Flere pasienter har ved en feil mottatt purring/inkassovarsel for egenandel for konsultasjon ved avdeling for bildediagnostikk i Sykehuset Østfold.
Alle pasienter dette gjelder, vil bli kontaktet per brev. 
Det er identifisert flere pasienter som ikke ble informert i tide, og som har betalt kravet slik det fremgikk av inkassovarselet.
Pasientene dette gjelder vil bli kontaktet, og for mye innbetalt beløp vil bli tilbakebetalt snarest, melder Sykehuset Østfold på sine nettsider.

I tiden framover vil det pågå byggearbeider i området ved det nye sykehuset i Stavanger (SUS Ullandhaug). Det vil føre til mer støy og tungtrafikk i området.
Byggeplassen ligger ved bygg A og D, og langs hovedinnkjøringen til sykehuset. Arbeidet vil kunne gi støv, rystelser og vibrasjoner til byggene i nærheten.

Kontrollert sprengning vil bli gjennomført på faste tidspunkt, klokken 10.00 og 14.00. Det vil komme et signal i form av en høy sirene i forkant. Sykehuset ber folk om å holde avstand til vinduer under sprengningen.

Byggeperioden er planlagt å vare fram til 2029.

Med unntak av koronaåret 2020 har salget av nødvprevensjon ikke vært lavere siden siden 2004. Det melder NRK, som viser til FHIs nylig publiserte tall for salg av reseptfrie legemidler.

– Vi knytter nedgangen til endringen i forskriftsreglene som kom i 2015, sier Kari Furu, seniorforsker i FHI til NRK.

I 2015 fikk helsesykepleiere og jordmødre rett til å skrive ut helt eller delvis gratis langtidsvirkende prevensjon for alle mellom 16 og 22 år.

Kari Furu forteller at samtidig som at salget av nødprevensjon synker, har forskrivingen av p-stav og hormonspiral steget kraftig siden de nye reglene kom.

I 2025 kjøpte nordmenn 115 000 doser med angrepiller. I toppåret 2009 var tallet 166 000. Det er en nedgang på over 30 prosent.

(NTB): Rundt 7900 mennesker er bekreftet å ha dødd eller forsvunnet på migrasjonsruter verden over i fjor, ifølge FNs migrasjonsorganisasjon (IOM).

Siden 2014 har IOM dokumentert flere enn 82.000 dødsfall og forsvinninger under migrasjon, melder organisasjonen i en uttalelse tirsdag.

Minst 340 000 familiemedlemmer antas å ha blitt direkte rammet av dødsfallene eller forsvinningene, anslår IOM.

– Disse tallene representerer bare det laveste sjiktet av det egentlige antallet rammede mennesker. Men de understreker likevel nødvendigheten av umiddelbar handling for å få en slutt på dødsfall under migrasjon og å imøtegå de komplekse behovene til de etterlatte, sier IOM ifølge nyhetsbyrået AFP.

Til tross for en nedgang i ankomstene i noen regioner, viser tallene til IOM at migrasjonsrutene endrer seg heller enn å bli lettere, og at risikoen forblir høy langs stadig farligere reiser.

Erik Sandersen er ansatt som ny administrerende direktør i Norfund, statens investeringsfond for 

Sandersen har de siste ti årene ledet Norfunds avdeling for finansiell inkludering.

– Styret er svært tilfreds med å ha ansatt Erik Sandersen som ny administrerende direktør i Norfund. Han har solid investeringsfaglig kompetanse, inngående kjennskap til Norfunds arbeid og et sterkt engasjement for fondets samfunnsoppdrag, sier styreleder Olaug Svarva.

Tellef Thorleifsson varslet i januar at han gir seg som Norfund-sjef etter over sju år i stillingen. Sandersen tiltrer i sin nye jobb 1. juli.

Norfund forvalter blant annet Klimainvesteringsfondet og Ukrainafondet.

(NTB): Norsk næringsliv bruker mindre på forskning og utviklingsarbeid, viser en fersk SSB-rapport. Investeringene er betydelig lavere enn i våre naboland.

