Det er transplantert 250 organer til 224 pasienter til nå i år. 

Tilsvarende tall for første halvår i 2024 var 206 transplanterte organer til 191 pasienter. Det viser transplantasjonstallene fra Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Daglig leder i Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT), Marit Lundberg, fremhever at det i 2025 har vært en historisk økning i antall meldte potensielle donorer fra landets donorsykehus – fra 194 i første halvår i fjor til 244 i år. 

— Vi har ikke sett et så høyt tall for første halvår tidligere. Dette kan tyde på at det har blitt en økt bevissthet rundt identifisering av potensielle donorer rundt omkring på landets donorsykehus. Det er livsviktig at alle mulige donorer blir vurdert – det vil kunne redde liv, sier Lundberg.

Helse Nord har startet en ny, anonym spørreundersøkelse, som kartlegger hvorfor medarbeidere i helseforetakene velger å slutte.

Alle medarbeidere som slutter ved helseforetakene får tilbud om å svare på en kort sluttundersøkelse, skriver de på nettstedet til Helse Nord.

Avdelingsleder Stine Skog ved Nordlandssykehuset sier ledere ofte har dialog med de som slutter i forkant, men tror kanskje denne sluttundersøkelsen kan fange opp noe som ikke sies. 

– Det kan være ting en ikke ønsker eller tør å si til sin nærmeste leder, sier Skog.

Konserntillitsvalgt for Unio og Norsk Sykepleierforbund (NSF), sykepleier Sissel Altkjær har sittet i prosjektgruppen:

– Jeg forventer at denne undersøkelsen om sluttårsaker brukes aktivt i virksomhetsstyringen i helseforetakene for å minimere turnover, i sammenheng med den årlige forbedringsundersøkelsen. Det kan bli et godt verktøy for både ledelse og for tillitsvalgte – da vet vi mer om hva vi skal etterspørre av tiltak.

Alle ansatte som sier opp sin stilling vil automatisk motta en e-post med lenke til en anonym spørreundersøkelse. Her blir de bedt om å prioritere inntil fem årsaker til at de slutter, blant 28 forhåndsdefinerte alternativer.

Ahus starter pilot med kunstig intelligens i psykisk helsevern

Akershus universitetssykehus (Ahus) har inngått en avtale med norske Vidd Medical AS for å innføre en KI-løsning for tale-til-sammendrag. 

– Ved å redusere tiden brukt på journalføring håper vi å frigjøre verdifull tid for helsepersonell, sier psykolog ved DPS Follo, Mikael Bergene i et intverjvu på nettsidene til Ahus.

Før de setter i gang utprøvingen i klinikken gjennomfører prosjektet nødvendige risikovurderinger for å sikre etiske hensyn, informasjonssikkerhet, data og personvern.

De planlegger å bruke KI-piloten fra 15. september. 

(NTB): Matsopp og giftig sopp kan vokse side om side. Om du tar feil mellom kantareller og spiss giftslørsopp, kan det i verste fall føre til kronisk nyresvikt.

Den meget giftige soppen spiss giftslørsopp kan vokse side om side med matsoppene kantareller og traktkantareller. Selv om de er ganske ulike, kan man likevel ta feil om man kan lite om sopp, opplyser Folkehelseinstituttet (FHI) i en pressemelding.

– Det er derfor viktig å lære seg om sopp før man går ut på tur, og man må alltid se nøye på hver enkelt sopp før den tilberedes og spises, sier seniorrådgiver og soppsakkyndig Charlotte Rosenberg Ulstad ved Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet ber folk om å ta soppkurs eller ta i bruk tjenester som hjelper deg med å skille mellom soppene. Blant annet kan man bruke appen Digital soppkontroll der soppkontrollører på vakt hjelper deg.

I fjor ble det registrert sju tilfeller av soppforgiftning av spiss giftslørsopp hos FHIs giftinformasjon.

