det viste seg at bare 32 hadde GBS. Dermed var det 110 kvinner og 110 barn som slapp å få antibiotika helt uten grunn. Og vi sparte liggetid i sykehus, forteller Hågensen på nettstedet til Helse-Nord.

Det er bare UNN Tromsø som gjør dette i dag, man andre sykehus er interessert. 

Prisen er på 200 000 kroner, som skal brukes til videre fagutvikling.

Sykepleier Marte Nesje Kjevik i akuttmottaket på Sørlandet sykehus i Kristiansand har fått årets arbeidsmiljøpris. 

Den får hun for blant annet å ha etablert en lavterskel postkasse for innspill fra ansatte, et tiltak som har styrket åpenhet og deltakelse i arbeidet for arbeidsmiljøet. Ifølge avdelingen så følges forslag opp og sendes videre i riktige kanaler. 

Marte Nesje Kjevik leder også crossfit-timer og arrangerer aktiviteter på tvers av avdelinger. Akuttmottaket gratulerer henne på Instagram.

Espen Gade Rolland fra Drammen fortsetter som leder for NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus (NSF-SPoR), hans femte periode i vervet. Samtidig har faggruppen endret navn, og heter nå Psykisk helse og rus NSF.

Nytt landsstyre er valgt for perioden 2025 til 2027: Else Marie Lysfjord fra Namsos, Nina Camilla Wergeland fra Tromsø og Christina Livgard fra Oslo ble alle gjenvalgt etter å ha sittet i landsstyret i forrige periode. Med seg får de Martin Rafoss fra Kristiansand, Elisabeth Johnsen Gjetøy fra Sjetnemarka og Tone Mari Teigmo Ristad fra Stjørdal.

Tidligere denne måneden uteksaminerte VID sitt første kull med vernepleier- og sykepleierstudenter i Sandvika. 22 studenter i vernepleie og 21 studenter i sykepleie kunne kalle seg profesjonsutøvere med praksisnær utdanning fra Bærum.

I slutten av mai ble de aller første sykepleierstudentene uteksaminert deltidsutdanningen for sykepleiere ved VID Sandnessjøen. Utdanningen ble startet som et samarbeidsprosjekt mellom Helgelandssykehuset, kommunene på Helgeland og VID. Målet har vært å utdanne flere sykepleiere til regionen. 16 deltidsstudenter nå er ferdige med sin sykepleierutdanning i Sandnessjøen.

Ved Stavanger universitetssjukehus har forskere identifisert tidlige tegn på psykose. Forskningsprosjektet Prevention of Psychosis har kartlagt symptomene som kommer før psykosen oppstår. Det har gjort det mulig å sette i gang behandling rekordtidlig, skriver Helse Stavanger på sin hjemmeside.

– Målet med forskningen vår er å forstå de tidlige tegnene på psykose, slik at vi kan sette i gang behandling så tidlig som mulig. Det betyr at pasientene kan få behandling i poliklinikk, og unngå alvorlig sykdom som krever langvarig og ressurskrevende behandling, sier prosjektleder og psykologspesialist Wenche ten Velden Hegelstad.

Akershus universitetssykehus har politianmeldt en taxisjåfør i 30-årene for å ha fakturert helseforetaket for pasientreiser som aldri har funnet sted. Ifølge anmeldelsen kan bedrageriet beløpe seg til flere millioner kroner.

Politiadvokat Christian Alexandre Kramer i Øst politidistrikt bekrefter at saken etterforskes som grovt bedrageri. Den mistenkte mannen er foreløpig ikke avhørt, og svindelen skal ha pågått fra 2022 til 2024, skriver Romerikes Blad.

(NTB): Det britiske Underhuset har stemt ja til legalisering av aktiv dødshjelp i England og Wales.

Lovforslaget ble vedtatt med 314 mot 291 stemmer fredag, et langt knappere flertall enn i første avstemning i november.

Flere parlamentarikere har snudd i saken siden i høst i forbindelse med en intens debatt om de etiske spørsmålene som aktiv dødshjelp vekker.

Fredagens avstemning var den siste i Underhuset i det britiske Parlamentet før saken skal sendes videre til Overhuset.

Det øverste kammeret kan ikke avvise forslaget, men kan foreslå endringer og sende saken tilbake til Underhuset.

Det har vært en lang, følelsesladet debatt om temaet på veien, og det er gjort flere endringer. Blant annet inkluderer forslaget nå forbud mot reklame for aktiv dødshjelp, samt reservasjonsrett for alt helsepersonell.

