Oslo (Sykepleien): – Jeg blir så glad i familiene jeg følger opp!

Helsesykepleier Bente Elisabeth Wiborg er på vei til dagens første hjemmebesøk til et par som venter sitt første barn i Ullern bydel. Hun er en av ti helsesykepleiere i bydelen. 

– Jeg kommer borti alle slags mennesker. Noen har dårlig råd og bor i en trang og mørk leilighet. Andre bor i svære hus.

Ingeborg og Håvard

Vel fremme ved blokka hvor paret bor, må Bente ringe for å høre hvordan hun finner frem. Hun får beskjed om å ta heisen opp i fjerde og gå innerst til venstre. 

To smilende mennesker møter henne i en lys og luftig leilighet og tilbyr kaffe fra mummikopper. Det er Ingeborg Hoftun Caspari fra Oslo som jobber i bank og er gravid i uke 30. Og så er det Håvard Eliassen som er oppvokst på Stranda, og jobber som pedagog i PP-tjenesten. Begge er 29 år og blir snart 30.

De forteller at de har bodd der i bare tre måneder.

Trioen slår seg ned rundt stuebordet og Bente legger mobilen og en liten huskelapp for hva hun skal igjennom på bordet.

Forskjell på jordmor og helsesykepleier 

Hun spør paret om de vet forskjell på jordmor og helsesykepleier, og de svarer i likhet med de fleste andre hun spør: «Nei, ikke i denne sammenhengen».

Hun forklarer at jordmor passer på den gravides helse og at barnet utvikler seg som det skal under graviditeten og den første uken etter fødsel. Så kommer helsesykepleier inn når barnet er sju dager gammelt, og skal følge opp både barnet, mor og far.

– Jeg kommer til å følge dere opp gjennom helsestasjonsprogrammet og dere kan kommunisere med meg via Helsenorge-appen. Da får dere hjelp av noen andre fra helsestasjonen hvis jeg er på ferie.

Selve Nye Familier-programmet varer i barnets første to år, men Bente Wiborg blir denne nye familiens helsesykepleier helt frem til barnets skolestart.

Erfaringer rundt trøst og sinne

Så går hun relativt rett på sak.

Spørsmålene handler mest om barndommen: om de har noen gode minner de ønsker å videreføre til sitt eget barn, hva slags erfaringer de har rundt eget sinne og foreldres sinne, om de ble trøstet og om de fikk kjeft.

Begge forteller om gode og trygge oppvekster og at de har de samme familieverdiene, selv om de har forskjellige interesser og hobbyer. 

Ingeborg har blitt fortalt at hun var lite sint som barn. Hun var sjenert og forsiktig, og kan ikke huske å ha fått mye kjeft. Håvard forteller at han hadde noe temperament, men at han hadde trygghet og støtte hos sine foreldre og fikk alltid hjelp til å gjenkjenne og sette ord på følelser.

– Det er helt greit å bli sint. Spørsmålet er hvordan man blir sint. Det skal vi snakke mer om senere, lover Bente.

Filmer og råd

Bente Wiborg anbefaler paret å gå inn på nettsiden til Stine Sofies Stiftelse og se på blant annet «10 smarte tips». 

Der finner de også filmer hun anbefaler. Filmen «I trygge hender» som er utviklet av og til bruk for helsesykepleiere, vil hun vise på et ordinært hjemmebesøk senere når barnet er kommet.

Mot slutten av samtalen spør Bente om det er noe de blivende foreldrene lurer på eller noe de tenker at hun bør vite.

Ingeborg åpner opp for en bekymring som Bente noterer seg og vil følge opp.

Helsesykepleieren informerer om at de har nært samarbeid med BUP-vest og at mors psykiske helse vil bli tatt opp som tema på seks ukers-kontrollen, ved siden av at foreldre når som helst kan ta kontakt med Bente.

– Jeg har vært nysgjerrig på oppfølging av mors fysiske og psykiske helse i tiden etter fødsel, og jeg ble betrygget da Bente fortalte om tilbudet rundt dette, forklarer Ingeborg til Sykepleien.

– Kommer i posisjon

Bente runder av og tar farvel etter knappe 40 minutter, som er godt innenfor tiden hun har satt av til møtet.

– Jeg føler jeg har blitt en bedre helsesykepleier etter at vi begynte med Nye Familier, betror hun på telefon til Sykepleien etter besøket.