Regjeringen har varslet en prøveordning for å gi innbyggerne tilgang til digital legetime dersom fastlegen ikke har ledig time. Ordningen skal først prøves ut i noen kommuner, og nå er det klart at Oslo blir en av de første kommunene som skal delta, sammen med Kristiansand og Arendal.

Det skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

Ordningen innebærer at kommunen organiserer et digitalt allmennlegetilbud som supplerer fastlegen og legevakt. Fastlegen skal fremdeles være folks førstevalg, men dersom det er lenge til neste time eller den tilgjengelige fastlegetimen av ulike grunner ikke passer, skal folk kunne velge digital konsultasjon med en annen lege kommunen har avtale med.

(NTB): Microsoft-grunnlegger, filantrop og mangemilliardær Bill Gates reagerer på det han mener er en reduksjon i norsk støtte til Den globale vaksinealliansen Gavi.

Siden Microsoft-grunnlegger og filantrop Bill Gates var med på å starte Den globale vaksinealliansen ved årtusenskiftet, har Gavi bidratt til vaksinering av over én milliard barn, skriver Dagens Næringsliv (DN).

Gates er misfornøyd med det han mener er milliardkutt av bidragene fra Norge til Gavi.

Det var i juni regjeringen kom med det som ble presentert som en gladmelding: Norge gir ti milliarder kroner til globale helseinitiativ de neste fem årene. Åtte av milliardene sendes Gavi.

Tre av de åtte er etterbetaling av støtte som Norge allerede har lovet Gavi i den nåværende femårsperioden 2021–2025. Altså står det igjen fem friske vaksine-milliarder for neste periode. Det er cirka halvparten av de 10 milliardene regjeringen Solberg lovet i 2020.

Dagen etter meldingen fra regjeringen sendte Gates brev til statsminister Jonas Gahr Støre, med finansminister Jens Stoltenberg på kopi:

«Jeg ble overrasket og bekymret da jeg hørte at Norge nå vurderer nye forpliktelser overfor Gavi for 2026–2030 som i realiteten innebærer 50 prosents kutt i pengestøtten sammenlignet med de fem siste årene», skriver Gates, ifølge DN.

(NTB): Så langt i år har nordmenn kjøpt en halv million pakninger med slankesprøyter og slankepiller. Helsedirektoratet er bekymret for utviklingen.

– Det man kan mistenke, er jo at slankemedisinene også brukes av den delen av befolkningen som ville kunnet ha veldig god nytte av både kostholdstilrettelegging og økt aktivitet, sier divisjonsdirektør Hilde Myhren i Helsedirektoratet til P4-nyhetene.

I løpet av de første seks månedene av 2025 er det solgt 579 979 pakninger, viser tall P4-nyhetene har fått fra Apotekforeningen. Det er 15 prosent mer enn samme periode i fjor, da det ble solgt 503 100 pakninger. Samtidig er det hele 78 prosent mer enn samme periode for to år siden, da det ble solgt 326 273 pakninger.

– Vi er bekymret for utviklingen hvis det er slik at vi tyr til litt lettvinte tiltak, sier Myhren.

Tallene gjelder legemidlene Mounjaro, Mysimba, Sexenda, Wegovy og Xenical. I tillegg finnes Ozempic, men dette får man kun på resept dersom man har diabetes type 2 og er ikke en del av denne statistikken.

Ekspedisjonssjef Elisabeth Salvesen (61) blir fra 1. august konstituert som departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet frem til Kongen utnevner ny. Det skriver regjeringen i en pressemelding.

Bakgrunnen er at Cathrine Marie Lofthus fra samme dato tiltrer stillingen som direktør for Helsedirektoratet.

Salvesen har vært ekspedisjonssjef i helserettsavdelingen siden oktober 2021 og har vært ansatt i Helse- og omsorgsdepartementet siden 1998.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) ber nå alle landets helseforetak kartlegge kapasitet og behov i tilfelle krig, skriver VG. 