Første avstemning i november endte med flertall på 330 mot 275, men det var ventet at fredagens avstemning kom til å bli langt jevnere. Utfallet ble omtalt som uforutsigbart.

En helt ny norsk utdanning for militærpsykologer gjør at ukrainske psykologer kan lære opp egne soldater og sanitetspersonell i fronten i stressmestring og selvivaretakelse. Det er en kapasitet som er akutt etterspurt i den pågående krigen, ifølge en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

Den nye og banebrytende utdanningen for ukrainske militærpsykologer gjennomføres ved Operasjon Gungne. Kurset, som går under navnet «Military Mental Health», er utviklet på direkte forespørsel fra ukrainerne. Bakgrunnen er de gode erfaringene ukrainerne skal ha hatt med det norske konseptet ORT – Operativ Resilienstrening – som blir brukt i opplæringen av ukrainske medics ved samme sted.

Det fem uker lange programmet består av fire hovedelementer:

1. Instruktørkurs i ORT: Gir psykologene metoder for å trene egne medics og soldater i operativ stressmestring og psykisk robusthet.
   
    
2. Feltpsykologi (COSC): Lærer dem hvordan klinisk psykologi kan brukes direkte i feltoperasjoner – kalt Combat and Operational Stress Control - etter NATO standarder for denne typen virksomhet.
   
    
3. Kliniske basal emner: Hovedfokus på stress teori og psykotraumatologi (læren om traumatisk stress).
   
    
4. Terapiundervisning og klinisk veiledning: Dyptgående utdanning i evidensbasert behandling av traumerealterte psykiske plager (Kognitiv terapi for PTSD/CT-PTSD). Klinisk gruppeveiledning, hvor elevene får veiledning på egne behandlingsforløp av norske psykologspesialister.

Regjeringen har vedtatt endringer i forskriften om brukerrom, som blant annet skal gjøre det enklere for kommunene å etablere brukerrom. Endringene gir også kommunene mulighet til å tilby rusmiddelanalyse. Dette vil gi brukerne et trygt sted å innta narkotika, og kan redusere risikoen for overdosedødsfall.

Det skriver Helsedepartementet i en pressemelding.

– Endringene i forskriften er et viktig skritt for å gi mennesker med rusmiddelproblemer et tryggere sted å innta narkotika under hygieniske forhold og tilsyn, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Regjeringen har vedtatt endringer i forskriften om ordning med brukerrom for inntak av narkotika. Disse endringene innebærer at alle typer narkotika nå kan inntas i brukerrom, og kommunene får mulighet til å tilby rusmiddelanalyse. Helsedirektoratet får også hjemmel til å gjøre unntak fra enkelte krav til brukerromsordninger, noe som kan bidra til at flere kommuner etablerer slike tilbud.

Endringene i forskriften trer i kraft 1. juli 2025.

(NTB): Kinesiske selskaper får ikke lenger delta i anbudsrunder om medisinsk utstyr verdt mer enn fem millioner euro – drøyt 58 millioner kroner.

Tiltaket er et svar på at Kina har kommet med lignende begrensninger for europeiske selskaper. EUs utestengelse av kinesiske selskaper gjelder alt fra munnbind til røntgenapparater, et marked som i EU-landene er verdt over 150 milliarder euro til sammen. Unntaket er hvis det ikke finnes gode alternativ fra andre tilbydere.

Det er det siste av mange tiltak i en stadig tiltakende handelskrangel mellom EU og Kina.

– Målet med tiltakene er å jevne ut spillereglene for EU-selskap, sier handelskommissær Maros Sefcovic.

Kina raser mot EUs utestengelse.

– EU har alltid skrytt av at det er det åpneste markedet i verden, men har i virkeligheten trukket mot proteksjonisme … som er et typisk tilfelle av doble standarder, sier det kinesiske utenriksdepartementets talsperson Guo Jiakun fredag.

(NTB): Over 5000 barn ble diagnostisert som underernært i Gaza i mai, viser en ny Unicef-rapport. Det er en økning på 50 prosent fra april.

Siden starten av året og fram til 31. mai har til sammen 16.736 barn, i gjennomsnitt 112 barn per dag, blitt behandlet for underernæring i Gaza.

I mai var det 5119 barn mellom seks måneder og fem år som fikk behandling for akutt underernæring, viser en ny rapport fra Unicef.

Til sammenligning var antallet 3444 i april.

– Alle disse tilfellene kunne vært unngått. De har ikke fått den maten, vannet og ernæringsbehandlingen de desperat trenger. Beslutninger tatt av mennesker som koster liv, sier regionsjef for Unicef i Midtøsten og Nord-Afrika, Edouard Beigbeder, i rapporten.

