156 tiltak skal sørge for nok helsepersonell i fremtiden. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) presenterte noen av dem på en pressekonferanse fredag. De står alle i regjeringens helsepersonellplan som skal sørge for å rekruttere og beholde helsepersonell frem mot 2040 selv om det er varslet bemanningskrise. 

Ifølge SSB vil Norge mangle 42 400 helsepersonell i helse- og omsorgstjenestene i 2040. Allerede nå mangler det nesten 10 000 fagfolk.

– Dette kan vi kalle første kapittel i en langtidsplan for helse, som vi har jobbet hardt og lenge for, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Planen skal opp i Stortinget til høsten, og regjeringen ønsker et bredt forlik om tiltakene.

– Utfordringen er prioritering, finansiering og gjennomføring

Hun sier videre at dette er den mest omfattende planen for å sikre helsepersonell NSF har sett:

– Utfordringen er ikke mangelen på tiltak, men hvordan de skal prioriteres, finansieres og gjennomføres.

Larsen minner om at dette er bare starten på arbeidet.

– Nå må Stortinget levere. Partiene må sørge for at vi får et bredt tverrpolitisk flertall for planen.

Foreslår omstillingstilskudd for kommunene

Vestre sier til Sykepleien etter pressekonferansen at tiltakene skal finansieres både gjennom rammeoverføringene til kommunene og overføringene til sykehusene. 

I tillegg vil regjeringen i statsbudsjettet for neste år foreslå et helt nytt omstillingstilskudd, der kommunene kan få ekstra penger for å gjennomføre tiltak som blant annet står i planen. 

– Da legger vi til rette for at dette kan gjøres enda raskere enn hvis ikke vi hadde bidratt med tilskudd, simpelthen fordi vi har ganske dårlig tid, sier han.

Summen på tilskuddspotten kommer når statsbudsjettet for neste år blir klart.

Vestre vil evaluere hvert år

– Hvordan skal dere klare å prioritere blant de mange tiltakene?

– Planen er bygget opp rundt de tiltakene som har størst effekt. I tillegg vil vi invitere partene med på et nasjonalt råd som skal styre denne planen. Sammen skal vi diskutere og bli enige om hvordan vi ruller dette ut. Vi kommer også til å følge med på utviklingen fra år til år og evaluere planen. Hvis vi ser at vi ikke oppnår det vi har tenkt, så vil vi sammen med partene diskutere hvordan vi kan forsterke denne planen, sier helseministeren.

– Men det som er positivt er at vi nå for første gang har en helt konkret og tallfestet plan som viser «step by step» hvordan vi tetter dette gapet. Så hvis vi følger denne planen, vil vi komme i mål, er regjeringens oppfatning.

Fem tiltak er spesielt viktige for NSF

Av totalt 156 tiltak er det særlig fem gjennomslag NSF mener må prioriteres i behandlingen til høsten. 

– Det handler om å innføre kunnskapsbaserte modeller for ledelse, kvalitet og arbeidsmiljø på sykehus og i kommuner. Ledelse er helt avgjørende for å lykkes med målet. Spesialistgodkjenning for sykepleiere vil sikre kvalitet og kompetanseutvikling, som har stor betydning for pasientsikkerhet, sier Lill Sverresdatter Larsen.  

Hun nevner ytterligere tre tiltak som må prioriteres: 

– Det må på plass en nasjonal veileder for å sikre at ansvars- og oppgavedeling i tjenesten ikke går på bekostning av kvalitet og pasientsikkerhet. Får vi i tillegg innført profesjonsnøytralitet ved rekvirering og henvisning, samt krav om kompetansesammensetning som bidrar til flere heltidsstillinger, er det en veldig god start, sier forbundslederen.

– Urovekkende at lønn ikke er nevnt

Larsen er misfornøyd med særlig én ting: Lønn er ikke nevnt i planen med et ord, selv om vi har en situasjon hvor erfarne sykepleiere forlater yrket og nyutdannede slutter etter kort tid.

– Da er det urovekkende at planen ikke sier noe om lønn, som er et avgjørende virkemiddel for å unngå akkurat det, sier hun og fortsetter:

– At en plan for å løse den kritiske mangelen på helsepersonell ikke nevner et ord om lønn, vitner om at regjeringen ikke har tatt inn over seg situasjonen vi står i. Det overrasker ikke, men det skuffer. Lønnsnivået til sykepleiere må øke, og det er på tide at regjeringen og Stortinget tar ansvar for det, avslutter hun.

Vestre vil ikke bryte med modellen for lønnsdannelse

– Hvorfor har dere ikke noe med om lønn, Vestre?

– Lønnsdannelsen i Norge skjer jo gjennom forhandlinger mellom partene i arbeidslivet: arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene. Det er et viktig prinsipp i den norske modellen og det mener regjeringen at skal ligge fast. Vi kan samarbeid om mange andre ting i trepartssamarbeidet, for eksempel om arbeidstidsordninger. Hvis det blir aktuelt, regner jeg med at de to partene også kommer til å diskutere lønn i så måte.

– Men når man ser et så skrikende behov for helsepersonell der ute, så er det jo ingen lov som forbyr politikere å vedta en økonomisk redningspakke?