Oppdraget, som kommer etter at Vestre har besøkt Ukraina, innebærer at sykehusene også skal se på hvordan de kan samarbeide med Forsvaret og bidra til militær helsehjelp.

– Vi kan ikke være naive. Vi må lære, og vi må også forberede oss på utenkelige scenarioer, sier Vestre og viser til erfaringene ukrainske sykehus har gjort seg under krigen.

I tillegg skal norske helseinstitusjoner vurdere tettere samarbeid med Ukraina og bidra med både utstyr og kompetanse.

(NTB): I løpet av 2024 økte antall meldinger og undersøkelser i barnevernet, mens antallet barn og unge som fikk barnevernstiltak gikk ned, ifølge SSB.

Etter en stor nedgang over flere år fortsetter økningen i antall meldinger og undersøkelser fra 2023, men noe svakere i 2024.

Barnevernet mottok 53.300 meldinger om 45.800 barn som ikke allerede var under undersøkelse eller fikk tiltak i løpet av 2024.

– Det er nesten 2 prosent flere meldinger og undersøkelser i 2024 sammenlignet med året før, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB).

Innvandringer i aldersgruppen barnevernet har ansvar for, 0–24 år, har økt de siste tre årene. Dette ser ut til å påvirke økningen i antall meldinger og undersøkelser.

I 2020 ble 80 prosent av meldingene fulgt opp med nærmere undersøkelse av barnevernet. I 2024 er denne andelen noe lavere, i overkant av 74 prosent.

Det var 42 400 barn og unge som fikk tiltak fra barnevernet i 2024, nesten 4 prosent færre enn året før.

(NTB): Gravide får endelig et digitalt helsekort fra 2026. I dag må gravide ha med seg et gammeldags fysisk A4-ark som fylles inn manuelt på alle helsekontrollene.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier ti l NRK at de har en klar og tydelig ambisjon om at de fra 2026 skal rulle ut det digitale helsekortet over hele landet.

Regjeringen startet i mai en utprøving av digitalt helsekort for gravide der 100 kvinner deltok.

På det fysiske helsekort som man i dag må bære på seg til alle kontrollene med lege, jordmor og sykehuset, står all viktig informasjon om den gravide og fosteret. Om kortet ikke er med til timen, er ikke opplysningene om helsetilstanden for den gravide samlet.

Helseministeren forstår frustrasjonen for gravide som må passe på og lagre all viktig informasjon på et fysisk ark. Han sier det har vært utfordrende å finne gode tekniske løsninger som både har vært trygge og som har fungert.

– De fleste løsningene rundt oss skal være digitale. Jeg tror mange kommende mammaer har kjent på dette stresset med hvor helsekortet er, og om man har glemt det eller mistet det, og så deretter må etterregistrere informasjon, sier Vestre.

(NTB): Norge og Ukraina har inngått avtale om et gjensidig helsearbeid. Landenes helseministre inngikk avtalen i Kyiv tirsdag.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) og Ukrainas helseminister Viktor Liashko skrev under avtalen om helsepartnerskap i Kyiv 1. juli.

Avtalen ble gjort under et besøk i Lviv og Kyiv.

– Et samarbeid innen helse er gjensidig nyttig for Norge og Ukraina. Vi kan lære mye av Ukraina på områder som hvordan en kan organisere en helsetjeneste i krig, sivil-militært samarbeid, og bruk av teknologi. Fra Norges side kan vi bistå Ukraina på områder som mental helse, rehabilitering og antimikrobiell resistens, sier Vestre i en pressemelding.

Helsepartnerskapsavtalen dekker blant annet cybersikkerhet i helsesektoren, helseberedskap og medisinsk evakuering.

Det var også besøk til boligområder og helseinstitusjoner som nylig er blitt angrepet.

– Det gjør sterkt inntrykk å se de omfattende konsekvensene av Russlands brutale angrep, og hvordan det ukrainske helsesystemet yter en imponerende innsats under særdeles krevende forhold, forteller han.

