Den nye avtalen om livsvarig avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor gjelder for deg som er født i 1963 eller senere.

Nye pensjonsregler ble innført i 2025. Det gjelder også den nye AFP-en.

Offentlig AFP likner på AFP i privat sektor.

En del av tariffavtalen

Hvor stor AFP den enkelte sykepleier kan få, varierer. Det avhenger av når du er født og hvor mye du har jobbet. 

Du må søke om AFP i offentlig sektor hos tjenestepensjonsordningen din. De fleste sykepleiere er medlem i Kommunal landspensjonskasse (KLP).

AFP er en del av tariffavtalen. Virksomheter som har avtale med KLP om AFP, kan også ha AFP for sine ansatte sykepleiere.

AFP blir en livsvarig ytelse som kommer i tillegg til pensjon fra KLP og Nav.

Sykepleiere bør søke KLP om AFP en til tre måneder før tidspunktet som de ønsker å ta ut pensjon fra.

Dette er livsvarig AFP i offentlig sektor:

• en livsvarig pensjon som kan tas ut etter fylte 62 år
• kan tas ut samtidig med jobb uten at AFP reduseres
• kan tas ut uten å ta ut alderspensjon samtidig
• kan tas ut i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon
• kan påvirke hvor tidlig du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden

Varsko: Pass på når du blir 53

– Hva du gjør i arbeidslivet etter du fyller 53 år, kan være avgjørende for om du kvalifiserer til AFP, sier Øyvind Røst, pensjonsøkonom i KLP.

Du må rett og slett være på vakt hvis du vurderer å bytte jobb eller arbeidsforhold de siste årene (se under).

Disse kan få

Hvem kan få livsvarig AFP i offentlig sektor?

• Livsvarig AFP i offentlig sektor gjelder deg som er født i 1963 eller senere.
• For å ha rett til livsvarig AFP i offentlig sektor må du som hovedregel ha vært ansatt i offentlig virksomhet de siste sju av ni årene før du fyller 62 år.
• Det er noen vilkår som må være oppfylt ved 62 år og noen vilkår som må være oppfylt når du velger å ta ut pensjonen for å få rett til AFP.

Øyvind Røst anbefaler sykepleiere å ta AFP-sjekken og lese vilkårene på klp.no.

– Hva med sykepleiere som har jobbet både i det offentlige og private? Hva gjelder for dem?

– All lønn i både offentlig og privat sektor teller for beregningen av AFP, men du må altså oppfylle vilkårene for å få AFP, enten det er offentlig eller privat sektor, sier Røst.

Her er de essensielle sjekke-spørsmålene:

• Har du jobbet hos en arbeidsgiver med AFP i minst sju av de siste ni årene, fra du fylte 53?
• Har AFP-jobben vært hovedjobben din i denne perioden?
• Har du tjent mest fra AFP-jobben i disse 7 årene?
• Har du mottatt inntekt uten arbeidsplikt?

Fyller du ikke kravene til AFP?

Hvis du jobber i offentlig sektor og ikke fyller kravene til AFP, kan du ha rett til en pensjon som kalles betinget tjenestepensjon. Den har bare opptjeningstid fra 2020.

Har du uføretrygd?

Et av vilkårene for å få AFP er at du ikke har mottatt uføretrygd fra Nav etter fylte 62 år. For noen vil det lønne seg å si fra seg uføretrygden for heller å kunne få AFP. Men det må den enkelte vurdere selv.

I pensjonskalkulatoren kan du beregne hva du kan få i AFP og alderspensjon hvis du sier fra deg uføretrygden.

Dette kan du sammenlikne med hva du vil få i alderspensjon om du velger å beholde uføretrygden.

Hvor mye kan du få?

Livsvarig AFP i offentlig sektor er en del av den totale livsvarige pensjonen din. Det er ikke en pensjon du skal kunne leve av alene, slik den har vært for eldre årskull.

Du kan ta ut livsvarig AFP samtidig som du jobber. Du kan også kombinere livsvarig AFP med alderspensjon.

Du som er født i 1963 eller senere, kan bruke KLPs pensjonskalkulator eller Navs pensjonskalkulator for å se hva du kan få i alderspensjon og livsvarig AFP.

Slik beregnes livsvarig AFP i offentlig sektor

Fra du er 13 til du fyller 61 år blir 4,21 prosent av den pensjonsgivende inntekten din i både offentlig og privat sektor opp til 7,1 G lagt til AFP-beholdningen din.

– Har du lønn på cirka 781 000 kroner (cirka 6 G), kan du med uttak fra 65 år få rundt 66 000 kroner i AFP i året. Den utbetales livsvarig og kan til sammen utgjøre 1-1,7 millioner kroner over et gjennomsnittlig livsløp.

G er grunnbeløpet i folketrygden, som er 130 160 kroner inntil 1. mai 2026.

AFP-beholdningen kan også øke på grunnlag av noen andre forhold, blant annet for perioder med omsorg for små barn.

Tar hensyn til forventet levealder

Når du begynner å ta ut AFP, blir AFP-beholdningen delt på såkalte delingstall som litt forenklet kan beskrives som den forventede gjenstående levealderen for årskullet ditt.

Det betyr i praksis at den årlige pensjonen blir større om du venter med å ta den ut frem til du blir 70 år.

Kilder: KLP og Nav