Scenarioet er dramatisk under øvelsen i Kragerø onsdag. Samtidig med terrorangrepet på fergen pågår koordinerte angrep flere steder i regionen.

Sjeflege i Forsvaret Jørn Einar Rasmussen er premissleverandør for arbeidet med en ny nasjonal veileder for massetriagering. Målet er å gjøre det enklere å prioritere når ressursene ikke strekker til.

Øvelsen testet ut den nye nasjonale retningslinjene for massetriagering. Retningslinjene kan bli klare i oktober i år. 

Så langt kalles den «Rød eller død».

En veileder for alle 

Rasmussen mener triagesystemet må være enkelt å bruke.

– Det er ikke leger og sykepleiere som er først på et ulykkessted, det er publikum.

– Dette er nyttig for alle å kunne.

Han mener vanlige folk skal kunne bruke veilederen dersom de havner i en katastrofesituasjon.

– Alle som ser livløse ut eller som ligger på bakken, må du bare beslutte om er død eller er levende. Hvis personen er levende og ligger på bakken, så legger du dem i sideleie. Du stopper blødninger. Hvis ikke det er blødning, så legger du dem bare i sideleie.

Han understreker at frie luftveier alltid kommer først.

Verktøy som gjør at man kan leve med det etterpå

Seniorrådgiver Bjørn Jamtli i Helsedirektoratet var til stede på øvelsen og støtter tankegangen. Han leder arbeidet med prosjektet «Rød eller død».

– Publikum er nok ikke målgruppen for selve veilederen. Det viktige budskapet og læringen fra øvelsen er at publikum, både involverte og tilfeldig forbipasserende, utgjør en viktig ressurs for å redde liv både før profesjonelt innsatspersonell ankommer, men også for å understøtte den livreddende innsatsen etter at innsatspersonell er ankommet.

Han er også opptatt av hvordan personell og sivile skal leve med valgene de må ta i etterkant.

– Modellen med forenklet triagering fungerte på øvelsen, hvor man i starten ikke har tilgang til vanlige ressurser, sier Jamtli.

Rasmussen er enig.

– Enten du er lege, brannmann eller sykepleier, så er det like vondt i starten. Det er helt håpløst, men du skal ha et verktøy som gjør at det går an å leve med dette etterpå. Det er noe som vi ikke har tatt hensyn til tidligere.

Terroristene nøytraliseres

Det første som skjer i øvelsen, er at gjerningsmennene nøytraliseres av politiets og Forsvarets spesialstyrker.

Deretter starter livreddingen.

– Vi har bare fire ambulanser tilgjengelig. 330-skvadronens redningshelikopter og ambulansebåter ankommer. Ny skipper må kjøres ut for å få fergen til land, forklarer Rasmussen.

– Hvordan fungerte den nye triageringen?

– Veilederen fungerer godt når den brukes, men det er for tidlig å si noe mer. Vi venter på flere tilbakemeldinger, men det er helt sikkert ting som kan forbedres.

Han beskriver øvelsen som krevende.

– Vi er i en katastrofalt håpløs situasjon og har et enormt undertall på personell som kan hjelpe fra start.

Dilemmaene

Rasmussen understreker at veilederen skal hjelpe folk i situasjoner der det ikke finnes gode løsninger.

– Du vil alltid kunne stå ved en pasient som burde hatt hjelp nå. Men du har kanskje 20 andre pasienter som trenger det like mye.

– Veilederen skal gi deg en trygghet i at du handlet rett.

– Hvordan vil du beskrive innsatsen?

– Det var enormt godt samarbeid. Det er helt vanvittig å se hvordan folk bidrar og står på for å få dette her til å lykkes.

Han understreker samtidig at det alltid vil være behov for forbedringer, uansett hvor mye man øver.