Norge støtter Ukrainas helsesektor gjennom Nansen-programmet og flere internasjonale organisasjoner, inkludert Verdensbanken, WHO, og EU. Støtten omfatter også medisinsk evakuering til Europa og behandling i Norge.

Over 350 barn er ventet å bli født ved Sykehuset Østfold i juli. Det store fødselstallet gjør at noen barselpasienter kan bli nødt til å dele rom under deler av oppholdet, skriver sykehuset på sine nettsider.

– Vi forsøker alltid å unngå at kvinner som nettopp har født, må dele rom. Men med så mange fødsler i sommer, kan det i noen tilfeller bli aktuelt med dobbeltrom mens man venter på hjemreise, sier Eirin Paulsen, klinikksjef for kvinne-barn.

Sykehuset har 29 barselrom og åtte observasjonsrom, samt ni rom for gynekologiske pasienter. Når kvinner plasseres på dobbeltrom etter dag to, som er planen, får ikke ledsager overnatte.

Totalt venter sykehuset over 950 fødsler i løpet av sommermånedene juni, juli og august. Det betyr at rundt én tredjedel av alle fødsler i Østfold skjer i sommerferien.

Også svenske kvinner kan velge å føde ved Sykehuset Østfold, takket være en avtale med svenske helsemyndigheter.

– Vi er heldige som har mange ansatte som stiller opp og tar ekstra vakter i sommer. I tillegg har vi flinke vikarer som kjenner avdelingen godt, sier Paulsen.

I 2024 ble det meldt 9691 hjerteinfarkt til Hjerteinfarktregisteret. Det er 622 færre enn i 2023. Siden 2015 er antallet hjerteinfarkt redusert med 4 prosent per år.

Hjerteinfarktregisterets årsrapport for 2024 er gledelig lesning sett med nordnorske øyne. Rapporten viser at behandlingen av pasienter med hjerteinfarkt gir resultater helt i toppsjiktet sammenliknet med resultatene i landet for øvrig, skriver Universitetssykehuset i Nord-Norge på sine nettsider.

Dødeligheten hos pasienter ett år etter at de fikk hjerteinfarkt, er et viktig kvalitetsmål for behandlingen. Slik tolker Per B. Rønning, klinikkleder på medisinsk klinikk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, tallene for 2024:

– For alle typer av hjerteinfarkt var dødeligheten i Nord-Norge i fjor 9 prosent ett år etter at hjerteinfarktet inntraff, mens landsgjennomsnittet var 11 prosent. Dette gjelder alle typer av hjerteinfarkt. For pasienter med de største infarktene, STEMI, var dødeligheten i Helse Nord-regionen 7 prosent, mens den var 10 prosent på landsbasis.

Kreftsenteret på Akershus universitetssykehus (Ahus) har i sommer levert en søknad som kan gi Ahus et akkrediteringsbevis fra OECI, den europeiske organisasjonen for kreftinstitutter. Med det sikter Ahus mot det nest høyeste nivået OECI kan plassere et kreftsenter på. 

– For pasientene betyr det at vi jobber mer helhetlig og koordinert, og at de kan være trygge på at tilbudet holder høy kvalitet sammenliknet med ledende kreftsentre i Europa. Akkrediteringen hjelper oss også med å identifisere forbedringsområder, slik at vi stadig kan utvikle tilbudet til det beste for pasientene, sier prosjektleder Geir Arne Larsen i en melding på Ahus' nettsider.

Dette er en tre år lang prosess. Fortsatt gjenstår det en del på forskningsbiten. Man må ha minst 20 behandlingsstudier, Ahus har i dag 19. Flere pasienter må også inkluderes.

Kreftsenteret på Ahus fungerer i dag som et ressurssenter og en sentral for kvalitetssikring og styring av kreftbehandlingen, for forskning og for utdanning. Det er ikke samlet som et fysisk senter. 

