(NTB): Det er registrert flere tilfeller av m-kopper i Danmark. Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) kan viruset dukke opp i Norge, men de uttrykker at nordmenn ikke har grunn til bekymring.

– M-kopper har vi i Norge fra tid til annen, og denne varianten som nå er oppdaget i Danmark kan også dukke opp her, sier spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer og overlege ved FHI, Marte Petrikke Grenersen, til Sol.

Danmark har registrert sitt første tilfelle av m-kopper-varianten «klad 1b». Totalt er fire tilfeller bekreftet, hvor én er blitt smittet lokalt i Danmark. Danske Statens Serum Institut understreker at sykdomsforløpet så langt har vært mildt, og at den samlede risikoen for befolkningen vurderes å være lav.

(NTB): En mann ansatt i hjemmehjelpen i Örebro i Sverige er dømt til fengsel for å ha ydmyket og filmet eldre mennesker. Det melder Expressen.

Mannen i 20-årene ble tiltalt for 44 lovbrudd utført mot 13 eldre kvinner og menn som han besøkte som del av jobben, skriver avisen.

Den nå domfelte mannen skal ha filmet de eldre, hvorav flere har demens, uten samtykke og uten at de forsto at de ble filmet. I noen av tilfellene ble de filmet uten klær.

Totalt er mannen dømt for 36 tilfeller av krenkende fotografering og sju tilfeller av overgrep.

I politiavhør har mannen nektet for å ha utført lovbruddene, og sagt det ikke er ham i noen av filmene.

Straffen ble på ett år i fengsel og erstatning.

Akershus universitetssykehus (Ahus) har politianmeldt en tidligere ansatt sykepleier, ifølge Romerikes Blad og Dagens Medisin.

Mannen er ilagt besøksforbud mot sykehuset og tre av dets ledere.

– Vi anmeldte forholdene fordi vi mente de var alvorlige og trolig lovstridige, sier HR-direktør Jan Inge Pettersen til avisen.

Ifølge RB har mannen tidligere hatt flere jobber ved Ahus. Han skal ha fått en skriftlig advarsel, uten å opplyse om dette ved en senere ansettelse. Han skal også ha sendt flere meldinger til ledelsen.

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har bedt Statens helsetilsyn vurdere om sykepleieren bør få en administrativ reaksjon.

Sykepleieren bestrider sykehusets framstilling av saken.

Helsetilsynet er eneste instans som kan gi reaksjoner som begrensning eller tilbakekall av autorisasjon.

Hun beskrives som en fagperson som utmerker seg gjennom et sterkt engasjement for både pasienter, pårørende og fagutvikling. Hederen med å bli kåret til årets barnesykepleier gikk i år til Renate Waldow, som jobber som sykepleier og ammeveileder på Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

Ifølge nominasjonen har hun kombinert solid klinisk kompetanse med evne til nytenkning. Hun har bidratt til å sette ny standard og Haukeland i front.

Renate Waldow har vært sentral i å utvikle et system som sikrer at rett barn får rett melk, og for sporing av donormelk. Dette kalles «Melkebanksystemet».

Camilla Lorentzen og kona Julie Lorentzen har delt både opptakten og selve fødselen av sitt tredje barn med sine følgere på SnapChat. VG skriver at de til sammen tjente over 200 000 kroner bare på en av dagene før fødselen.

Til VG har Camilla Lorentzen fortalt hva hun tenker om å tjene så mye penger dette.

– Helt ærlig, så synes jeg det er helt fair når man velger å dele noe som er så nært og lite snakket om, som hvordan en fødsel kan se ut, sier hun.

Paret poengterer at de aldri deler bilder av barnas ansikter, og at de er nøye med å skjerme barna.

(NTB):656 mennesker tok livet sitt i Norge i fjor. Det er en nedgang fra året før, viser ferske tall fra FHI. Det er 83 færre enn året før, men langt unna den nasjonale nullvisjonen som regjeringen innførte i 2020. 

Det er en klar overvekt av mennesker mellom 30 og 49 år som tar sitt eget liv.

Det er også en klar kjønnsdeling blant de som tar livet sitt. I alt 158 kvinner mot 498 menn. Denne fordelingen er på linje med tidligere år.

