Hopp til hovedinnhold

Allergi mot peanøtter: Helt ufarlig å være i samme rom

Bildet viser Bente Kvenshagen som holder en pose med peanøtter.

Barnelege Bente Kvenshagen har dokumentert det hun har sett gjennom 30 års klinisk praksis.

I en ny norsk studie er 323 barn og unge med bekreftet eller overveiende sannsynlig alvorlig peanøttallergi eksponert for peanøtter.

Eksponeringen foregikk slik: De satt med en åpen pose med peanøtter 30 centimeter fra nesen i ti minutter. Etterpå ble de observert i 20 minutter.

Ingen av dem fikk alvorlige allergiske reaksjoner, og ingen ble lagt inn på sykehus.

– Jeg skal ikke underslå at noen kan nyse litt, sier Bente Kvenshagen, barnelege med doktorgrad på allergi og førsteforfatter av studien Peanut Inhalant Challenge in Peanut-Allergic Children and Adolescents.

– Men det er helt ufarlig å være i samme rom som peanøtter.

Gjør det for å trygge

For henne er resultatet av studien ingen overraskelse.

– Min erfaring etter 30 år som barnelege er at det ikke er farlig for dem med alvorlig peanøttallergi å være i samme rom som peanøtter, sier hun til Sykepleien.

– Jeg har alltid hatt en åpen pose peanøtter stående på kontoret, litt skjult. Det har gitt meg en trygghet på at det ikke er farlig.

– Når pasienter forteller at de er så hyperallergiske mot peanøtter at de ikke kan være i nærheten av dem, så kan jeg si: 

«Nå har du vært i samme rom som peanøtter i lang tid og det går helt fint».

Hun brukte det som et første skritt til at pasienten skal bli trygg på å omgås peanøtter. 

– Noen blir veldig engstelige og føler seg dårlige med en gang, sier hun.

– Men ingen har fått allergiske reaksjoner. 

Bilde viser en pose med peanøtter som står på en hylle.

Vekker følelser

Den tekniske årsaken til det er at man ved peanøttallergi er allergisk mot proteinet i nøtten. Det proteinet er altfor tungt til å sveve i luften. Og derfor er det ikke farlig å være i samme rom som peanøtter.

Dette har vært kjent en stund, men helsepersonell strever med å nå frem med budskapet. Da Bente Kvenshagen delte resultatet av sin studie i sosiale medier, ble mange sinte.

– Hvorfor er det så mange følelser rundt akkurat peanøttallergi?

– Det har jeg lurt på selv, sier hun.

– Jeg har tenkt at de med peanøttallergi må bli veldig glade når det viser seg at det ikke er farlig å være i samme rom som peanøtter. 

– Men når man er veldig redd for noe, så er det en overveldende følelse, så det kan kanskje være vanskelig å senke guarden.

– Veldig intens lukt

Hun peker på at peanøttallergi er en veldig fryktet type allergi, selv om det er andre matallergier som kan være mer alvorlige.

– Jeg tror det skyldes at peanøtter har en veldig intens lukt som gir en umiddelbar assosiasjon til eventuelt tidligere reaksjon. Og igjen en mulig subjektiv reaksjon hos de som tidligere har hatt en alvorlig reaksjon, forklarer hun.

– Og det er veldig forståelig.

Men det hun, og andre leger og sykepleiere som jobber med allergi ser, er at ubegrunnet frykt for peanøtter kan legge store restriksjoner på dagliglivet til mange mennesker.

Bildet viser Bente Kvenshagen som holder en pose med peanøtter.

Kunnskap, ikke frykt

Liv Bjerke Rodal, leder for faggruppen Allergisykepleierne NSF, sier funnene først og fremst er gledelige for pasientene. 

– Vi har nylig hatt fagdag med 50 allergisykepleiere, og der ble studien presentert, forteller hun.

– Vi er opptatt av at pasienter får informasjon og opplæring, og at tiltak ikke styres av frykt.