– Programmet gjør at jeg kommer bedre i posisjon til å følge opp hvis ting skulle oppstå senere. Besøket under graviditeten har gjort at vi kjenner hverandre litt. Dermed blir terskelen lavere for foreldrene å ta kontakt ved behov. Målet mitt er jo å finne de familiene som sliter og kanskje hjelpe dem med å sortere eller henvise videre i systemet.

– Er det noe dere har måttet slutte med etter at dere innførte programmet?

– Nei, fordi vi fikk i sin tid ekstra midler til dette. Men vi gjennomfører færre vektkontroller på helsestasjonen fordi vi tar det på hjemmebesøkene i stedet. Vi har sluttet å ha det vi kalte «åpen veiedag».

– Er det mange som takker nei til det første hjemmebesøket under graviditeten?

– Nei, de aller fleste ønsker hjemmebesøk i svangerskapet. Men det hender vi må ta møtet et annet sted enn hjemme av praktiske hensyn.

– Føler vi ble tatt på alvor

Tilbake i sofaen i fjerde tar Håvard Eliassen armen rundt Ingeborg.

– Hvordan var det å få såpass intime spørsmål fra helsesykepleier?

– Det var helt greit, selv om vi ikke visste på forhånd hva hun skulle spørre om, sier Ingeborg.

– Vi grudde oss ikke, og følte ikke at vi ble vurdert. Det føltes heller bare trygt at hun sjekka oss litt. Hele prosessen gjorde at jeg føler vi ble tatt på alvor. Det var mer en samtale mellom oss, sier Håvard.

Han synes også var bra å få direkte kontakt med en fagperson.

– Man kan jo drukne av all infoen på nettet, sier han.

– Spørsmålene gjorde at jeg måtte reflektere litt rundt egen barndom, men det opplevdes godt. Jeg synes også hun ga betryggende svar på det jeg lurte på, slik at jeg føler meg trygg på det som skal skje, sier Ingeborg.

En gutt

Terminen er 11. august.

Den vordende faren legger hånden på magen til hun som snart skal gjennom sitt livs største opplevelse og presse ut et nytt menneske til verden. Det ukjente vesenet der inne er en gutt, har de fått vite. 

– Han sparket i sted. Kjenner du noe, spør Ingeborg.

De ler litt og forsikrer over bordet:

– Vi er trygge på oss selv. Dette skal gå bra!

Avdekker egenerfart vold

Leder av helsesykepleierne i Norsk Sykepleierforbund, Ann Karin Swang, mener Nye Familiers hjemmebesøk i svangerskapet burde vært en del av helsestasjonsprogrammet alle steder. 

– Det har bidratt til å gi helsesykepleiere handlingsrom til å gjøre mer av det de egentlig allerede er satt til å gjøre: bygge relasjon tidlig, tilpasse tilbudet, jobbe forebyggende og fange opp familier før utfordringer vokser seg større, sier hun.

Swang kjenner til erfarne helsesykepleiere som mener dette første besøket er veldig viktig:

– De forteller at de aldri har avdekket så mye egenerfart vold hos foreldre som nettopp i disse samtalene, sier hun. Det gir et helt annet grunnlag for tillit og legger et viktig fundament for det forebyggende arbeidet videre.

– Frykter for finansieringen

Swang frykter at ny finansieringsmetode for helsestasjonstjenesten truer tilbudet.

– Helsestasjons- og skolehelsetjenesten får mindre penger fra og med i år, og er allerede i gang med å kutte i tjenestetilbudet mange steder i Norge. At det ikke er øremerkede midler lenger, vil jeg tro vil få betydning for tilbudet i Oslo videre.

Swang understreker behovet for prioritering når man innfører noe nytt:

– Det blir mindre ressurser fremover, både midler og fagfolk til å løse alle oppgaver. Så når vi ønsker å innføre noe nytt i denne tjenesten i alle kommuner, må vi også bestemme oss for hva som skal prioriteres bort. 

Hun påpeker at det ikke et likeverdig tilbud i Norge i dag. 

– Vi er opptatt av at denne viktige lovpålagte lavterskeltjenesten for barn og deres familie skal gi et likeverdig tilbud i hele landet.

Hva sier forskningen?

Det er forsket mye på effekten av Nye Familier. Her kan du lese mer om det.