Kirkens SOS mener det psykiske helsetilbudet må styrkes.

Torsdag 7. mai forsvarer Eleni Skourti sin doktorgradsprøve Tumoradaptive responser i kjemoresistent brystkreft.

Cellegift er en av hovedbehandlingene for trippel-negativ brystkreft, men mange pasienter utvikler etter hvert resistens, noe som gjør sykdommen vanskeligere å behandle.

I avhandlingen undersøkte Skourti og kolleger hvordan brystkreftsvulster endrer seg i løpet av cellegiftbehandling. De fant at resistente kreftceller ikke bare endrer egenskapene til cellene, men også hvordan de samhandler med kroppens immunsystem. Ved å bruke både kreftceller dyrket i laboratoriet og musemodeller, identifiserte de viktige forskjeller mellom svulster som responderer på behandling og de som ikke gjør det.

Samlet sett viser arbeidet økt forståelse av hvordan svulster tilpasser seg cellegiftbehandling. Dette kan hjelpe til å identifisere nye terapeutiske mål og forbedre skreddersydd behandling for pasienter med trippel-negativ brystkreft.
 

Ved å analysere små molekyler i blodet hos nyfødte kan man få en pekepinn på hvem som senere vil utvikle ADHD. Dette viser en ny doktorgradsavhandling. 

Bak studien står Lene Brattsti Dypås. Hun er tilknyttet Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

Brattsti Dypås og hennes kolleger har undersøkt om vi kan finne støtte i biologien allerede ved fødsel, ved å studere små molekyler kalt mikroRNA i navlestrengsblod. De har klart å identifisert en biologisk «signatur» som ser ut til å henge sammen med hvilke barn som senere får en ADHD-diagnose.

Funnene betyr ikke at en enkel blodprøve kan erstatte dagens utredning, men det er et viktig skritt mot et verktøy som kan fange opp barn i risikosonen mye tidligere, heter det i omtalen av doktorgraden.

Brattsti Dypås forsvarer sin doktorgrad 7. mai.
 

(NTB): Fredag løp tiden ut for å vedta loven om aktiv dødshjelp for uhelbredelig syke i England og Wales. I Overhuset gjorde motstanderne sitt for å forsinke prosessen.

For ti måneder siden var det jubel i London etter at det historiske vedtaket i Underhuset var et faktum. Med 314 mot 291 sa forsamlingen ja til at uhelbredelig syke mennesker skulle få mulighet til å søke om aktiv dødshjelp, men kun for de med mindre enn seks måneder igjen å leve.

Reformen ble beskrevet som den største endringen i britisk sosial- og helsepolitikk på en generasjon.

Men det gjensto en avstemning i Overhuset, som formelt sett ikke kunne avvise forslaget, kun be om endringer og sende det tilbake til Underhuset.

Og det er nettopp det Overhuset har gjort. Her har medlemmer bedt om over 1200 endringer i loven, noe som antas å være ny rekord.

Fredag ble den siste debatten om forslaget avholdt, melder blant andre Sky News. Når den nåværende parlamentsperioden utløper i neste uke, vil det være for sent.
 

Kirsti Egge Haugstad, mangeårig leder av Barnesykepleierforbundet (nå Barnesykepleierne NSF) er gjest i Løvepodden. Det er en podkast som lages av Løvemammaene, en diagnoseuavhengig organisasjon som jobber med å opplyse om og forbedre rettighetene til barn og unge med kronisk sykdom og ulike hjelpebehov.

I episoden forteller Haugstad om det å være sykepleier og barnesykepleier for barn og unge i flere tiår. 

Helsetilsynet har gjort endringer etter feilene i den såkalte IMI-saken, ifølge en ny rapport fra PwC.

Svakhetene ble avdekket av VG høsten 2025 og gjaldt behandlingen av varsler om utenlandsk helsepersonell. Helsetilsynet satte deretter i gang et oppryddingsarbeid og bestilte en uavhengig gjennomgang.

PwC-rapporten, som ble levert 20. april, peker på at det er gjennomført viktige forbedringstiltak.

– Feilene som ble avdekket var alvorlige, og det var avgjørende å rydde opp raskt og etablere nye rutiner og systemer, sier direktør Sjur Lehmann i en pressemelding.