Statistisk sentralbyrås (SSB) ferskeste tall er fra 2024, hvor norsk næringsliv brukte 46,6 milliarder kroner på forskning og utviklingsarbeid (FoU).

Det er 400 millioner kroner mindre enn året før og første gang på flere år med FoU-nedgang.
FoU-investeringene er samtidig «betydelig lavere enn i våre naboland Finland og Sverige», heter det i rapporten.

Det er særlig små foretak som har bidratt til nedgangen. Foretak med 10–19 ansatte brukte til sammen 4,4 milliarder kroner på FoU i 2024, noe som er en nedgang på 1,5 milliarder kroner fra året før.

(NTB): Får nordmenn stadig dårligere råd? Dét er en oppfatning som ikke er helt i tråd med utviklingen i Norge de siste årene, ifølge en SSB-rapport.

Tirsdag la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem rapporten Utsyn over norsk økonomi 2025.

Der har SSBs forskere blant annet sett nærmere på begrepet dyrtid og hvorvidt folk virkelig har fått dårligere råd de siste årene. Forskerne slår fast at det ikke er helt riktig at folk i Norge har fått dårlig råd de siste fem årene.

SSB-forsker Audun Langørgen er blant de som har jobbet med den omfattende rapporten:

– Inntektsutviklingen de senere årene har vært god nok til å kompensere for den økte inflasjonen. Det betyr at mange husholdninger har fått økte realinntekter, men i samme periode er det mange som rapporterer at de har fått dårligere råd. Det ser ut til å være sprik mellom utviklingen i objektive og subjektive økonomiske indikatorer, sier Langørgen til NRK.
 

(NTB): Det er de siste dagene funnet fem glass med babymat tilsatt rottegift i Østerrike, Tsjekkia og Slovakia. 

– HiPP er offer for utpressingsforsøk, sier det tyske barnematselskapet i en uttalelse.

Ifølge den østerrikske avisen Die Presse mottok HiPP 27. mars en e-post der de fikk frist på seg til 2. april med å overføre 2 millioner euro. Hvis de ikke overførte pengene, ble det advart om at to glass med babymat ville bli forgiftet i tre bestemte supermarkeder i Tsjekkia, Slovakia og Østerrike.

E-posten skal ha blitt sendt til en adresse som ikke sjekkes så ofte, og HiPP kontaktet politiet så fort de ble klar over den.

HiPP gikk fredag ut og tilbakekalte gulrot- og potetmos fra enkelte butikker fordi det kunne være tilsatt «et farlig stoff».

Politiet bekrefter at de etterforsker forsøk på utpressing av HiPP, og at de foreløpig ikke vet hvem gjerningspersonene er.

Gjennom laboratorietester er det så langt bekreftet funn av rottegift i fem glass. Ingen hadde spist fra glassene før de ble beslaglagt. Gjerningspersonene skal ha merket glassene med et hvitt klistremerke med en rød sirkel.

Fredag 24. april forsvarer Magnhild Vikan avhandlingen Pasienttryggingskultur og uønskte hendingar i kirurgisk kontekst. Eit utforskande og fortolkande prosjekt for doktorgraden i helsevitskap ved Oslomet på Kjeller.

Studien er tredelt. Studie 1 oppsummerte eksisterende forskning om at en positiv pasientsikkerhetskultur er knyttet til færre pasientskader og hendelser.

Studie 2 og 3 identifiserte fire sentrale komponenter ved pasientsikkerhetskultur innen kirurgisk kontekst: psykologisk trygghet, ledelse i kirurgi, en støttende læringskultur og pasientinvolvering. Komponentane bør prioriteres av ledere og integreres i organisatoriske strukturer, verdier og initiativ for kvalitetsforbedring.

Klara Friberg disputerer sin avhandling Posttraumatic stress symptoms and hope in intensive care unit patients during the first year after intensive care unit admission 4. mai.