Unicef advarer om at antallet tilfeller av akutt underernæring kommer til å stige ytterligere og nå nye topper de kommende ukene – med mindre situasjonen endrer seg drastisk.

Hun begynner i stillingen 1. juli, ifølge en pressemelding fra Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Linstad kommer fra stillingen som seniorrådgiver og ph.d.-stipendiat ved samme senter hvor hun har jobbet siden i 2002. Hun har 15 års erfaring som leder fra Nasjonalt senter for e-helseforskning og det tidligere Nasjonalt senter for telemedisin. Hun var konstituert senterleder i overgangen fra Telemedisin til E-helseforskning i 2015-2016. 

– Jeg ønsker å løfte Nasjonalt senter for e-helseforskning og synliggjøre det vi jobber med både nasjonalt og internasjonalt. Da blir det viktig å jobbe strategisk med relasjoner og å koble oss til aktører som vil føre oss fremover, sier påtroppende senterleder Line Linstad. 

(NTB): Pasienters rett til å ha med pårørende når de mottar tjenester fra helsevesenet, kan lovfestes etter at flere kvinner har måtte føde uten partneren til stede.

– Retten til å ha med andre personer gjelder generelt for alle som mottar helse- og omsorgstjenester, inkludert svangerskap, fødsel og barsel. Vi ønsker å sikre at denne rettigheten er tydelig for alle pasientgrupper, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Regjeringen sender nå et forslag på høring. Det skjer etter et anmodningsvedtak i Stortinget.

Forslaget innebærer at unntak fra denne retten kun kan gjøres dersom det er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, og ikke er basert på for eksempel hvor travelt det er på sykehuset.

Bakgrunnen for forslaget er erfaringer under pandemien, da strenge smitteverntiltak hindret fødende i å ha med partner under fødselen.

(NTB): Regjeringen gir 90 millioner kroner til forskning på helsen til utsatte grupper. Nær 10 millioner går til forskning på helsetilbud for barn av spilleavhengige.

Utsatte befolkningsgrupper kan for eksempel være barn og unge, personer med nedsatt funksjonsevne, personer med psykisk uhelse, rusavhengige og personer med demens.

I en pressemelding opplyser Forskningsrådet at sju prosjekter får finansiering. Blant annet får forskere ved Akershus universitetssykehus 9,6 millioner kroner til å forske på tilbud for barn med foreldre som strever med spillavhengighet. Prosjektet er finansiert av overskuddet fra Norsk Tipping.

Andre som blir tildelt penger er forskere ved NTNU i Trondheim som får 14 millioner kroner til å forske på diagnostikk og behandling av Alzheimers sykdom, mens Universitetet i Oslo får 14,5 millioner kroner for å utvikle tjenester for arbeidsmigranter med D-nummer.

(NTB): En ny undersøkelse viser at nesten hvert fjerde barn gruer seg til ferier. Av dem som gruer seg, sier 24 prosent at familien ikke har råd til å dra på ferie.

– Utenforskap er noe av det vondeste et barn kan oppleve. Fellesskapet har alt å si for barnas trivsel, trygghet og utvikling, sier Camilla Lunde, leder for forebygging i Blå Kors i en pressemelding.

For andre år på rad har Blå Kors gjennomført undersøkelsen «Barn og ungdom» – og resultatet er omtrent uendret: 23 prosent av barn og unge gruer seg til ferien.

Blant dem som sier de gruer seg, oppgir 36 prosent at de ikke har noe å gjøre, og 33 prosent sier de ikke har venner de kan være sammen med.

Sammenlignet med i fjor, ser Blå Kors en økning i barn som sier at familien ikke har råd til å dra på ferie. Den andelen har økt fra 20 til 24 prosent i 2025.

– Det er i overkant av en million barn og unge under 18 år i Norge. Det betyr at det er et altfor høyt tall på de som opplever å grue seg, sier Lunde til Dagsavisen.

– Fellesskapet har nok forsvunnet litt, sier hun, og minner om at det ikke innebærer veldig mye ekstra styr å ta med et barn til på stranda, om man likevel drar med to eller tre.

Blå Kors oppfordrer voksne til å handle når de ser barn som står utenfor fellesskapet.

(NTB): Omtrent 55.000 personer med full uføretrygd hadde arbeidsinntekt i 2023, viser tall fra Nav. Også 48.000 delvis uføre var i jobb.

Til sammen er det 30 prosent av de uføre som har en arbeidsinntekt, tilsvarende 103.000 personer, viser en ny analyse fra Nav.