Helsetilsynet opplyser at arbeidet skal bidra til å styrke tilliten og sikre brukerne bedre.

En ny rapport viser at flere tiår med utredninger om mindre statlig styring av kommunene i liten grad har ført til endringer, Melder Kommunal Rapport.

På oppdrag fra KS har konsulentselskapet Zynk AS gjennomgått over 500 rapporter om styring av kommunesektoren. De fant nærmere 300 forslag til forenklinger, men konkluderer med at svært få er blitt gjennomført.

Forslagene handler blant annet om mindre detaljstyring, færre øremerkede tilskudd og enklere rapportering.

Zynk mener arbeidet til kommunekommisjonen kan bli et tidsskille, fordi den har et tydelig mandat om å forenkle og effektivisere.

KS opplyser at de vil videreformidle rapporten til kommisjonen.

Giftinformasjonens årsrapport viser at henvendelser som gjelder selvforskyldte inntak blant barn og unge har økt fra 2024 til 2025. Det er også økning i bruk av rusgivende midler hos barn og unge, spesielt i aldersgruppen 10–14 år.

– Giftinformasjonen mottar flest henvendelser som gjelder voksne personer mellom 20 og 69 år og barn under 5 år, og langt de fleste skyldes uhell, sier avdelingsdirektør Mari Tosterud ved avdeling for akutte forgiftninger.

Og i 2025 var det mer enn 50 000 henvendelser, det høyeste noen gang.

Det viser tallene fra Giftinformasjonens årsrapport for 2025. Rapporten gir en oversikt over henvendelser om forgiftninger og eksponeringer, fra alle innringere gjennom året.

Kilde: FHI 

Haugesund kommune innfører ny organisering av hjemmetjenesten fra 1. juni. Målet er å tilpasse tjenestene til økende behov og gi brukerne en tryggere hverdag, melder Radio Haugaland.

Bakgrunnen er flere eldre og færre yrkesaktive, samtidig som flere skal bo hjemme lenger. Ifølge virksomhetsleder Kathrine Straum er endringen nødvendig for å møte framtidens behov.

Den nye modellen deler tjenesten inn i egne team: et sykepleierteam, fire geografiske helseteam og ett miljøterapeutisk team. Nattpatrulje og omsorgsboliger videreføres. Sykepleierteamet får ansvar for sykepleiefaglige oppgaver, mens helseteamene håndterer praktisk bistand og oppgaver for helsefagarbeidere. Det miljøterapeutiske teamet skal følge opp personer med psykiske utfordringer, rusproblemer eller utviklingsforstyrrelser.

Kommunen vil også øke andelen faste ansatte. Arbeidet med omorganiseringen har pågått i flere måneder i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte.

Berit Misund Dahl fra Ålesund er rykket opp til professor i helsevitenskap med spesialisering i helsesykepleie ved NTNU.

Dahl er utdannet sykepleier og helsesykepleier. Hun har mastergrad i samfunnsplanlegging fra Høgskulen i Volda og doktorgrad fra Universitetet i Bergen, Det psykologiske fakultet, der hun forsket på helsesykepleieres profesjonelle identitet.

Hun ble ansatt ved daværende Høgskolen i Ålesund i 2001. Institusjonen ble en del av NTNU i 2016. Siden 2015 har hun vært førsteamanuensis ved masterprogrammet i helsesykepleie ved Institutt for helsevitenskap i Ålesund, ifølge en pressemelding fra NTNU.

I dag underviser og veileder hun studenter fra bachelor- til doktorgradsnivå innen sykepleie og helsesykepleie. Forskningen hennes omfatter blant annet helsesykepleierrollen, helsefremming, ungdom og psykisk helse, tverrprofesjonelt samarbeid og utdanningsforskning.

(NTB): Universitetene og høgskolene har hatt 150 856 søkere, med helsefag som det klart størst utdanningsområdet.

Over 36 000 har satt en av disse utdanningene på topp. Det er en oppgang på om lag tusen søkere fra i fjor, da var også helsefag på topp, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Det er nesten 9000 flere personer som har søkt høyere utdanning i år, sammenlignet med i fjor. Aldri før har det vært så mange studieplasser tilgjengelig.

