Henriette Karlsen Brenna er avtroppende studentleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Her deler hun sine tips til de nyutdannede som nå skal starte sin sykepleierkarriere. Men også lederne og andre som skal ta imot ferske kolleger, vil ha nytte av hennes råd.

– Alle sykepleiere har vært ny en gang. Et nytt arbeidsmiljø i en ny rolle kan skape usikkerhet – både hos deg som er ny og hos kollegene dine, sier Brenna.

Husk dette:

• Ingen kan forvente at du skal kunne alt. Å gjøre feil må du regne med.
• Det er lov å stille spørsmål – mange ganger. 
• Vær åpen for veiledning og forbedring. 
• Arbeidsgiver og kolleger har ansvar for å opplæring og tilbakemeldinger.

– Det tar noen år å bli trygg i rollen og i faget, sier Brenna.

Hun legger til:

– Du som var ny i fjor, slutter ikke å være ny bare fordi det kommer noen som er enda ferskere enn deg nå til sommeren eller til høsten.

– Et godt forhold til arbeidsgiver er kjempeviktig for å kunne trives på jobb. Dette er et av mine beste tips, sier Brenna.

Det kan for eksempel handle om fagutvikling – hvordan akkurat du kan utvikle deg:

– Sånn kan du sikre deg at du faktisk får den muligheten. Dette er noe de nyutdannede er spesielt opptatt av.

– Lær deg å legge vekk arbeidet etter vakt, oppfordrer Brenna. 

Ikke ta jobben med deg hjem:

– Prøv ikke å tenke på det du ikke fikk gjort for den og den pasienten. Tenk heller: «Nå kommer det dyktige folk på vakt etter meg, det går fint.» Eller kanskje du kan få gjort det i morgen.

– Inkluder legene, helsearbeiderne og andre profesjoner inn i arbeidsmiljøet.

Å arbeide tverrfaglig er en sentral del av sykepleieryrket, påpeker studentlederen:

– Det er viktig å bli trygg på kolleger som har et annet yrke og å bli kjent med deres kompetanse.

Som sykepleier vil du garantert oppleve ubehagelige situasjoner. Hva gjør du når du har vært i krevende hendelser?

Brenna vet råd:

– Å ha en god debrif med kolleger, er viktig. Snakk om det som skjedde. For å forebygge og for å lære.

Det er arbeidsgivers oppgave å sørge for debrif.

– Men lederne får ikke alltid lagt til rette for det. Det er da du som sykepleier selv må be om å få debrife.

Du kan enten ta det opp med arbeidsgiver eller med kolleger:

– Si at du trenger å snakke om hendelsen, sier Brenna.

Dette kan du si til de andre på vakt, foreslår hun: «Nå må jeg og kollegaen min snakke om det som skjedde. Kan dere andre stå hos pasienten min en liten halvtime?»

– Å sette ord på hendelsen vil bidra til at du ikke tar det som skjedde med deg hjem. Og på sikt kan det forebygge utbrenthet og frustrasjon og gjøre deg litt tryggere.

Turnus er en snakkis. Men akkurat hvilken turnus vil du helst ha?

– Å ha mulighet til å ha fri i perioder er viktig, særlig for min generasjon, fastslår Brenna, som er 25 år.

– Å jobbe intenst en periode, for så å få lenger fri, ser jeg at det er veldig mange unge ønsker.

Likevel: Noen trives best med dagvakter, andre tar gjerne både flere seinvakter og nattevakter.

– Da kommer vi tilbake til den viktige dialogen med arbeidsgiver: Si gjerne fra om hva du ønsker deg.

Men å få innfridd sine ønsker er ikke alltid mulig.

– Du kan skrive ønsketurnus. Men det kan føre til frustrasjon, for mange vet ikke hvorfor de ikke får innfridd alle ønskene. 

– Det er arbeidsgivers ansvar å forklare hvorfor ønskene er innfridd eller ikke. Her er det nok varierende praksis.

Løsning? Spør selv om hvorfor:

– Hvis man ikke får en forklaring, er veien ut fra den arbeidsplassen større.

Hva kan du kreve? Hva er dine plikter?

