– Det er en utfordring at Norge. Til tross for at vi bruker mye penger på helse og har mange dyktige fagfolk, har vi ikke flere sykehus som hevder seg internasjonalt, sier Fremskrittspartiets (Frp) helsepolitiske talsperson, Kristian August Eilertsen, til Sykepleien.

15 norske sykehus er blant de 2500 vurderte i årets Newsweek-ranking «World’s Best Hospitals 2026». Fem av de norske sykehusene havner blant de 250 beste.

St. Olavs hospital i Trondheim, på 62. plass, er høyest rangert av de norske.

Til sammenligning er Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm rangert som nummer fire i verden, og ble dermed det beste europeiske sykehuset i kåringen. Rigshospitalet i København ligger på 15. plass, mens Helsinki University Hospital er nummer 40.

Ser vi på gjennomsnittlig plassering, kommer Danmark best ut med et snitt på 42,66. Finland og Sverige følger med henholdsvis 85,33 og 86,4. Norge ligger klart svakere, med et snitt på 122.

Etter USA er Norge det OECD-landet som bruker mest offentlige midler på helse per innbygger.

Peker på foretaksmodellen

Rangeringen fra Newsweek bygger på flere komponenter. Tyngst veier nasjonale kvalitetsmål, som behandlingsresultater, pasientsikkerhet, hygienestandarder og bemanning.

Frps Kristian August Eilertsen er kritisk til at organiseringen av helsesektoren trekker ressurser bort fra pasientbehandling og over i administrasjon.

– Et tydelig eksempel er at helsesektoren i dag har over 600 direktører, som samlet koster mer enn 1,1 milliarder kroner i lønn og godtgjørelser. Ved å fjerne dette mellomleddet kan byråkratiet reduseres kraftig, slik at mer av fellesskapets midler kan brukes på pasienter, behandlingskapasitet og helsepersonell.

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson, Truls Vasvik, er mer varsom med å trekke konklusjoner på bakgrunn av rangeringen:

– Jeg tenker at vi alltid skal strekke oss etter å bli bedre. Likevel vil jeg påstå at det er kvaliteten på helsetjenestene i stort som er det viktigste, ikke nødvendigvis hvordan enkeltsykehus rangeres.

– Særegent bosetningsmønster

Vasvik avviser at rangeringen i seg selv er et tegn på ineffektiv ressursbruk:

– Det mener jeg er en for enkel slutning. Vi har en geografi og et bosetningsmønster som gjør at vi har behov for å bruke mye ressurser over hele landet, ikke kun ved de største sykehusene våre. Samtidig er det viktig at vi bruker hver eneste krone best mulig, derfor må også helsesektoren omstille seg fremover, sier Vasvik, kun dager etter at partiets helseminister varslet pengebrems i helsesektoren.

Forskning er hard valuta for omdømmet

Omdømmekomponenten i Newsweeks ranking gir et fortrinn til store universitetssykehus med tung forskningsaktivitet og internasjonal tilstedeværelse. Karolinska i Stockholm og Rigshospitalet i København har høy publiseringstakt, store fagmiljøer og bred synlighet, og blir dermed ofte anbefalt av kolleger.

– Det er fremfor alt en anerkjennelse av det verdensledende helsevesenet, forskningen og utdanningen som alle våre ansatte utfører sammen. Alltid i samarbeid med våre partnere, ofte Karolinska Institutet, uttaler sykehusdirektør Christophe Pedroletti i en pressemelding fra Karolinska Universitetssjukhuset.

– Forskning er en viktig del av oppgavene til offentlige sykehus, og noe som også skal prioriteres fremover, sier Aps helsepolitiker, Truls Vasvik.

Han understreker at det viktig at vi heier på det som allerede skjer, og trekker frem nyhetene fra Mohn-senteret for nevroproteksjon ved Haukeland.

– Dette er verdens første forebyggende kliniske studie for å teste behandlinger mot Parkinson. Så det skjer mye spennende også i Norge allerede.

Lover mer penger til forskning

Så det forskes i Norge også – bare ikke nok, mener opposisjonen, som står klar til å åpne lommeboken:

– Fremskrittspartiet vil gjøre norske sykehus mer attraktive for kliniske studier, innføre skatteinsentiver for forskning og sikre langsiktige offentlige bevilgninger til grunnforskning, lover Fremskrittspartiets Kristian August Eilertsen.

Han påpeker at Norge også ligger etter med å tilby nye medisiner og behandlingsmetoder, og mener vi har for få kliniske legemiddelstudier som dessuten også vil komme pasientene til gode.

St. Olavs lytter til pasientene

Pasientrapporterte utfallsmål, såkalte PROMs, ble tatt inn som en del av totalvurderingen i kåringen av verdens beste sykehus for fire år siden. Her skiller St. Olavs hospital seg ut blant de norske sykehusene som det eneste som har fått stjerner i boka.

– PROMs, der pasienter selv rapporterer egen vurdering av resultat og livskvalitet etter behandling, har nå et tydeligere og sterkere fokus på St. Olav, sier utviklingsdirektør ved St. Olavs, Per Olav Østbyhaug, til Sykepleien.

Han peker på at dette vil få økt betydning fremover:

– Vi ønsker i større grad å bruke dette til kvalitetsforbedring og oppfølging av pasienter, og jobber nå for å skalere PROMs inn i den kliniske hverdagen – ikke bare i forskning og utvalgte registre. Det styrker koblingen mellom pasientbehandling, forskning, innovasjon og kliniske studier, og det er noe St. Olav har jobbet målrettet med over tid.

St. Olavs er i tidlig fase på disse kvalitetsmålene, og fikk en vurdering på 2 av 5 mulige. Karolinska som har jobbet med PROMs over tid, oppnådde full pott.

– Det er til syvende og sist der, i møtet med pasienten, at Karolinska Universitetssykehus styrke ligger og forklaringen på hvorfor vi har gjort det bra år etter år, sier sykehusdirektør ved Karolinska, Christophe Pedroletti.