Slik forsvarer Vestre regjeringens motstridende signaler

Hvordan henger det i hop at regjeringen vil fjerne kravene om kompetanse for kommunenes helse- og omsorgstjenester og samtidig kommer med en plan som skal sørge for god rekruttering frem imot 2040?

Sykepleien spurte helseminister Jan Christian Vestre om dette tilsynelatende paradokset da han for en uke siden holdt en pressekonferanse rundt Helsepersonellplanen. Svaret hans står lenger ned i artikkelen.

Dette er bakgrunnen:

Tidligere i år kom kommunekommisjonen på oppdrag fra Kommunaldepartementet med forslag om å fjerne kompetansekravet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Loven har i dag krav om at kommunene skal ha knyttet til seg:

lege
sykepleier
fysioterapeut
jordmor
helsesykepleier
ergoterapeut
psykolog

«Knyttet til seg» betyr ikke nødvendigvis fast ansettelse – kommunene kan oppfylle kravet gjennom interkommunalt samarbeid eller kjøp av tjenester.

Store protester

Forslaget førte til store protester og engasjement blant både fag- og interesseorganisasjoner for å få stoppet høringsforslaget.

Likevel vedtok Stortinget tirsdag denne uken å sende forslaget ut på høring, mot stemmene fra Rødt, SV, MDG, Venstre, KrF og Frp.

– Det er ikke tvil om at det har blitt for mye detaljstyring av kommunene, men du retter ikke opp en feil, med å begå nye feil. Når terskelen er så lav for å oppnå dette kravet, så blir det meningsløst å fjerne det, uttaler Kristian A. Eilertsen til Alltinget.

Samtidig skal rekrutteringen sikres

Fredag i forrige uke kom helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre med 156 tiltak som skal sikre rekrutteringen til hele helse- og omsorgstjenesten frem mot 2040.

Det kan synes merkelig at en og samme regjering lanserer begge deler, så Sykepleien spør Vestre etter pressekonferansen:

– Hvordan henger dette i hop, det virker litt motstridende?

– Kompetanse er nøkkelen, og sykepleiere er helt avgjørende for at helse- og omsorgstjenesten skal gå rundt, sier han og fortsetter med å ramse opp alt de har foreslått for å sikre sykepleiekompetanse i planen.

– Samtidig har Kommunaldepartementet sagt at det er en helt reell høring på forslaget om fjerning av disse kompetansekravene. Det er uklart hvilken effekt det faktisk har, om det bidrar til bedre tjenester eller ikke, svarer Vestre.

Til Alltinget sier han at kompetansekravet handler om noen bestemte personellgrupper:

– Det sier ikke hvor mye du skal ha, det sier ikke noe om hva de skal gjøre. Vi er spørrende til om kravet gir falsk trygghet på at vi faktisk får gode tjenester ut av det.

– Stortinget bestemmer

Til Sykepleien legger han til at regjeringen får først beslutte dette etter at de har hørt hva høringsinstansene sier, og så er det til syvende og sist Stortinget som bestemmer.

– Mener du at det virker rekrutterende å fjerne disse kompetansekravene i kommunehelsetjenesten?

Vestre svarer ikke direkte på det, men sier:

– Alle kommuner kommer til å trenge sykepleiere fremover helt uavhengig av om det står i loven at de skal tilknytte seg sykepleiere eller ikke. Av den forventede mangelen på helsepersonell frem mot 2040, så er jo sykepleiere og helsefagarbeidere den gruppen vi trenger mest av.

– Så uansett hva som står i loven, så vil alle kommunene og alle sykehusene ha behov for flere sykepleiere. Det handler både om å rekruttere flere, men det aller viktigste er å ta bedre vare på de vi allerede faktisk har, sier Vestre.

2 Kommentarer

EH

Spesialsykepleier og hjelpepleier med videreutdanning

1 uke 5 dager siden

Jeg tror ikke vestre forstår hvor mye ekstraarbeid og ansvar det er på hver sykepleier når man forsøker erstatte en sykepleier med feks en hjelpepleier, helsefagarbeider eller assistent.
Som hjelpepleier i 10 år, vet jeg at denne utdanningen er en fantastisk god utdanning for sitt ansvarsområde. Sykepleierutdanningen gir likevel mer omfattende kompetanse og mer omfattende ansvarsområde, som ofte føles belastende å bære, når andre yrkesgrupper erstatter sykepleierkompetansen.

Det er ingen quick fix å gi andre yrkesgrupper typiske sykepleieroppgaver. En helsefagarbeider med flere års erfaringsbasert kunnskap med utvidede ansvarsområder er likevel betryggende å ha på lag i feltet, og kan være den beste på enkelte prosedyrer. Erfaringsbasert kunnskap er gull i alle profesjoner.

Jeg opplever at det ofte fremkommer usikkerhet og manglende teoretisk kunnskap for hva man holder på med når ikke-sykepleiere utfører sykepleieroppgaver, og at sykepleiere da må supplere med sin praktiske og teoretiske kompetanse.

Denne usikkerheten husker jeg selv fra mine første år som sykepleier, og ser hos nyutdannede sykepleiere og.
Fordi sykepleierutdannelsen dekker ett såpass stort felt, er det først når man begynner å jobbe man spesialiserer seg og blir god på det man holder på med. Og det kan ta år.

Erfaringsbasert kompetanse veier like tungt som
forskningsbasert og teoretisk kompetanse.

Jeg hører stadig helsefagarbeidere som kunne tenkt seg bli sykepleiere, men syns det er for tungvindt å begynne helt på nytt, med grunnleggende teorerisk og praktisk kunnskap dem allerede har på en 3-årig utdannelse uten lønn. I tillegg ser jeg at mange er skremt fordi dem ser hvor mye ansvar sykepleierne har, blant annet som følge av at sykepleierstillinger erstattes med assistenter, studenter osv.

Så mitt forslag er å gi helsefagarbeidere en annen mulighet til å utdanne seg til sykepleier, enten mens man jobber deltid (50%) ved siden av sykepleierutdanningen, eller blir fulltidssykepleierstudent, på ett studie uten den grunnleggende kunnskapen dem allerede har fra stell og pleie. Mao. en sykepleierutdanning som går over 1,5-2 år på fulltid, eller 3-4 år på deltid (der man kan jobbe 50% ved siden av studiet).

Selv om lønnen ikke er så stor forskjell på mellom en helsefagarbeider og en sykepleier, syns jeg det vil være mer rettferdig at helsefagarbeidere slik får en mulighet til å oppgradere sin profesjon også lønnsmessig, uten at man må lære det man allerede kan slik sykepleierutdanningen er lagt opp nå. Og jeg hører og at noen syns det er feil at dem skal utføre sykepleieroppgaver, uten å bli lønnet for ekstra ansvar.

Jeg husker at sykepleierutdanningen var lett fordi jeg hadde grunnleggende kunnskap og arbeidserfaring fra eldreomsorg og psykiatri.

Sykehuspraksis, sykdomslære, anatomi, smittevern/hygiene, medikamenthåndetering og etikk/helse i ett samfunnsperspektiv, manglet jeg tilfredsstillende kunnskap om.

Jeg tror ett enklere utdanningsforløp for helsefagarbeidere/hjelpepleiere kunne bidratt til økt rekruttering av flere sykepleiere, og at flere ville opplevd en enklere mulighet for å bli sykepleier mer attraktiv.

På sikt tror jeg dette ville ført til økt rekruttering av sykepleiere og slik bidratt til en tryggere og mindre belastning å være sykepleier.
Sykepleieryrket vil da bli mer trygt og attraktivt.

Men lønna må opp!