Som nyutdannet sykepleier var jeg forberedt på at jeg hadde mye å lære. Jeg gikk inn i yrket med motivasjon, ydmykhet og et genuint ønske om å utvikle meg faglig. Tilbakemeldinger tok jeg på alvor, og jeg ønsket å bli bedre.

Likevel opplevde jeg over tid noe jeg tror flere nyutdannede kan kjenne seg igjen i: Hva skjer når tilbakemeldinger ikke lenger oppleves utviklende, men nedbrytende?

Tilbakemeldingene tok troen fra meg

Jeg fikk oppfølging på struktur, prioritering og tempo i arbeidshverdagen. Det var forståelig, og jeg lærte mye av det. Samtidig opplevde jeg at tilbakemeldingene gradvis ble så ensidig rettet mot det som ikke fungerte godt nok, at jeg begynte å miste troen på meg selv som sykepleier.

Det gjorde særlig inntrykk å få høre at sengepost kanskje ikke var riktig sted for meg og at jeg kanskje ikke burde søke videreutdanning ennå. Etter hvert satt jeg igjen med en følelse av ikke å være god nok, til tross for at jeg hele tiden forsøkte å lære, utvikle meg og møte arbeidet med ansvarlighet og vilje.

Samtidig fikk jeg sterke tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende:

• «Du er en sykepleier det er lett å bli glad i.»
• «Takk for at du ser meg.»
• «Du hørte på meg da ingen andre gjorde det.»

Det fikk meg til å stille et viktig spørsmål:
Hva er det egentlig vi måler hos nyutdannede sykepleiere?

Nyutdannede trenger trygg veiledning

Struktur, prioritering og tempo er viktige ferdigheter, men det er også ferdigheter som utvikles gjennom erfaring, trygghet og veiledning over tid. Evnen til å møte mennesker med omsorg, skape tillit og få pasienter til å føle seg sett er også en viktig del av sykepleiefaget.

Når utviklingspunkter blir så dominerende at mennesker mister troen på egne ressurser, tror jeg vi må stoppe opp og reflektere over hvordan vi møter nyutdannede kollegaer.

Dersom en sykepleier er faglig uforsvarlig eller uegnet, må det naturligvis håndteres tydelig og systematisk. Men mange nyutdannede mangler ikke vilje eller kapasitet – de trenger trygghet, støtte og balansert veiledning for å utvikle seg.

Snart skal jeg videre til et nytt arbeidsmiljø med mentorordning, videreutdanning og mer strukturert faglig oppfølging. Det har fått meg til å forstå hvor avgjørende psykologisk trygghet er for læring og utvikling i helsevesenet.

Sykepleie er mer enn tempo

Kanskje trenger vi å spørre oss selv:

Bygger vi opp nyutdannede sykepleiere – eller bryter vi dem gradvis ned mens de prøver å bli gode nok?

Sykepleie handler ikke bare om tempo, struktur og effektivitet. Det handler også om mellommenneskelige møter. Om å møte mennesker der de er. Om å se helheten når livet er uoversiktlig. Om å følge opp mennesker i deres mest sårbare tider.

Noe kan læres gjennom erfaring og mengdetrening. Noe handler også om menneskelighet, tilstedeværelse og evnen til å skape trygghet i møte med andre.

For bak prosedyrer, prioriteringer og effektivitet står det mennesker – både pasientene, pårørende og sykepleierne.