– Jeg er veldig glad for at vi har mange søkere til høyere utdanning, for Norge har store kompetansebehov i årene som kommer. Det er særlig bra at søkingen til sykepleier- og lærerutdanningene er stabilt høy, at vi har snudd flere års nedgang i søkingen til barnehagelærerutdanningene og at det er god søking til viktige teknologiutdanninger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Med musikalsk fanfare ble Anja Smeland utnevnt til æresmedlem av Barnesykepleierne NSF.

Det skjedde på Vårseminaret i Tromsø.

Æresmedlemskap tildeles i ekstraordinære tilfeller, og går til en som over tid har gjort et svært godt arbeid i faggruppen eller for faget.

– I år har styret vedtatt å utnevne ei som gjennom en årrekke har ytt en særlig fremragende og varig innsats for å forbedre helsetjenestene til barn.

Det sier Håkon Endal, leder i Barnesykepleierne NSF.

Anja Smeland har sittet i styret og vært leder for faggruppen til barnesykepleierne, og har vært særlig opptatt av å redusere smerte hos barn på sykehus. Hennes innsats har ført til at praksis er blitt endret. Hun har doktorgrad, og er opptatt av barns erfaringer.

– Dette er utrolig stor stas, sier Anja Smeland til Sykepleien.

(NTB): Sivilombudet har avdekket alvorlige forhold ved Politiets utlendingsinternat på Trandum. Rapporten viser risikofylt bruk av maktmidler.

Det er flere forhold som kan skape en risiko for umenneskelig eller nedverdigende behandling ved utlendingsinternatet, heter det i en pressemelding fra Sivilombudet.

Manglende oppfølging av de med særlige behov, de som er lenge ved internatet og de som er isolert på sikkerhetsavdelingen trekkes fram.

– Internatet har et klart fengselspreg og aktivitetstilbudet er svært begrenset. Forholdene er ikke tilrettelagt for lengre opphold, likevel ser vi at flere av de internerte har blitt værende der i mange måneder, sier sivilombud Hanne Harlem.

Beboerne på utlendingsinternatet er i de fleste tilfeller utlendinger som skal transporteres ut av landet. Alle internerte er innelåst på rommene i 9,5 timer i døgnet.

– Flere av de som ble boende lenge på internatet, hadde psykiske helseutfordringer og selvmordstanker, og det hadde vært flere selvmordsforsøk, heter det i pressemeldingen.

Manglende felles utdanning og opplæring av de ansatte trekkes fram som kritikkverdig.

(NTB): Arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) og helseminister Jan Christian Vestre (Ap) mener det har blitt for enkelt å få en sykmelding.

Staten forventer å bruke 67 milliarder kroner på sykepenger i 2026, skriver Aftenposten.

– I dag utelukker arbeidsministeren og jeg ingen tiltak ut over at vi kommer ikke til å rokke ved sykelønnen. Det betyr at alt annet er åpent for diskusjon, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

18 prosent av alle legekonsultasjoner i 2025 endte i sykemelding, ifølge avisen.

– Vi må stille oss spørsmålet om det er blitt litt for enkelt å gå til fastlegen og be om en sykmelding, sier Vestre.

De to Ap-statsrådene åpner blant annet for å endre takster hos fastlegene, for å gi dem mer tid med pasientene. Tanken er at det da kan være lettere å komme fram til en gradert sykmelding eller diskutere sykdommen, i stedet for å «bare» gi ut en 100 prosent sykmelding.

(NTB): Briter som er 17 år eller yngre, får aldri lov til å kjøpe sigaretter. Regelen skal gjelde alle som fødes i landet framover.

Det ble klart etter at det britiske parlamentet onsdag vedtok den nye Tobacco and Vapes-loven. Den hever aldersgrensen for å kjøpe tobakk med ett år hvert år. Loven gjelder fra og med personer født 1. januar 2009 eller senere.

Storbritannias helseminister Wes Streeting kaller loven et historisk øyeblikk for folkehelsa:

– Barn i Storbritannia vil være en del av den første røykfrie generasjonen, beskyttet mot et liv med avhengighet og skade. Det er bedre å forebygge enn å kurere.