– Det er riktig, det er lovlig å gjøre det. Men det vil altså bryte med den modellen vi har for lønnsdannelse i Norge, som de fleste partene i arbeidslivet står sammen om. Hvis en går inn på enkeltgrupper og gjør unntak fra den norske modellen for lønnsdannelse, så vil det kunne ha konsekvenser for hele lønnsdannelsen og partssamarbeidet for øvrig.

– Hva med en likelønnspott?

– Lønn er mellom partene, så regjeringen tar ikke initiativ til eller foreslår noe særskilt her og nå. Det vi sier i planen er noe vi har fått råd fra NSF om: At vi må ha bedre tallgrunnlag for å kunne følge med på utviklingen og lønnsstatistikken for de som jobber i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Når vi får bedre innsikt i lønnsutviklingen vil det gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag som kan være relevant å se på, blant annet i forhandlinger mellom partene.

Vestre sitt favoritt-tiltak

– Helt til slutt: Har du et favoritt-tiltak i planen?

– Jeg synes alle tiltakene er veldig gode, og jeg er glad i alle sammen. Men det jeg er veldig glad for, er at vi gjør ting konkret og raskt. For eksempel at allerede før sommeren i år sender vi forslaget om offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere på høring. Det mener jeg er et kjempeløft. NSF har jobbet for det i over 30 år. Nå kommer det, og jeg tror det kan bidra til å rekruttere og beholde flere. Det er bra for beredskapen og det gjør at sykepleiere kan få mer kompetanse og mer oppgaver og det er også bra, sier Vestre i sitt forrykende pressekonferanse-tempo.

Titusenvis av stillinger

Her er anslagene til regjeringen for hvordan bemanningsmangelen kan løses:

• Teknologi, ansvars- og oppgavedeling og effektiv ressursbruk kan redusere behovet med 17 300 årsverk.
• Økt utdanningskapasitet kan gi 6500 flere årsverk.
• Økt stillingsprosent (med 10 prosent) kan gi opptil 22 000 flere årsverk.
• Endrede arbeidstidsordninger for helgearbeid kan gi mellom 3100 og 6400 flere årsverk.
• Senere avgang (1 til 3 år etter 62 år) kan gi mellom 4300 og 13 200 årsverk.
• Øke andelen over 60 som jobber i tjenestene kan gi fra 3400 til 8200 flere årsverk.
• Redusert sykefravær anslås å kunne gi fra 2400 til 4800 flere årsverk.

Regjeringen understreker at effektene kan ikke summeres direkte fordi de overlapper og påvirker hverandre.

– Vi kan gjennom ny organisering av helgearbeid isolert sett få et sted mellom 3100 og 6400 flere årsverk i 2040. Dette vil også være en viktig nøkkel for at vi skal få flere opp i hele stillinger, og bidra til å nå målet om 22 000 flere her, sier Vestre.

Han sier at planen skal gjennomføres i tett dialog med partene i arbeidslivet.

Mindre vikarbruk og innleie

Et av tiltakene for å redusere sykefraværet er mentor- og fadderordninger og nye ledelsesmodeller.

– Vi ønsker løsninger som sikrer mer stabil grunnbemanning og reduserer bruk av innleie og vikarer, sier Vestre.

Planen legger til rette for det regjeringen kaller «klok kompetansebruk». Blant annet gjennom å rekruttere personell uten formell utdanning inn i helse- og omsorgstjenestene for å gjøre oppgaver som ikke krever helsefaglig utdanning.

Videre vil regjeringen åpne for mer helsetjenester i apotek.

Når det gjelder teknologi, ønsker regjeringen en «digital førstelinje for en mer selvhjulpen befolkning som kan avlaste tjenestene».

– Med den planen vi legger frem, planlegger vi for at pårørende ikke skal måtte ta på seg flere oppgaver enn de gjør i dag, understrekte Vestre på pressekonferansen.

Sp: – Ikke forpliktende nok

Senterpartiets Kjersti Toppe, som leder helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, mener planen har flere gode tiltak, men ikke er forpliktende nok.

– Det bygges sykehus uten pauserom til de ansatte. Helsepersonell må som et minimum sikres et godt arbeidsmiljø der de jobber. Det svarer ikke denne planen på. Senterpartiet vil kreve mer forpliktende tiltak, blant annet at vi må utdanne 80 prosent av legene vi trenger i Norge selv, sier hun.

Frp: – Klare til å forhandle

Frps Kristian August Eilertsen sier de er klare til å forhandle med regjeringen om tiltak som løser denne krisen.

– Et viktig krav for Frp er å redusere byråkratiet i helse- og omsorgssektoren, slik at fagfolkene kan bruke tiden sin på pasientene, sier han.

SV og Rødt kjenner igjen flere av sine forslag i planen.

– Vi er glade for at planen følger opp viktige krav om heltid, kompetanse og grunnbemanning, men den må også bli et forpliktende verktøy som faktisk følges opp i årene framover, sier SVs Kathy Lie.

– Rødts gjennomslag i budsjettforliket for å erstatte innleie med faste og hele stillinger blir nå fulgt opp. Minimumsbemanninga i helsesektoren har ført til overtid, høy innleie og stor belastning for de ansatte, samtidig som fellesskapets penger har gått til bemanningsbyråer, sier Rødts Seher Aydar.