– Vi står nå i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Det preger hele landet, og alle sektorer. Vi må forberede oss på både sannsynlige og usannsynlige scenarioer. Det er også at krig kan ramme Norge, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) til VG.

Han og forsvarsminister Tore O. Sandvik inviterte torsdag til pressetreff om beredskapsplanlegging i helse- og omsorgssektoren.

Gjelder for soldater og sivile

Ifølge helseministeren skal sengekapasiteten for sårede i en eventuell krig gjelde for både soldater og sivile. Sengeplassene skal tilpasses ulike pasientbehov og fordeles mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.

– Tallet på 7000 er et anslag som bygger på en rekke forutsetninger og eksisterende planverk, og må derfor tas med forbehold. Det faktiske behovet for sengekapasitet i en gitt situasjon vil avhenge av den konkrete situasjonen. Men anslaget gir tjenestene våre en tallfestet forventning som de kan planlegge ut fra, sier Vestre i en pressemelding.

Det er ikke fastsatt en fordeling av sengeplasser for hvert helseforetak. Sengeplassene skal være tilgjengelige i krig og vil ikke være fysisk på plass og operative i fredstid.

Blodberedskap

Helse- og omsorgsdepartementet vil også sikre at Norge har nok blod tilgjengelig både i hverdagen og under kriser eller krig. De har derfor bedt Direktoratet for medisinske produkter om å vurdere om blodforskriften bør få egne unntaksregler som kan brukes i krisesituasjoner for å styrke beredskapen.

– Blodforsyningen er en grunnleggende del av helseberedskapen vår, og vi vurderer kontinuerlig tiltak som kan styrke både sikkerheten og tilgjengeligheten i blodbankene. Derfor vil jeg be de regionale helseforetakene innen 1. november legge fram en plan for innføring av nukleinsyretesting/NAT-testing i blodbankene, sier Vestre.

NSF-lederen: – Marsjordre

– Dagens marsjordre til helseforetak og kommuner om at de oppdaterer beredskapsplanene sine for å kunne håndtere krig og krigslignende situasjoner, kommer ikke for tidlig, sier Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Hun sier det nå er viktig at helsevesenet rustes opp, ikke ned:

– Sykepleierforbundet har, blant annet sammen med forsvarssjefen, flere ganger minnet om at vi ikke har et eget helsevesen for forsvar og krig. Det er det samme. Derfor er det også så viktig at vi ruster opp helsevesenet som en del av vår totale beredskap, ikke ruster det ned, verken hva bemanning, kompetanse, infrastruktur eller investeringer angår.

Krever reelle investeringer

– Skal vi sikre helseberedskap for krise og krig, må det settes av penger til helt nødvendige investeringer. Stortinget gjennomfører en historisk satsing på Forsvaret. Det må også gjenspeiles i denne marsjordren til helse- og omsorgstjenesten, sier hun.

Forventer medbestemmelse og partssamarbeid

– Tilstrekkelig bemanning og høy kompetanse gjør tjenestene mer fleksible og robuste i møte med ulike kriser og katastrofer. Medbestemmelse og partssamarbeid må være en integrert del av beredskapen. Vi i Sykepleierforbundet er klare til å bidra videre i det viktige arbeidet med å ruste Norge både for krig og fred, sier Sverresdatter Larsen.

Helse Nord-direktøren: – Krevende og helt nødvendig

– Det nye oppdraget understreker alvoret i situasjonen vi står. Helse Nord RHF er godt i gang med å forberede spesialisthelsetjenestene i regionen på krig. Vi samarbeider tett med Forsvaret om dette. Vi har også et tett og godt interregionalt samarbeid, sier Marit Lind, administrerende direktør i Helse Nord RHF til Sykepleien.

For å kunne håndtere en krigssituasjon mener hun hele helsetjenesten i Norge må ses samlet. 

– Statsforvalter har koordineringsansvar for kommunene. De er derfor også en svært viktig samarbeidsaktør for oss. Helsetjenesten i kommunene er en viktig ressurs som også må brukes annerledes i en krigssituasjon. Det nye i dag er at behovet for antall sykehussenger for å håndtere en krigssituasjon tallfestes offentlig. Oppgaven er krevende, men helt nødvendig, sier Marit Lind i Helse Nord RHF.

Forsvarets sanitet: Viktig evakuerings- og behandlingskjede

Forsvarets sanitet ser positivt på oppdragene som nå blir gitt:

– Det å ha en helhetlig evakuerings- og behandlingskjede fra når soldater blir såret, skadet eller syke er viktig for både forsvarsevne og motstandsevne. For å ha det er en avhengig av både militær sanitet, helsesektoren og andre totalforsvarsaktører, kommenterer Kristian Elden, kommunikasjonssjef i Forsvarets sanitet.