Det er i dag bare Oslo universitetssykehus (OUS) som har et akkreditert kreftsenter i Norge. Haukeland universitetssykehus er i gang med samme søkeprosess som Ahus. 

Fysisk aktivitet, søvn og sosiale møter er blant rådene hjerneforsker og lege Ole Petter Hjelle mener kan styrke hjernen i ferien. Hjelle er førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet og sier vi bør bruke sommeren på å gjøre godt for hodet – ikke bare kroppen.

Her er hans fem råd:

1. Beveg deg: Økt blodsirkulasjon gir hjernen mer oksygen og bedre funksjon.
2. Sov nok: Hver natt bør du få rundt åtte timer søvn, ifølge Hjelle.
3. La hjernen hvile: Å stirre ut over havet eller gå en rolig tur i skogen er bedre enn mobilskjerm.
4. Vær sosial: Relasjoner beskytter hjernen, mens ensomhet kan være skadelig.
5. Gjør noe nytt: Å lære noe nytt stimulerer hjernen og kan føre til vekst av nye nerveceller.

Høsten 2026 starter Universitetet i Stavanger en ny desentralisert sykepleierutdanning i Ryfylke. Tilbudet er rettet mot deg som ønsker å utdanne deg til sykepleier og samtidig bli boende i regionen, melder Suldal kommune.

Studiet går over tre år og følger samme studieplan som den ordinære bachelorgraden i sykepleie. Undervisningen foregår digitalt, i samlinger i Ryfylke og på campus i Stavanger. Det stilles krav om geografisk tilknytning til Ryfylke, og eksamener må avlegges fysisk på campus.

Seks praksisperioder inngår, i kommunene Suldal, Sauda, Strand eller Hjelmeland.

Finnmarkssykehuset er godt i gang med sitt første kurs i nordsamisk for nybegynnere, og nå starter vi også kurs for viderekomne. Dette er en del av arbeidet for å sikre et likeverdig tilbud til samiske pasienter, og øyespesialist Kari er blant kursdeltakerne, skriver sykehuset på nettsidene.

Språkkurset er en del av tiltaksplanen som er vedtatt i Finnmarkssykehuset, knyttet til videreutvikling av spesialisttjenestetilbudet til den samiske pasienten og -befolkning. Planen tar i sin tur utgangspunkt i Helse Nords strategiplan, og målet er at enda mer helsepersonell og flere ansatte helt eller delvis skal beherske samisk.

Martha Andresen har jobbet som sykepleier på barneavdeling. Nå er hun med å sykle til Paris for å samle inn penger til Barnekreftforeningen. Hun er en av flere nordmenn som deltar i Team Rynkebys årlige tur fra Danmark til Paris til inntekt for foreningen.

Team Rynkeby er et nordisk veldedighetssykkellag.

«Vi har bestemt at pengene skal brukes til forskning på barnekreft. For meg personlig er det spesielt senskader etter behandling som er viktig», sier Martha Andresen til Vennesla Tidende.

For å være med på rittet har Andresen søkt om å få delta. Man må ha minst 250 mil på sykkel i beina før rittet, skriver avisen. Og Andresen har 300 mil fra januar.

en undersøkelse blant tenåringsforeldre, gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Blå Kors, svarer halvparten av tenåringsforeldrene at de er bekymret for barnas psykiske helse.

Det skriver Blå Kors selv i en pressemelding.

56 prosent svarer også at de er bekymret for sosiale medier og utfordringer knyttet til dette, som blant annet utenforskap, digital mobbing og skadelig innhold.

Videre svarer førti prosent at de ikke snakker med barna om psykisk helse, og en av tre ønsker å lære mer om hvordan de kan forstå tenåringen bedre.

En fersk rapport fra Blå Kors chat-senter , en anonym chattetjeneste for barn og unge om psykisk helse, viser at over 7300 ungdommer tok kontakt med snakkompsyken i fjor. Temaer som toppet samtalene var psykisk uhelse, relasjonelle utfordringer og behandling. Dette medfører stress, trøtthet, tristhet og tankekjør.