Friberg og medarbeidere har fulgt over 600 intensivpasienter fra to norske sykehus i et år, og undersøkt hva som har betydning for intensivpasienters grad av PTSS og håp. For mange varer plagene i måneder og år etter at den akutte sykdommen er over. Samtidig viser forskning at håp – en viktig ressurs i rehabilitering – ofte holder seg stabilt.

Friberg og og medarbeidere fant at hver femte intensivpasient har høy grad av PTSS etter intensivbehandlingen. Studien viser at nivået av PTSS vedvarer.

4. mai disputerer Merete Kristin Tschamper sin avhandling Utforsking av helsekompetansebehov hos foreldre til barn med epilepsi: utvikling av en praksisnær intervensjon i samarbeid med foreldre og helsepersonell.

Barneepilepsi innebærer mer enn anfall alene og kan medføre nevrologiske, psykologiske, atferdsmessige, skolefaglige og sosiale utfordringer, som kan redusere barnets og familiens livskvalitet. Foreldrene har en sentral rolle i håndtering av barnets sykdom og må ofte forholde seg til kompleks helseinformasjon. 

I doktorgradsprosjektet rapporterte foreldre til barn under 12 år med epilepsi om mangelfull og lite tilpasset informasjon, vansker med å navigere i helsetjenestene, økt stress og hyppigere fravær fra arbeid. Basert på funnene utviklet forskergruppen, i arbeidsgrupper med foreldre og tverrfaglig helsepersonell ved Spesialsykehuset for epilepsi, en ny intervensjon.

Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB) har vedtatt å tildele ti nye æresdoktorat til personer som på ulikt vis har gjort en fremragende og betydningsfull innsats for vitenskapen og kunsten.

Blant de nye æresdoktorene er dr. Samah Jabr, psykiater, psykoterapeut og forfatter.

Jabr har formidlet bredt om de psykologiske konsekvensene av krigen og okkupasjonen i Palestina. Hun integrerer medisinsk ekspertise med aktivisme, og fremhever konsekvent de psykiske helsekonsekvensene av okkupasjon, kolonial vold og krig, spesielt på ofre for tortur og traumer i den palestinske konteksten.

Jabr har tjent lokalsamfunn i Øst-Jerusalem og Vestbredden i mer enn to tiår, og fungerer for tiden som clinical associate professor i psykiatri og atferdsvitenskap ved George Washington University.

Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB) har vedtatt å tildele ti nye æresdoktorat til personer som på ulikt vis har gjort en fremragende og betydningsfull innsats for vitenskapen og kunsten.

Blant de nye æresdoktorene er dr. Anna Louise Gloyn, professor ved Standford University.

Gloyn har gjennomført en utstrakt og verdensledende forskning innen diabetes. Hun har spesielt bidratt med banebrytende kunnskap om genetiske årsaker til og cellebiologiske forklaringer på mekanismer for utvikling av diabetes, både hos barn og voksne. Dette har hatt avgjørende betydning for diagnostikk og behandling av sykdommen.

En helsefagarbeider i 40-årene er tiltalt for grovt underslag av rundt 100 000 kroner fra en eldre mann i Salten, melder Avisa Nordland.

Saken skal opp i Bodø tinghus i begynnelsen av juni. Ifølge tiltalen skal kvinnen ha brukt bankkortet til en mann i slutten av 70-årene til private kjøp over en periode fra januar 2023 til sommeren 2025.

Påtalemyndigheten mener pengene ble disponert uten rett, og at forholdet er grovt. Det legges blant annet vekt på beløpets størrelse, at handlingene skal ha pågått over tid og at de er begått i kraft av en tillitsposisjon.

Kvinnen hadde tilgang til bankkortet gjennom sin jobb som helsefagarbeider ved en institusjon.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) mener helsefagarbeidere har vært undervurdert og bør få flere oppgaver i norske sykehus, melder NRK.

Bakgrunnen er økende bemanningsutfordringer i helsetjenesten. Vestre peker på at framtidig mangel på helsepersonell gjør det nødvendig med bedre oppgavedeling mellom yrkesgrupper.

