Da Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) inviterte Faggruppen for operasjonssykepleiere og anestesisykepleierne til dialog om to alvorlige pasientforløp, takket begge ja.

Nå er rapporten ute og tilgjengelig for alle som vil lære.

Sykepleiernes perspektiv på hendelsene

Målet var å bidra med sykepleiernes perspektiv på hendelsene som berørte pasientene Bjørn og Ingrid, som Sykepleien skrev om tidligere denne uka.

– Vi opplevde samtalen som lærerik. Ukom var opptatt av å forstå hvor beslutninger ble tatt, og hvilke andre valg som kunne vært gjort underveis, sier leder i Operasjonssykepleierne NSF, Petrin Hege Eide.

Må kunne stoppe

I dialogmøtet diskuterte operasjonssykepleierne blant annet ansvaret for pasientleiring under kirurgi og hvilke vurderinger som må gjøres når pasientens helsetilstand gjør standardprosedyrer vanskelige.

– Vi snakket mye om motet til å stoppe. Mot til å si fra når pasienten ikke kan leires på en trygg måte, og mot til å stoppe en operasjon dersom vi ser at pasientsikkerheten ikke kan ivaretas godt nok, sier Eide.

Hun understreker at operasjonssykepleiere normalt får pasienter som allerede er klarert for inngrep, og at de derfor må kunne stole på vurderingene som er gjort tidligere i forløpet.

Gjenkjennelige historier

Anestesisykepleierne fikk presentert pasienthistorien til «Ingrid». Også de kjenner igjen utfordringene rapporten beskriver.

– Dessverre er dette svært gjenkjennelig lesning. Ikke nødvendigvis de tragiske utfallene, men at pasientforløpene i forkant kan være fragmenterte, sier leder i Anestesisykepleierne NSF, Therese Jenssen Finjarn og styremedlem Kristin Rørmark.

Finjarn peker på at innføringen av samme dags innleggelse har endret arbeidsdagen.

– Tidligere ble mange pasienter vurdert fysisk dagen før operasjon. Nå skjer vurderingen ofte samme dag. Da kommer utfordringene tettere på operasjonsteamet, og tiden til forberedelser blir kortere.

Advarer mot høyt tempo

Selv om begge faggruppelederne mener operasjoner foregår på en trygg måte i dag.

– Vi vil ikke at folk skal bli redde for å bli operert. Norge er et av verdens tryggeste land å bli operert i. Det er viktig å ha i bakhodet når vi diskuterer at feil kan skje, sier Finjarn og Rørmark.

Begge faggruppene mener tidspress er en av de største utfordringene i dagens sykehus.

– Helseforetakene måles på aktivitet, ventelistene skal ned og tomme operasjonsstuer blir et tema. Det kan skape et tempo som gjør det vanskeligere å stoppe opp og stille spørsmål, sier Eide.

Finjarn og Rørmark oppsummerer anestesisykepleiernes største utfordring med få ord:

– Tid til å utøve klinisk skjønn.

Støtter rapporten

Begge faggruppene gir uttrykk for at Ukom har gjort et grundig arbeid.

– Rapporten leter ikke etter syndebukker, men viser hvor og hvordan feil kan oppstå. Det gjør den tankevekkende og inspirerende, sier Eide.

Finjarn mener rapporten tydelig viser betydningen av riktig kompetanse på riktig sted og behovet for systemer som støtter helsepersonells faglige vurderinger.

Hun trekker spesielt frem rapportens forslag om å bruke skrøpelighetsskala for eldre pasienter.

– Pasientene våre blir eldre og mer sårbare. Vi håper rapporten bidrar til at skrøpelighetsskalaen tas i bruk ved til alle operasjonapasienter over 65 år, sier hun.

Det er anbefalt i Norsk Standard for anestesi, og de digitale verktøyene for dette er tilgjengelig i både DIPS og Helseplattformen. Anestesipersonell har et forbedringspotensiale i å anvende og ta i bruk skrøpelighetsvurdering i sine virksomheter/sin praksis. 

Håper på læring

Begge sykepleierorganisasjonene håper rapporten fører til refleksjon og læring i helsetjenesten.

– Ukom undersøker saker fra A til Å og deler kunnskapen med alle involverte. Det gir læring på en annen måte enn tall og pasientskaderapporter alene, sier Eide.

Operasjonssykepleierne har allerede invitert Ukom til organisasjonens seminardager i september for å presentere arbeidet for flere medlemmer.