Den britiske regjeringen mener tiltakene vil hindre unge fra å bli avhengige av nikotin. Det vil også lette presset på helsevesenet på lang sikt, påpeker de.

Røyking forårsaker rundt 64 000 dødsfall og 400 000 sykehusinnleggelser i året i England, ifølge tall fra Storbritannias statlige helsevesen (NHS).

Overlege og professor Svend Aakhus er tildelt Nasjonalforeningens hjerteforskningspris for 2026. Han får prisen for sitt arbeid innen pasientbehandling, forskning og undervisning gjennom flere tiår, melder St. Olavs Hospital på sine nettsider.

– Jeg har vært opptatt av det som faktisk er nyttig for pasientene, sier Aakhus.

Han jobber ved St. Olavs hospital og NTNU, og har bidratt til bedre forståelse av hjertesykdommer og utvikling av skånsomme metoder for å undersøke hjertet. Forskningen hans har også vært grunnlag for flere doktorgrader.

De siste årene har han vært med på å utvikle bruk av kunstig intelligens i hjertediagnostikk.

Nasjonalforeningen trekker fram hans sterke pasientfokus og evne til samarbeid som viktige grunner til at han får prisen.

Navnet på den norske sykepleieren som nylig døde under en jobbreise på Gran Canaria er nå frigitt.

Drammens Tidende melder at det var anestesisykepleieren Rober Persia (57) fra Lier som omkom. Navnet er frigitt i samråd med familien.

Persia var ansatt som anestesisykepleier ved Drammen sykehus, men for tiden utleid til Oslo universitetssykehus.

Han befant seg på den spanske ferieøya i jobbsammenheng på en treukers behandlingsreise med barn og foreldre.

Ulykken skal derimot ha skjedd på mannens fritid under en fjelltur.

Hun begynte å utdanne seg til politi, endret kurs til sykepleier og nå er Fatima Datu Simonsen klar med egen klinikk i Haugesund. Her skal hun tilby alt innen hud- og neglepleie.

Det er Haugesunds Avis som forteller dette.

Fatima Datu Simonsen har jobbet på sykehjem i ti år, de to siste årene som sykepleier. Nå har hun også tatt utdanning som kosmetisk dermatologisk sykepleier. Hun har etablert eget aksjeselskap med sparepenger, og skal jobbe som sykepleier mens hun bygger opp klinikken.

Til avisen sier hun at hun ikke har noen plan B.

I løpet av årets tre første måneder har 107 pasienter fått et nytt, livreddende organ. 77 av disse pasientene fikk en ny nyre – 47 av dem fra avdød, og hele 30 fra levende giver, viser nye tall fra Oslo universitetssykehus (OUS). Dette er det høyeste tallet for levende donor i ett kvartal.

Kristian Heldal, seksjonsoverlege ved nyreseksjon ved Oslo universitetssykehus, peker på at de sterke tallene så langt i år først og fremst skyldes økt fokus på levende donasjon utad, samt at man har fått flere donorer gjennom STEP-programmet. Dette programmet er en «bytteordning» der givere som ikke matcher sin pårørende, donerer til en fremmed mot at deres kjære får en passende nyre tilbake, skriver Stiftelsen Organdonasjon på sin hjemmeside.

(NTB): Iran-krigens økonomiske ringvirkninger har nådd kondomindustrien. Prisene på visse merker ventes å stige betraktelig de neste månedene.

Selskapet Karex, som står for rundt 20 prosent av kondomproduksjonen verden over, forbereder seg på å øke prisene så mye som 30 prosent, skriver Bloomberg.

– Vi er i prosessen med å justere prisene med de fleste av kundene våre, og dette er definitivt en av de største prisjusteringene vi har gjort på lenge, sier Karex-sjef Goh Miah Kiat.

Karex lager kondomer for merker som Durex, i tillegg til sine egne merker.

Produksjonskostnadene har økt betraktelig siden Iran-krigen startet, da mangel på oljebaserte kjemikalier og høyere råvarepriser har spredt seg i forsyningskjeden, sier Goh.

Ringvirkningene av krigen har også presset opp kostnadene for kondominnpakninger og glidemidler, ifølge ham.