Hun jobber på Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet i Midt-Norge og sier at døren står åpen for pasienter med peanøttallergi som ønsker å gjøre eksponeringen som er beskrevet i studien.

– Målet er at peanøttallergi skal medføre færrest mulig begrensninger, påpeker hun.

Stort antall barn

Bente Kvenshagen håper resultatene av den nye studien vil nå ut til mange.

– Så vidt meg bekjent er det ikke tidligere gjort en studie på et så stort antall barn og unge, sier hun.

– Den er utført på flere regionale sentre for astma og allergi, og det betyr at det er forskjellige personer som har gjort observasjoner, slik at de blir mer uhildet.

Hun forteller at mange av barna ble så nysgjerrige at de i løpet av de ti minuttene observasjonen varte, stakk nesen ned i posen. Uten å få reaksjon.

Bildet viser Bente Kvenshagen som holder en pose med peanøtter.

Visste det var peanøtter

– Har studien noen svakheter?

– Ja. Studien er ikke gjort blindet, altså at halvparten ble eksponert for peanøtter og halvparten for noe annet. Og den er ikke gjort med neseklype, slik at de som har deltatt har luktet peanøttene.

– Vi vet at bare lukten kan sette i gang vibber, så man kan også si at det styrker studien. De har erkjent at det er peanøtter de har nær seg, og likevel har ingen hatt en alvorlig reaksjon.

Av de 323 barna og ungdommene hadde halvparten hatt anafylaksi, som er den alvorligste formen for allergisk reaksjon. Halvparten hadde meget sannsynlig peanøttallergi ut fra blodprøvesvar.

– Det ville vært en virkelig styrke dersom alle hadde en historie med alvorlig anafylaksi, sier Bente Kvenshagen.

– Men ut fra studier vet vi at 95 prosent av de vi inkluderte ville reagert på peanøtt om de hadde fått proteinet inn i kroppen. Så vi er trygge på at mange av de vi undersøkte ville ha reagert, dersom det var farlig å være i samme rom som peanøtter.

Posen er med

– Er du helt trygg på å si at det er ufarlig?

– Ja. 

– Har du fremdeles en åpen pose peanøtter på kontoret?

– Ja, og nå står den fremme, sier Bente Kvenshagen.

– Pasientene blunker ikke engang, fordi jeg trygger dem på at det er ufarlig.

– Og nå har jeg også dokumentert det.

Fakta
Studien
  • 323 barn og unge mellom 5 og 18 år med bekreftet eller overveiende sannsynlig alvorlig peanøttallergi ble eksponert for peanøtter.
  • De hadde en åpen pose med peanøtter 30 centimeter fra nesen i 10 minutter, så ble de observert i 20 minutter.
  • Alle ble undersøkt med spirometri og fysisk undersøkelse før og etter eksponeringen.
  • 50 fikk mulige allergiske reaksjoner under eksponeringen eller etterpå. 10 av dem hadde objektive reaksjoner.
  • 4 fikk medisinsk behandling, men det er notert at det for minst en av dem trolig ikke var nødvendig.
  • Ingen fikk alvorlige allergiske reaksjoner, og ingen ble lagt inn på sykehus.

Kilde: Peanut Inhalant Challenge in Peanut-Allergic Children and Adolescents

Se video med Liv Bjerke Rodal som forklarer hvorfor det ikke er farlig for dem med allergi å være i samme rom som peanøtter.

4 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Sissel Hauge

Smittevernsjukepleier og mamma
1 måned 2 uker siden

Min sønn i 30årene fikk påvist peanøttallergi allerede som baby. Infoen vi fikk den gang var veldig klar: Lukten alene av peanøtter inneholder nok peanøttsporer til å være livstruende for gutten. Det budskapet prentet vi inn i han, med det resultat at han i hele oppveksten og godt inn i voksenlivet har hatt en reell angst for peanøtter. Men for 3 år siden fikk han sjekket seg slik det er beskrevet i artikkelen her, og han fikk ingen allergisk reaksjon. Etter den testen har livet blitt enklere, og nå reiser han med fly uten angst for at medpassasjerer åpner en pose peanøtter. Jeg regner med at flere har fått slik feilinformasjon, og som har bidratt til store og unødvendige bekymringer i alle anledninger.

