Dette går frem av et saksframlegg som behandles i UNN-styret onsdag. På oppdrag fra Helse Nord har sykehuset selv pekt ut de største utfordringene frem mot 2028.

Pengemangel stopper oppgraderinger

Første punkt handler om trang økonomi. Den gjør at nødvendige investeringer settes på vent. Samtidig vokser etterslepet på bygg og utstyr.

Ifølge sykehuset øker det faren for driftsproblemer – og kan på sikt gå utover både kapasitet og kvalitet.

Får ikke tak i nok folk

Kompetanse er punkt to. UNN sliter med å rekruttere og beholde fagfolk. Høyt sykefravær og stor utskifting gjør situasjonen mer krevende.

Resultatet er mer bruk av innleie og overtid – og større press på de ansatte.

Pasienter blir liggende

Punkt tre handler om pasienter som er ferdigbehandlet, og blir liggende fordi kommunene ikke har plass.

Det fører til fulle avdelinger og færre ledige senger. I neste omgang kan operasjoner bli utsatt.

Henger etter digitalt

Punkt fire handler om tekniske løsninger som ikke er bra nok. Sykehuset har begrenset kapasitet til å ta i bruk nye løsninger, som videokonsultasjoner og hjemmeoppfølging.

Når utviklingen går sakte, må ansatte bruke tid på oppgaver som kunne vært løst enklere. Det gir en tyngre og mindre effektiv arbeidshverdag.

Forskningen presses

Punkt fem handler om forskning og utvikling. Når driften tar det meste av ressursene, blir det mindre rom for forskning og utvikling.

Det kan svekke både fagmiljøene og evnen til å tiltrekke seg nye ansatte – og på sikt utfordre rollen som universitetssykehus.

Advarer om konsekvenser

Administrasjonen peker i saksinnlegget på at konsekvensene kan bli alvorlige: mindre handlingsrom, lavere måloppnåelse og press på kvalitet, kapasitet og arbeidsmiljø.

Samtidig understrekes det at dette er vurderinger av risiko. Sykehuset jobber med tiltak på alle områdene.