STAVANGER (Sykepleien): – Bare her i dette rommet er det 26 senger, sier Torunn Strømme mens hun viser vei gjennom øvingslaben til sykepleierstudentene ved Universitetet i Stavanger. 

Sengene er riktignok uten oksygentilgang, men de har oksygenkolber i et rom ved siden av. 

– Vi har tar opp 315 sykepleierstudenter hvert år, og har ansatte med høy kompetanse, forteller Torunn Strømme. 

– Må planlegges i fredstid

Strømme er intensivsykepleier med 20 år i klinikk og en doktorgrad. 

Hun er også studieprogramleder på bachelornivå for sykepleierutdanningen i Stavanger.

– Jeg undrer meg over at utdanningene ikke er med verken i store beredskapsøvelser eller i planverk for krigsberedskap.

Hun mener myndighetene må få øynene opp for hvilken ekstraressurs som kan ligge i de 13 sykepleierutdanningene spredt rundt i landet.

– Det må planlegges og øves i fredstid. Det er et behov for at myndighetene tar stilling til hvilken rolle utdanningsinstitusjonene skal ha – helt konkret. 

Må inn i forskrifter og planverk

– Hva forventes det av oss hvis det skulle bli krig, spør hun, og fortsetter med en rekke spørsmål hun mener må avklares og forskriftsfestes nå:

• Hvilke læringsmål skal studentene ha vært gjennom?
• Hva forventes det at studentene skal bidra med?
• Skal de kunne noe om krigskirurgi eller skal de kunne sette opp et shelter?
• Hvordan sikre studieprogresjon, dersom studenter skal bidra i en situasjon som viser seg å bli langvarig? 

Hun oppsummerer:

– Det er behov for konkrete bestillinger fra myndighetene til oss. Utdanningene er en kjemperessurs, men det må være klare og gjennomtenkte planer. Planer vi selvfølgelig håper vi aldri trenger å bruke. Men vi må være involvert, vi kan ikke risikere å sende studenter inn i situasjoner de ikke er klare for.

Kunnskapsdepartementet svarer

I en e-post til Sykepleien opplyser Kunnskapsdepartementet (KD) at det fra myndighetens side ikke er forventet at sykepleierstudenter skal kunne krigskirurgi eller sette opp shelter. 

Videre skriver KD at det er en rekke oppgaver og kompetanser som vil kunne bli relevante i løpet av yrkeslivet, men som det ikke nødvendigvis undervises i grunnutdanningene.

Til Strømmes uttalelse om at ikke finnes standardiserte prosesser eller forventninger til dem som universitet når det gjelder helseberedskap i en krigssituasjon, svarer KD slik:

«Norge har et totalforsvarskonsept, der både sivile og militære ressurser brukes i krig og kriser. Ved en eventuell krig i Norge regnes helsepersonell, også de som er under utdanning, som en kritisk ressurs. Hvordan helsepersonell og reservepersonell som studenter og pensjonister skal disponeres vil besluttes ut fra hva den aktuelle situasjonen krever. Gjennom tildelingsbrevet for 2026 oppfordrer KD universiteter og høyskoler til å vurdere deltakelse i aktiviteter i forbindelse med Totalforsvarsåret. KD stiller også krav til at institusjonene har beredskapsplaner og gjennomfører beredskapsøvelser.»

(Les mer av KDs svar nederst i artikkelen)

Gitt beskjed i høringsrunde

Et forslag til ny helseberedskapslov ligger nå til vurdering hos Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) etter en høringsrunde. KD vil samarbeide med HOD om oppfølgingen.

Helsevitenskaplig fakultet ved Universitetet i Stavanger har tatt opp studentenes og utdanningenes rolle i sitt høringssvar.

I høringssvaret skriver de blant annet at «lovverket bør definere et nivå som utløser beordring av studenter slik at disse slipper unødig tap av studieprogresjon», og at beslutninger om studentmobilisering bør avgjøres nasjonalt, for å unngå at slike beslutninger tas på avdelings- eller foretaksnivå.

Vil vite mer om ansattes rolle

– Vi må rett og slett med i planene og det må være soleklart hva som skal til for å beordre studenter ut av utdanningen og inn for å bidra i en krigssituasjon. Og så må det videre følge helt klart hva det er forventet at studentene har øvd på for å være forberedt, sier Torunn Strømme og legger til:

– Og så er vi mange ansatte med høy kompetanse i sykepleierutdanningene, hvordan sikre at den kompetansen blir brukt riktig i en slik situasjon, spør hun.

KD: Ikke læringsmål knyttet til krigssituasjoner

KD svarer slik på spørsmålene:

Hva forventes av utdanningene hvis det skulle bli krig? 

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til ny lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven). I forslaget omtales blant annet mobilisering av studenter. Det foreslås også å utrede hvordan en koordinerende enhet for samarbeid mellom utdanningssektoren og helse- og omsorgstjenestene kan opprettes som en permanent ordning som iverksettes i beredskapssituasjoner.

Hvilke læringsmål skal studentene på bachelorutdanningen ha vært gjennom (hvis det skulle bli krig)?

«Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning, i tillegg til generelle krav til universitets- og høyskoleforskriften som gjelder alle utdanninger er det som regulerer utdanningen.

Retningslinjene er utviklet gjennom RETHOS-systemet av fagpersoner fra universitetene/høyskolene og tjenestene.»

Videre skriver Kunnskapsdepartementet: 

«Det er i dag ikke spesifikke læringsmål knyttet til krigssituasjoner, men det er læringsmål som omhandler beredskap og beredskapsplaner, i tillegg til en rekke andre læringsmål som vil være relevante i en eventuell krisesituasjon. 

I dag er sykepleierutdanningen en bred grunnutdanning som skal gi sykepleierkompetanse relevant for helse- og omsorgstjenestene.»

Det vises til at de nasjonale retningslinjene for sykepleie nylig ble revidert, med ikrafttredelse 1. august 2026, uten vesentlige endringer i det som gjelder kompetanse om beredskap. 

I e-posten heter det videre at det er positivt med oppmerksomhet rundt hvordan sykepleierutdanningene best kan innrettes for å møte dagens og morgendagens behov i samfunnet. 

Hvis en krise viser seg å bli langvarig, hvordan sikre studieprogresjon for sykepleierstudenter på bachelornivå?

«Det er viktig å ivareta progresjon og gjennomstrømming gjennom utdanningene. Dette er temaer som er omtalt i høringen om helseberedskapsloven, i forbindelse med forslaget om å utrede hvordan en koordinerende enhet for samarbeid mellom utdanningssektoren og helse- og omsorgstjenestene kan opprettes som en permanent ordning som iverksettes i beredskapssituasjoner.»