Arbeidsmiljøloven og ferieloven er bare to eksempler på lovverk sykepleiere bør kjenne til.

– Dette er kunnskap alle bør ha. Det samme gjelder lønn og tariff. Innføring i tariffavtalen bør alle nyansatte få, mener Brenna.

Som studentleder har hun etterlyst mer av det i utdanningen.

– Alt dette er gode verktøy for sykepleierne. Du blir bedre rustet til å unngå 

omsorgstrøtthet.

– Hvordan kan den trøttheten arte seg?

– Du er ferdig med vakten, men du føler deg så mett på å gi omsorg at det påvirker ditt private liv. Det er tomt på lageret. (Noe sånt?)

– Hvis man ikke oppnår god dialog med sjefen, hva da? Best å slutte?

– Nei, i hvert fall ikke med en gang.

Her er hennes råd:

• Snakk med tillitsvalgte og prøv å finne ut hvorfor dialogen ikke er god.
• Finn ut hvilke tiltak man kan gjøre for å forbedre forholdet.
• Hvis ingenting hjelper, bør du kanskje finne en annen arbeidsplass.

Hun understreker:

– Prøv først å få det til. For eksempel med et møte der både arbeidsgiver og tillitsvalgte er med.

Hun slår et slag for de tillitsvalgte:

– De er eksperter på alt som har med arbeidslivet å gjøre og er en kjemperessurs. Særlig for oss nyutdannede.

Prøv å forhandle om høyere lønn når du starter, tipser Brenna:

– Både for å få anerkjennelse for egen del og for å synliggjøre for arbeidsgiver at de må gjøre noe med lønnen. At du er nyutdannet, betyr ikke at du ikke kan stille lønnskrav. Det er vel så viktig for oss, som for de mer erfarne.

Skal jobbe 100 prosent på sengepost

Snart skal Henriette Karlsen Brenna selv kaste seg ut idet: 1. august starter hun i fast full stilling på Lovisenberg sykehus i Oslo. Det vil si på sengepost for infeksjon og nyremedisin.

Først peilet hun seg inn på hjemmesykepleie i Troms.

– Hva skjedde?

– Jeg landet på at det er lettere og tryggere å starte på sykehus. Der er det større sykepleierkapasitet, og det er alltid andre på vakt på avdelingen. I hjemmesykepleien er det gjerne større sykepleiermangel. Du har kolleger der og, men de er gjerne en kjøretur unna, sier Brenna.

Hun legger til:

– Jeg gleder meg masse. 

Fulgte sitt eget råd – gikk ikke så bra

– Fulgte du ditt eget råd om å forhandle lønn selv?

– Ja.

– Hvordan gikk det?

– Ikke så bra. Men jeg har likevel vist et standpunkt om at noe må gjøres med sykepleiernes lønn.

– Blir det minstelønn?

– Fire eller seks års ansiennitet. Jeg må regne nærmere på det. Jeg har jobbet som student og som ufaglært fra jeg var 18.

Har troen på dialog og åpenhet

 – Hva er ditt yndlingstips til de ferske sykepleierne?

– Godt spørsmål! Jeg har veldig troen på at dialog og åpenhet kan løse mye. Samtidig bør man sette seg inn i egne plikter og hvilke krav man kan stille til arbeidsgiver og arbeidsplassen.

Henriette Brenna viser til at mange sykepleiere slutter på grunn av arbeidsbelastning, mye ansvar og lav bemanning.

– Egenomsorg kan forebygge.

– Vi unge har større krav

– Det sies om de unge at de ikke finner seg i så mye. Hva er ditt inntrykk?

– Jeg tenker at det er helt reelt. Vi unge har ofte større krav til arbeidslivet enn tidligere generasjoner. Men vi er også mindre forberedt på arbeidslivet.

Dette syns Henriette Karlsen Brenna det må snakkes om:

– Da bygger man bro mellom den yngre generasjonen og arbeidsgivergenerasjonen. Vi må bli kjent med hverandres forventninger, mener hun.

– Og til alle dere som skal starte i deres første jobb som sykepleier: Lykke til! Dere har valgt et helt fantastisk yrke, sier studentlederen som går ut av vervet 1. juli.

Da overtar Martine Kjenslie Lund.