Et tungt løft fra en sykehusseng. En pasient som må flyttes i rullestol. En forflytning som skjer raskt, på trang plass eller i en foroverbøyd arbeidsstilling. Dette er situasjoner mange sykepleiere kjenner fra arbeidshverdagen. Det er også slike situasjoner som skaper storm rundt regjeringens forslag til nye yrkesskaderegler.

– Tydeligere regler er viktige for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Dersom grensene blir for uklare, kan det bli vanskelig å forutse hvilke saker som omfattes av ordningen, og hvilke som ikke gjør det. Det kan igjen skape behov for flere tvister og flere rettslige avklaringer, sier Mathilde Neset Korbu, fagsjef jurist for forsikring og pensjon i Finans Norge, til Sykepleien. 

– Finans Norge har forståelse for at mange sykepleiere og andre arbeidstakere opplever belastende arbeidshverdager og kan utvikle plager som følge av arbeidet. Spørsmålet i denne saken er ikke om plagene er reelle, men hvordan regelverket skal avgrense hvilke skader som skal omfattes av yrkesskadeordningen.

Ingen klar grense

Korbu, som representerer arbeidsgiversiden i finansnæringen, viser til at yrkesskadeordningen er en særordning som skal gi rettigheter når det er tilstrekkelig sammenheng mellom arbeidet og skaden.

– Arbeidsulykkebegrepet har tradisjonelt vært brukt for å skille mellom skader som oppstår som følge av en konkret hendelse på jobb, og plager eller sykdommer som utvikler seg gradvis over tid, sier Korbu. 

– Når kravene til arbeidsulykke endres, blir det også viktig å vurdere hvordan grensen mot belastningslidelser og andre tilstander som kan ha sammensatte årsaker, skal trekkes.

Hun viser til at mange muskel- og skjelettplager kan påvirkes av flere forhold samtidig. Arbeid kan være en årsak. Samtidig kan alder, fritidsaktiviteter, tidligere skader, genetiske forhold eller andre belastninger spille inn. 

– Etter Finans Norges syn er det derfor viktig at regelverket gir klare holdepunkter for når en sykdom eller skade skal anses som arbeidsrelatert, sier Korbu.

«Bagatellmessig» bråk

Regjeringen vil endre arbeidsulykkesbegrepet i folketrygdloven. Målet er at flere skader som skjer på jobb, skal kunne godkjennes som yrkesskade. 

I dag kan ansatte falle utenfor dersom skaden ikke skyldes en «uventet» hendelse eller en belastning som er «usedvanlig» i det aktuelle yrket. Disse kravene er nå foreslått fjernet. I stedet skal det være avgjørende om skaden skyldes en risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet som ikke er helt «bagatellmessig».

Norsk Sykepleierforbund støtter hovedgrepet, men mener forslaget fortsatt kan skape problemer for helsepersonell som skader seg ved løft, skyving og forflytning av pasienter. I høringsinnspillet til Stortinget skriver NSF at forslaget til nytt arbeidsulykkesbegrep i hovedsak er veldig bra, og at forbundet støtter den nye ordlyden. 

Som en av mange advarer Sykepleierforbundet mot at forarbeidene til loven legger opp til for mye skjønn i nettopp de situasjonene der mange helsearbeidere blir skadet.

Manglende grensedragning er bredt kritisert fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i høringen. De advarer mot at tersklene med dagens forslag vil bli satt i rettssalen. Ingen ønsker belastende tvister. 

Dyrt for arbeidsgiver

Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og KS er kritiske til forslaget. Begge mener grensene er for uklare. Det vil dessuten bli dyrt for arbeidsgivere. 

Proposisjonen anslår en økning i antall yrkesskadesaker på 20 til 30 prosent og høyere erstatningsutbetalinger. Anslagene er høye, men også kritisert. Finans Norge mener dette trolig er i underkant.

– For bransjer med mye fysisk arbeid, som helse- og omsorgssektoren, kan utslagene bli betydelig større enn gjennomsnittsanslagene, sier Korbu.

Spekter kritiserer de foreslåtte endringene fordi de synes de er for vidtrekkende – og for lite utredet.

«Forslaget bør derfor ikke vedtas i sin nåværende form, men vurderes som del av en bredere og mer helhetlig gjennomgang av yrkesskadeordningen», skriver Spekter i høringen.

Også KS er kritisk: Også de understreker at organisasjonen ikke kan støtte forslaget slik det foreligger.

«Den nye terskelen innebærer, slik vi forstår den, at nesten enhver risiko knyttet til arbeidssituasjonen i praksis vil omfattes. Dette medfører at arbeidsgiver i realiteten får ansvar for et svært bredt spekter av hendelser, også der risikoen er lav og vanskelig å forebygge», skriver KS i høringssvaret.

Frykter flere tvister

Mange muskel- og skjelettplager kan ha flere årsaker. Arbeid kan være en av dem, men også alder, fritidsaktiviteter, tidligere skader og andre belastninger kan spille inn, påpeker Finans Norge.

– Etter vårt syn er det derfor viktig at regelverket gir klare holdepunkter for når en sykdom eller skade skal anses som arbeidsrelatert, sier Korbu.

Finans Norge advarer om at forslaget kan føre til mer skjønnsmessige vurderinger og dermed flere tvister og økt saksmengde.

– Tydeligere regler er viktige for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Dersom grensene blir for uklare, kan det bli vanskelig å forutse hvilke saker som omfattes av ordningen, og hvilke som ikke gjør det. Det kan igjen skape behov for flere tvister og flere rettslige avklaringer, sier Korbu og etterlyser en yrkesskadeordning som bygger på klare kriterier, solid kunnskapsgrunnlag og tydelige avgrensninger. 

– Målet er ikke å begrense rettigheter, men å sikre at regelverket er forutsigbart, praktiserbart og likt for alle, sier Korbu. 

Arbeidstaker i skvisen 

Om en skade blir godkjent som yrkesskade, kan det få stor økonomisk betydning for den som blir skadet. En godkjent yrkesskade kan gi rett til særfordeler i folketrygden og ha betydning for yrkesskadeforsikringen arbeidsgiver er pålagt å ha.

For sykepleiere kan lovendringen få betydning i saker der skaden ikke skyldes én dramatisk ulykke, men oppstår i en arbeidssituasjon der risikoen ligger i selve jobben.

Det kan for eksempel gjelde forflytning av pasienter, bistand i seng eller rullestol, tunge løft, vridninger eller situasjoner der helsepersonell må handle raskt og uten ideelle arbeidsforhold.

Felles for de mange høringsinnspillene er at de advarer om at forslaget, slik det er i dag, vil medføre at det er domstolene som er arenaen for å definere nye grenser. Ingen er tjent med det. Sannsynligvis aller minst den personen som søker yrkesskadeerstatning og ender med å få en rettsprosess oppå helseproblemene, fordi forarbeidet rett og slett var for dårlig. 

Forslaget ligger nå til behandling i Stortingets arbeids- og sosialkomité. Fristen for komiteens innstilling er 5. juni. Saken er foreløpig satt opp til behandling i Stortinget 12. juni.