Barnet sine 1000 første dager, fra unnfangelse til 2 år, regnes som den viktigste utviklingsperioden i livet. 

– Oppfølging i denne perioden kan bidra til å styrke familiens helse, og dermed barnets utvikling. Tidlig innsats i denne perioden kan gi store helsegevinster senere i livet ved å redusere risiko og fremme beskyttelsesfaktorer, minner Malene Brekke om.

Hun er helsesykepleier og førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole og en av dem som har forsket på Nye Familier.

Det er nettopp denne toårsperioden Nye Familier styrer innsatsen inn mot, som Sykepleien skrev om da vi var med på et hjemmebesøk til to vordende førstegangsforeldre i Ullern bydel i Oslo.

Både kvalitativ og kvantitativ forskning

Forskningen ble gjennomført i 2018–2022 ved VID, i samarbeid med Oslo kommune og Folkehelseinstituttet. Den er finansiert av Norges forskningsråd, og var en ikke-randomisert kontrollert studie med parallelle grupper.

– Foreldrene ble rekruttert fra fem bydeler i Oslo som ble valgt ut for å representere variasjoner i sosiodemografisk status, men utvalget vi fikk rekruttert består i stor grad av foreldre med moderat til høy sosioøkonomisk status, sier Brekke.

Forskerne utførte også kvalitative intervju med foreldre og helsesykepleier.

– Når vi evaluerer komplekse program som Nye Familier, er både kvantitative og kvalitative funn viktige for å forstå om programmet fungerer etter hensikten, sier forskeren.

Fedrene fikk mer mestringstro

Den kvantitative forskningen viser at fedrenes mestringstro relatert til foreldrerollen var statistisk signifikant høyere blant de som mottok Nye Familier sammenliknet med de som fikk standard oppfølging, ved målingen seks uker etter fødsel.

Det var imidlertid ingen forskjell mellom gruppene ved tre måneder etter fødsel, heller ikke for depressive symptomer eller livskvalitet.

– Kan bety mange ting 

– I kvantitativ forskning kan dette bety mange ting. Vi kan tenke oss at effekten av programmet kommer på et senere tidspunkt enn tre måneder etter fødsel, da denne perioden uansett vil innebære store endringer for alle, sier Malene Brekke. 

For å finne ut av dette må forskerne undersøke påvirkningen av Nye Familier over en lengre periode. 

– Det kan også bety at det ordinære helsestasjonstilbudet fungerer godt. Eller det kan bety at det er ukjente faktorer som har påvirket eksperimentet, altså forhold som vi ikke har undersøkt i studien og som har betydning for resultatet, forklarer Brekke.

Opplever tilpasset støtte

De kvalitative intervjuene viser at hjemmebesøket i svangerskapet kan ha stor betydning for familiene.

• Foreldrene som mottok Nye Familier opplevde tidlig og tilpasset støtte allerede i svangerskapet.
• Hjemmet opplevdes som en trygg arena for å snakke om egne erfaringer og forventninger, og tilliten til og relasjonen med helsesykepleier fikk en god start. 
• En universell tilnærming – at alle får hjemmebesøket – opplevdes positivt.
• Fedrene følte seg inkludert, og opplevde at hjemmebesøket i svangerskapet bidro til økt familiefokus og deltakelse i oppfølgingen på helsestasjonen etter fødsel. 
• Hjemmebesøket i svangerskapet ga nyttig informasjon om helsestasjonstilbudet rett etter fødsel, noe flere ga uttrykk for at de hadde lite kunnskap om fra før.