Han mener det var feil å redusere rollen til helsefagarbeidere, slik utviklingen har vært siden slutten av 1980-tallet, da sykepleiere fikk hovedansvar for pasientbehandling i sykehus.

Statsråden understreker at både sykepleiere og helsefagarbeidere vil være etterspurt framover, og at målet er å bruke kompetansen bedre. Oppgaver som pleie, forberedelse av pasienter og enkelte prosedyrer kan i større grad utføres av helsefagarbeidere.

Norsk Sykepleierforbund er enig i at det er plass til flere yrkesgrupper, men understreker at oppgavedeling må skje forsvarlig og med riktig kompetanse.

Regjeringen vil legge fram en egen helsepersonellplan før sommeren.

Ringerike kommune vil etablere et «Helsepartnerskap» sammen med Ringerike sykehus/Vestre Viken, NAV, Buskerud fylkeskommune og Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Målet er å møte to hovedutfordringer: økende behov for helse- og omsorgstjenester og mangel på arbeidskraft, skriver Ringerikes Blad.

Framskrivninger viser kraftig vekst i antall eldre og personer med demens, samtidig som behovet for årsverk kan øke med rundt 42 prosent fram mot 2050. Kommunen mener dagens organisering ikke er bærekraftig.

Partnerskapet skal bidra til bedre oppgavedeling, mer forebygging og økt bruk av hjemmebaserte tjenester. Samtidig skal flere som står utenfor arbeid og utdanning, få mulighet til å komme i jobb eller studier.

Tiltaket ses også i sammenheng med planene om et nytt sykehjem, der partnerskapet kan få tilhold. Politikerne er positive, og en sak om oppstart legges fram snart.

Berg har vært administrerende direktør i SPK siden 2020 og får en ny åremålsperiode på seks år.

– Jeg er glad for at Tomas Berg velger å fortsette som administrerende direktør i Statens pensjonskasse. Det gir god kontinuitet i SPKs arbeid med å innføre ny offentlig tjenestepensjon. Målet er å legge til rette for at folk kan stå lenger i arbeid, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i en pressemelding.

– Jeg ser frem til å fortsette arbeidet med å utvikle SPK videre. Vi har dyktige medarbeidere og sterke fagmiljøer. Sammen skal vi fortsette å levere tjenester som gir folk god oversikt og trygghet i egne pensjonsvalg, sier Berg.

Statens pensjonskasse forvalter pensjonsrettigheter på omtrent 810 milliarder kroner for omkring 1 300 virksomheter og over én million medlemmer. Gruppelivs- og yrkesskadeforsikring og ulike erstatnings- og kompensasjonsordninger for staten, samt den tariffestede boliglånsordningen er også Statens pensjonskasse sitt ansvarsområde.  

(NTB) Tall fra Tolletaten viser en kraftig økning i beslag av GLP-1-midler, virkestoffet i slankesprøyter, fra færre enn ti i 2023 og 2024 til over 6200 i fjor.

Aleksandr Anisimov ved det medisinske fakultetet ved institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo disputerer den 30. april med doktorgradsavhandlingen Optimalisering av transkripsjonsregulering og cellulær homeostase for å bremse aldring av hjerne og organisme.

Forskningen han har vært med på ser nærmere på om det er mulig å bremse aldringsprosessen, og resultatene hjelper til å bedre forstå hvilke molekylære signalveier som er mest relevante for aldring.

Forskerne oppdaget blant annet en ny måte som oppryddingsprosessen i cellene (autofagi) kan aktiveres på og at det kan øke levetiden hos dyr.

Innbyggerne i Øverbygd i Målselv risikerer å miste sitt lokale legekontor etter et vedtak om å samle legetjenesten ett sted i kommunen, melder NRK.

Beslutningen innebærer at legekontoret i bygda legges ned, og at pasienter må reise til Bardufoss. For noen betyr det over seks mil hver vei – opptil ni mil tur-retur.

Flere frykter at den lange reiseveien vil gjøre det vanskeligere å oppsøke lege. Småbarnsforeldre peker på økt fravær fra skole og jobb, mens andre mener terskelen for å søke helsehjelp vil øke.