– Man tenker ofte at de som mottar full uføretrygd står helt utenfor arbeidslivet, men det stemmer ikke helt med virkeligheten, sier forsker Kristine von Simson, en av forfatterne av analysen.

Nav understreker imidlertid at inntektene til de som har full uføretrygd og en tilknytning til arbeidslivet, som regel har lave inntekter.

– Det er ikke snakk om fulltidsjobber. Mange jobber bare litt. Men det er likevel viktig kunnskap når vi diskuterer hvordan velferdsordningene skal utformes, sier von Simson.

Totalt er 374.500 personer uføretrygdet i Norge nå, ifølge Nav.

Cathrine Mathisen har fullført sin doktorgrad i personorientert helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge, og gjennomførte sin disputas i Drammen 17. juni. 

Hun har forsket på muligheter og utfordringer ved bruk av såkalte «kombinerte stillinger» i sykepleierutdanningen i Norge. 

Kombinerte stillinger er blitt foreslått av myndighetene for å styrke kvaliteten på praksisstudier i sykepleierutdanningen. Dette er stillinger der sykepleiere har dedikert ansvar for å fungere som bindeledd mellom utdanningsinstitusjonene og helsetjenesten med mål om å styrke praksis som læringsarena.  

Mathisens forskning viser at slike kombinerte stillinger kan være et viktig tiltak for å styrke praksis som læringsarena, spesielt ved å støtte praksisveiledere i deres rolle, skriver Universitetet i Sørøst-Norge i en pressemelding. 

(NTB): Nær 46 prosent av ansatte ved 100 norske sykehjem har i løpet av ett år observert vold og overgrep mot eldre når pårørende er på besøk.

– Det som er mest rapportert, er psykiske overgrep som kjefting, krangling, nedsettende kommentarer og annen krenkende atferd, sier Wenche Malmedal, professor ved NTNU til Gemini.

Malmedal er leder for forskningsprosjektet « Vold, overgrep og forsømmelser i sykehjem ». Der har de gjennomført den første store studien i Norge som tar for seg vold og overgrep fra pårørende mot egne eldre, innlagt på sykehjem.

Over 3600 ansatte ved 100 sykehjem har fortalt hva de har sett det siste året. 45,6 prosent av de spurte hadde observert ett eller flere tilfeller av vold eller overgrep. 44,8 prosent hadde vært vitne til psykiske overgrep. 8,4 prosent hadde fått med seg fysisk vold.

Etter 31 år som sykepleier er Wenche Mårvik Winnerkvist klar for å bli pensjonist. Hun jobbet 17 år på gynekologisk overvåkning før hun tok videreutdanning i psykisk helse og ble tilbudt jobb i et prosjekt om arbeidsrehabilitering. Da prosjektet ble avsluttet, fikk hun jobb på revmatologisk avdeling på St. Olav, der hun også ble leder.

– Nå skal det omorganiseres, og da holder det for meg, sier hun.

Winnerkvist har også sittet seks år i styret til faggruppen for revmasykepleiere, der hun nå har takket av.

Sjefene for militærmedisin i Nato møttes nylig i Washington, i det første møtet ledet av en nordmann. Petter Iversen, traumekirurg, brigader og leder for Forsvarets sanitet er sjef for Committee of the Chiefs of Military Medical Services, som er høyeste rådgivningsorgan for militærmedisin i Nato.

Som første nordmann ledet han møtet, der hovedtema var å styrke helseberedskapen i Nato. 

Iversen er opptatt av at NATO-landene implementere tiltakene i den nye helseberedskapsplanen, kalt Civil-Military Medical Action Plan. Her er sivilt-militært helsesamarbeid for å øke beredskapen viktig.

– Man er avhengig av samarbeid med den sivile helsetjenesten for å sikre tilstrekkelig helseberedskap i både Nato og de enkelte medlemslandene, inkludert i Norge, sier Iversen ifølge en pressemelding fra Forsvarets sanitet.

Pasienter i nord skal slippe å betale hotellovernattinger i titusenkronersklassen i forbindelse med behandling.  Det kommer penger i revidert nasjonalbudsjett til Pasientreiser: 7 millioner kroner.

For en måned siden var Merete Hansen sammen med Kreftforeningen på Stortinget og fortalte historien i avisa Fremover om hvordan hun måtte betale mer enn 10.000 kroner for reise og opphold når hun skulle motta kreftbehandlingen sin. Dette førte til at saken ble løftet inn i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

Nå har Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV blitt enige om en forsøksordning som skal dekke dette for pasientene i Nord-Norge.