Onsdag 2. juli åpner fotoutstillingen TAKK! i Bergen.

Utstillingen viser mennesker som jobber på Haukeland universitetssjukehus, fotografert av fotograf Ronny Østnes. Med utstillingen ønsker han å takke ansatte på Haukeland spesielt, og alle i det norske helsevesenet generelt.

Ronny Østnes har tatt bilde av ansatte ved ulike avdelinger og ulike yrkesgrupper, ifølge Haukeland på Instagram.

Utstillingen står i hele juli måned.

(NTB): Tre ledere ved sykehuset der en sykepleier dømt for drap på flere spedbarn jobbet, er pågrepet og mistenkt for grovt uaktsomt drap.

Sykepleieren Lucy Letby soner livstid i fengsel etter å ha blitt funnet skyldig i å ha drept sju nyfødte babyer og for drapsforsøk på ytterligere åtte nyfødte mellom juni 2015 og juni 2016 mens hun jobbet ved et sykehus i Nord-England.

Hun har hele tiden hevdet sin uskyld, men har blitt nektet å anke dommen. Etter at hun ble fengslet, har politiet etterforsket om enkeltpersoner kan ha gjort seg skyldig i grovt uaktsomt drap, og mandag ble tre ikke navngitte ledere ved sykehuset pågrepet.

De har senere blitt løslatt mot kausjon i påvente av videre etterforskning.

Sammen med Malén Gudbrandsgard Kongstvedt starter sykepleier Sara Arnoldsen HEYMAMA i Porsgrunn. HEYMAMA skal været et fellesskap for gravide og nybakte mødre og skal være et supplement til helsetjenestene som allerede tilbys.

De skal tilby et åtte ukers kurs, og har knyttet til seg jordmor og jobber ifølge Telemarksavisa med å inkludere flere fagfolk.

Sara Arnoldsen har jobbet på føde- og barselavdeling, har kurs i ammeveiledning og har drevet med babysang. Malén Gudbrandsgard Kongstved har bachelor i ernæringsfysiologi og master i folkehelsevitenskap.

(NTB): En mannlig fastlege i Buskerud er siktet for voldtekt av en tidligere pasient og har blitt sagt opp av kommunen han jobber i.

– Vi har tillit til pasientens forklaring, da denne forklaringen understøttes av andre beviser i saken, sier kommuneadvokaten til NRK.

Kommuneadvokaten bekrefter at fastlegen fikk brev om oppsigelse mandag.

Fastlegen er ilagt besøksforbud overfor kvinnen. Han er også siktet for misbruk av overmaktsforhold.

Legens forsvarer, advokat Synne Bernhardt, sier hun ikke har noen kommentar til saken. Tidligere har legen nektet straffskyld.

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har fått varsler og bekymringsmeldinger i saken fra politi, apotek, kommune, helsepersonell og bistandsadvokat.

I mai fikk legen sin autorisasjon suspendert, som gjør at han ikke kan jobbe som lege mens saken hans vurderes.

Pasientene til den siktede legen er nå overtatt av en vikar.
 

Stortinget har vedtatt å lovfeste rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten for personer i alderen 25 til og med 28 år. Lovendringen trer i kraft 1. juli.

Denne pasientgruppen skal kun betale 25 prosent i egenandel beregnet ut fra Helse- og omsorgsdepartementets takster. Dette er i samsvar med retten til tannhelsehjelp som allerede gjelder for unge voksne fra 19 til 24 år.

Det skriver regjeringen i en pressemelding.

I budsjettforliket for statsbudsjettet 2025 ble regjeringspartiene enige med Sosialistisk Venstreparti om å styrke fylkeskommunens frie inntekter med 420 millioner kroner, begrunnet i at retten til tannhelsehjelp med redusert betaling nå skal utvides ytterligere, til å omfatte personer i alderen fra 25 til og med 28 år.