STAVANGER (Sykepleien): Irene Sirevåg står inne på operasjonsstua ved Universitetet i Stavanger og legger operasjonsinstrumenter på en steril duk.

Hun sier at under pandemien ble intensivsykepleiere tatt ut av utdanningsløpet og satt i drift. Og legger til:

– I en krig med krigsskader vil det også være stort behov for anestesi- og operasjonssykepleiere.

– Må sikres påfyll av helsepersonell

Her inne øver masterstudentene på å bli nettopp det: intensivsykepleiere, anestesisykepleiere og operasjonssykepleiere. 

– Sykepleiere som er i gang med videreutdanninger, også de som er i utdanningsstillinger, må sikres i loven at de ikke tas ut av sitt utdanningsløp uten at det er absolutt nødvendig. Det må være en avgjørelse som tas på nasjonalt nivå, ikke lokalt. Helseberedskap for krig er å sikre at det er nok helsepersonell, og i det ligger at vi må ha nok påfyll av helsepersonell, avslutter hun.

20 års erfaring fra opersjonsstua

Sirevåg er studieprogramleder for master i spesialsykepleie, som ligger under helsevitenskapelig fakultet ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun er også førsteamanuensis og har en doktorgrad. Til sammen har hun over 20 års erfaring fra klinikken og har vært innom det meste av ting som kan dukke opp på en operasjonsstue. 

Hun er også nestleder for faggruppen for operasjonssykepleiere i Norsk Sykepleierforbund, men uttaler seg her i egenskap av å være studieprogramleder.

Gitt innspill

Et forslag til ny helseberedskapslov ligger nå til vurdering hos Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) etter en høringsrunde. Kunnskapsdepartementet (KD) vil samarbeide med HOD om oppfølgingen.

Sirevåg har klare synspunkter på utdanning av samfunnskritisk personell, og da spesielt innen fagene hun har ansvar for.

Høringen har også engasjert leder for bachelorutdanningen, Torunn Strømme, som etterlyser en klar og konkret bestilling fra myndighetene på hva som forventes av dem av krigsberedskap.

Helsevitenskaplig fakultet ved Universitetet i Stavanger har tatt opp studentenes og utdanningenes rolle i sitt høringssvar.

Advarer

Irene Sirevåg ser det fra masterutdanningenes perspektiv og beskriver budskapet sitt som en advarsel etter erfaringer fra pandemien. 

– Hele kull ble da forsinket. Nå planlegger vi krigsberedskap, og vi må sørge for at vi tenker lenger frem enn det akutte som skjer der og da, sier hun og poengterer:

– Utdanning av samfunnskritisk personell bør også være en del av beredskapen. Det må da inn i beredskapsloven at slike utdanninger opprettholdes med kompetent personell, og at studentene oppfyller sin beredskapsplikt ved å fullføre sin samfunnskritiske utdanning.

Vil sikre tilførsel der det er mest akutt

Sirevåg er bekymret for tilførselen av helsepersonell der det kan bli mest kritisk: hos de som tar imot det mest akutte i det sivile helsevesenet.

– Forsvaret planlegger med å triagere på skadested og flytte de som trenger medisinsk behandling, inn på offentlig sykehus. Så da må vi si at alle som er ansatt på sykehusene, jo er beredskapspersonell for Forsvaret og for sivilbefolkningen.

Hun etterlyser også registre over sykepleiere som har spesialkompetansen som behøves og kan trå til.

Gode intensjoner, men...

Høringen av helseberedskapsloven bærer preg av mange gode intensjoner, mener Sirevåg.

– Men intensjonene må komme klart frem i lovverk og forskrifter nå, ikke når krisen er et faktum.

Hun ber myndighetene spesielt se nøye på statusen til masterstudentene, og spesielt de som er i gang med å bli anestesi-, intensiv- eller operasjonssykepleiere.

Sirevåg beskriver problematikken slik:

– Mange av masterstudentene ved utdanningen har såkalte utdanningsstillinger. Det betyr at de har et ansettelsesforhold som sykepleiere ved et sykehus mens de studerer. Det betyr at de kan beordres av arbeidsgiver, noe som i og for seg er helt greit, men det har konsekvenser.

Planlegging for noe langvarig

Problemer oppstår når det er snakk om en langvarig krise – eller som sykehusene nå er blitt bedt om å ha en beredskap for: krig:

– Ting tar ofte tid, og da må man sikre tilførsel av nye folk i det lange løp, også mens beredskapssituasjonen varer. Dette er veldig viktig.

Hun sier beordring under pandemien skjedde på lokalt nivå, og man satt på hvert sitt sted og tok disse avgjørelsene. 

– Erfaringen fra pandemien var at det tok tid, og man burde tenkt langtidsberedskap foran korttidsberedskap. Hvis vi tenker krig, så kan vi se til Ukraina. Det har gått mange år, og det er ikke over. I Iran startet det med et angrep. Det er lett å tenke at det går fort over, men det har gått over to måneder allerede.

HOD: Går gjennom høringssvarene

I en e-post til Sykepleien svarer Helse- og omsorgsdepartementet via sin informasjonsavdeling slik: 

«Høringsfristen for ny helseberedskapslov gikk ut 8. april. Departementet er nå i gang med å gå gjennom høringssvarene, og det er derfor for tidlig å si noe om hvordan disse problemstillingene vil bli hensyntatt i det fremtidige lovforslaget.»