Benjamin Lien

sykepleierstudent
1 måned 1 uke siden

Dette er en svært viktig og etterlengtet studie som med rette kan bidra til å senke skuldrene og redusere unødig angst for luftbåren eksponering hos mange barn og pårørende.

Likevel reiser denne formidlingen noen viktige faglige spørsmål rundt hverdagsrisikoen for pasientene. Det er et kritisk skille mellom det at nøtteproteiner ikke er luftbårne under kontrollerte kliniske forhold, og den reelle risikoen for kontaktsmitte i hverdagen. En åpen peanøttpose i det offentlige rom betyr i praksis ofte at proteinene overføres via fingre til dørhåndtak, bordflater og leker.

Når budskapet i media blir så forenklet som at «det er helt ufarlig å være i samme rom som peanøtter», kan man frykte at samfunnet rundt som; skoler, barnehager og reiseselskaper senker guarden for mye og blir sløvere med hygienen. For det er jo helt ufarlig å være i samme rom?

Før jeg startet på sykepleierstudiet, opplevde jeg dette selv på kroppen under en travel vakt i en frisørsalong. Jeg skulle spise lunsj på pauserommet og fikk en allergisk reaksjon. Det viste seg at kollegaen før meg hadde spist en Snickers mens hun laget mat, og glemt seg ut da hun sto på kjøkkenet med brødkniven, skjærebrett og kjøkkenhåndtak. Ingen luktet nøtter i rommet, og jeg har alltid vært sikker på at det ikke var luften, men at proteinene lå igjen på overflatene.

Studiets egne tall viser tross alt at 15,5 % av deltakerne opplevde mulige reaksjoner, og 10 stykker utviste objektive, målbare symptomer under denne rene inhalasjonstesten.

Som sykepleierstudent savner jeg derfor en mer kritisk diskusjon rundt studiens begrensninger i formidlingen. Når problemstillingen og metoden utelukkende undersøker risikoen ved ren luftbåren eksponering (inhalation challenge), blir det ikke da metodisk problematisk å trekke en så absolutt konklusjon om den generelle tryggheten ved å være i samme rom som folk som spiser peanøtter? For hvordan skal vi som helsepersonell klare å trygge pasientene på at luften er trygg, uten at det går på bekostning av den livsviktige respekten for kontaktsmitte og overflatehygiene i samfunnet?

Martin

Lege
1 måned 1 uke siden

Syns du nevner viktige poenget, men når det gjelder "kontaktsmitte" gjelder jo det veldig mange allergener. Selv kan jeg f eks reagere hvis jeg den som satt i flysetet før meg, har lagt igjen kattestøv, eller den som sitter ved siden av meg lukter sterkt sigarettrøyk eller parfyme. I disse tilfellene og i tilfellet med kontaktsmitte med peanøtter, mener jeg det i all hovedsak handler om å ta hensyn (og å ta forholdsregler).

Benjamin Lien

Sykepleierstudent
1 måned 1 uke siden

Takk for innspill, Martin. Mitt poeng handler ikke om at vi ikke skal ta hensyn, men om rammene for forskningsformidling.
Som helsepersonell er vi utdannet til å vurdere en studies begrensninger (limitations). Denne studien isolerer ren inhalasjonsrisiko. Når konklusjonen i media da generaliseres til at det er 'helt ufarlig å dele rom', utelates risikoen for kontaminering av flater.
For en pasientgruppe med risiko for anafylaksi – i motsetning til de mer moderate reaksjonene man oftest (selvfølgelig ikke alltid) ser ved parfyme eller kattestøv. Er dette et kritisk skille som helsepersonell bør problematisere, ikke forenkle?

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Seksjonsleder
Kjøp annonse

Quiz

Annonse
Annonse