Kommunen begrunner vedtaket med vedvarende rekrutteringsproblemer og mangel på fastleger. Ifølge politikerne skal samlokalisering gi et mer robust tilbud på sikt.

Vedtaket er møtt med reaksjoner. Både Senterpartiet og Rødt har klaget saken inn, og Eldrerådet har sendt lovlighetsklage til Statsforvalteren.

Andelen utbrente fastleger i Norge har nesten firedoblet seg på tolv år. En ny undersøkelse viser at 21,8 prosent var utbrent i 2024, opp fra 5,8 prosent i 2012, melder Østlandets Blad.

Hovedtillitsvalgt for fastlegene i Nordre Follo, Anne Sigrid Skjærholt, sier det ikke er grunn til å tro at situasjonen er annerledes lokalt. Hun peker på stort ansvar, mye overtid og høyt arbeidspress som årsaker.

I Nordre Follo er det 69 fastleger, og 27 bruker vikar i varierende grad. Utbrenthet påvirker både leger og pasienter, blant annet gjennom redusert kontinuitet i behandlingen.

Skjærholt forteller at mange fastleger jobber kvelder og helger for å ta igjen oppgaver. Samtidig øker arbeidsmengden når flere oppgaver og mer komplekse pasienter overføres fra spesialisthelsetjenesten.

Kutt i kommunale helsetjenester bidrar også til økt belastning, ifølge Skjærholt. Hun understreker at fastleger er selvstendig næringsdrivende, noe som kan gjøre det vanskeligere å ta sykemelding.

Undersøkelsen viser også en økning i emosjonell utmattelse, fra 19,1 til 47,2 prosent i samme periode.

Over 1000 mennesker deltok torsdag kveld i fakkeltog i Egersund i protest mot forslag om å flytte polikliniske tilbud til Stavanger. Helse Stavanger vurderer tiltaket som del av økonomiske innsparinger, melder Stavanger Aftenblad.

Toget gikk fra Dalane videregående til poliklinikkene i sentrum. Ordfører Anja Hovland sier målet var å skape oppmerksomhet om saken og understreker at tilbudet i Egersund avlaster sykehuset i Stavanger.

Forslaget har skapt sterke reaksjoner lokalt. Flere peker på økt belastning for pasienter som må reise til Stavanger, noe som kan ta opptil fem–seks timer tur-retur med kollektivtransport.

Avdelingssykepleier Tone Alice Lædre advarer om økte ventelister og forsinket behandling ved en nedleggelse. Også stortingspolitikere deltok og varsler at saken vil bli tatt opp nasjonalt.

(NTB) USAs president Donald Trump sier han vil nominere Erica Schwartz til ny direktør i det amerikanske smittevernbyrået CDC.

Erica Schwartz var visedirektør i det amerikanske folkehelsedirektoratet under koronapandemien i Trumps første presidentperiode og deltok i den føderale håndteringen av pandemien.

Atlanta-baserte CDC overvåker og håndterer nasjonale og internasjonale trusler mot folkehelsen. CDC-direktøren har tradisjonelt siste ord i amerikansk vaksinepolitikk. Nominasjonen omtales som et mer tradisjonelt valg til den pressede etaten.

Schwartz vil rapportere til helseminister Robert F. Kennedy Jr..

(NTB): Den svenske regjeringen går videre med forslaget om å senke den kriminelle lavalderen til 13 år for de mest alvorlige lovbruddene.

Fra 2. august skal 13-åringer som begår lovbrudd med en strafferamme på minst fire år, kunne straffes med fengsel. Det kan handle om drap, drapsforsøk, sprenginger og grove voldtekter.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre deltar på grunnsteinsnedlegging for Nye Rikshospitalet torsdag formiddag. Både statsminister Jonas Gahr Støre og Oslo-ordfører Anne Lindboe er også på plass.

Grunnsteinsnedlegging  starter klokka 09.00 i dag, skriver Regjeringen i en pressemelding.