Forrige gang Sykepleien skrev om Jarlsbergostens fortreffelighet for skjelettet, hadde fastlege og forsker Helge Einar Lundberg funnet den optimale dosen for kvinner etter overgangsalderen og menn over 55 år, ved å bruke beinspesifikke parametere i blodprøver som mål.

Det viste seg å være 47 gram for kvinnene og 67 gram for menn. Det vil si henholdsvis tre og fire og en halv skive av de bredeste Jarlsberg-skivene fra butikken.

Fra før har legen forsket på yngre grupper og også funnet optimal dose for dem.

Også for dem med lav beintetthet

Nå har Lundberg sett nærmere på beintetthetsmålinger hos de eldre med DXA-maskin. Han ville finne ut om Jarlsbergosten styrker beintettheten hos kvinner etter overgangsalder og menn over 55 år som i utgangspunktet har lav beintetthet. 

Han rekrutterte 60 stykker, hvorav 57 gjennomførte. Samtlige lå under middels på beintetthetsmålingene, men ikke så lavt at de ble klassifisert som beinskjøre. 

Er du spesielt interessert, kan du lese studien som ble publisert i juni i BMJ Nutrition, Prevention & Health. 

Hvis du bare vil få med deg essensen, kan du lese videre her:

Støttet av Forskningsrådet og Tine

Tidligere har Lundberg testet Jarlsberg mot Camembert og Norvegia, men funnet suverent best effekt på beinmarkørene med Jarlsbergosten.

Forskningsteamets studier er 50 prosent finansiert av Norsk Forskningsråd gjennom fondsmidlene for Landbasert Matvareindustri og 50 prosent av Tine SA i samarbeid.

Tine er produsent av alle de tre ostene som er testet, også dem som kommer dårligere ut for skjelettet.

Hva er spesielt med Jarlsberg?

Jarlsbergosten inneholder for det første bakterien Propionibacterium freudenreichii (PF), men også DHNA, en syre som regulerer beinomsetningen positivt, og som dannes når man tilsetter PF-bakterien. Begge deler har i dyrestudier vist positive effekter på beintetthet.

I tillegg inneholder Jarlsberg dobbelt så mye K2-vitamin som Norvegia.

– Da vi begynte studiene med Jarlsbergosten, trodde vi at det var K2-vitaminet som var hemmeligheten. Men det ser ut som det ikke er så mye mer å hente der enn det man også får i seg ved å spise Norvegia, sier Lundberg.

Derfor holder han heller en knapp på PF-bakterien når han skal spekulere i mulig årsak til den gode effekten på skjelettet.

– Vi forstår sammenhengene, men ikke helt hvorfor. Vi vet ikke om det er de tre enkeltkomponentene hver for seg eller en samvirkning mellom dem som vi måler effekten av.

Delt i to grupper

Studien var randomisert i en intervensjons- og en kontrollgruppe. Intervensjonsgruppen tok daglig tilskudd av kalsium og D-vitamin – og spiste den optimale dosen med Jarlsberg hver dag i 32 uker, altså åtte måneder.

Kontrollgruppen tok også kalsium og D-vitamintilskudd, men holdt seg unna Jarlsberg til å begynne med. De fikk heller ikke lov å spise annen type ost, med unntak av litt blåmuggost eller camembert på lørdager, fordi de ikke inneholder vitamin K2.

– De måtte være «tro mot matpakka» mens de var med i studien, sier Lundberg.

Gruppene ble målt med blodprøver og DXA-maskin hver 16 uke.

– Vi er kjempefornøyde

Halvveis inn i studien for intervensjonsgruppen, etter 16 uker, spiste også kontrollgruppen Jarlsbergost og fortsatte med det i 32 uker, akkurat som intervensjonsgruppen.

Da forskerne summerte opp beintetthetsmålingene for begge grupper til slutt, så de at deltakerne hadde en gjennomsnittlig økning i beintetthet i korsryggen på 1 prosent og 0,4 prosent i hoften.

– Det virker veldig beskjedent, selv om det er statistisk signifikant?

– Det er beskjedent, men at det øker signifikant på gruppenivå hos en gruppe man bare kan forvente et tap i beinmasse på, gjør at vi er kjempefornøyde. Hvis resultatet hadde vært «ingen endring i beintetthet», hadde det også vært positivt på en slik gruppe.

Studien viser kort og godt at Jarlsberg:

• øker markører som tyder på økt beindannelse. 
• ser ut til å redusere nedbrytningen av bein. 
• har en positiv effekt på beintettheten. 

Hvorfor ikke en rein kontrollgruppe?

– Hvorfor fikk også kontrollgruppen Jarlsberg etter hvert – ville det ikke blitt et klarere svar med en ren Jarlsberggruppe og en ren kontrollgruppe?

– Vi visste på forhånd at 16 uker burde være tilstrekkelig til å se forskjeller i utviklingen av beinmarkørene, noe vi også gjorde. Men det er altfor kort tid til å forvente forskjeller i beintetthet. Forskningsetisk er det også riktig å gi deltakerne beste behandling.

– For å få tilstrekkelig stort materiale til å stadfeste endringer i beintetthet, ble materialet samlet etter totalt 32 uker med Jarlsberg for begge grupper. På den måten slapp vi å måtte rekruttere ytterligere pasienter. Så dette var altså av både forskningsetiske, men også av praktiske hensyn.

Forskjell mellom gruppene

Etter de 32 ukene med Jarlsbergost økte intervensjonsgruppen beintettheten i korsryggen med 0,5 prosent og i hoften med 0,3 prosent. Kontrollgruppen hadde en mye større økning på henholdsvis 2,4 prosent og 1,6 prosent.

– Hva kan årsaken til det være?

– Det kan vi ikke forklare helt. Men noen av dem i intervensjonsgruppen hadde vært med i den forrige dosestudien og kunne muligens bære med seg noe av responseffekten fra den, slik at de hadde et bedre utgangspunkt enn dem i kontrollgruppen.

– Kontrollgruppen hadde altså en større økning i beintetthetsmålingene, men hadde de også høyere beintetthet til slutt, sammenliknet med intervensjonsgruppen?

– Totalt var det et veldig stort sprik blant individene, så det er vanskelig å si noe generelt her.

Har fulgt 22 stykker videre

– Fant dere noen kjønnsforskjeller?

– Vi har med for få menn til å gjøre en subgruppeanalyse, men det ser ut til at kvinnene responderer fortere på Jarlsbergosten enn menn.

– Skal dere følge de 57 for å se hvordan det går videre?

– 22 av dem sa ja til å bli med videre i ett år til. Vi er ferdige med å følge dem opp. Nå skal vi bare regne på tallene. Så det blir en publikasjon til, antakelig i samme tidsskrift som de andre studiene, og det blir kjempeinteressant å se hva vi kommer frem til.

– Synes å forbygge osteoporose

Lundberg sier at funnene deres tyder på at Jarlsbergost synes å forebygge osteoporose.

– Men da må osten være ett av flere tiltak: Man må også få i seg nok kalsium og D-vitaminer og mikronæringsstoffer. Man må ha et balansert kosthold samtidig som man får nok fysisk aktivitet og gjør styrketrening.

I studien minner forskerne selv om at økningen i beinmasse er lav, og at de ikke har vist noen reduksjon i risikoen for brudd. Funnene må derfor tolkes med forsiktighet.

– Skulle vi vist reduksjon i risiko for brudd, måtte vi hatt tusenvis av pasienter med i en epidemiologisk undersøkelse. Det vi har gjort, er en intervensjonsstudie, sier Lundberg.

Han er likevel glad for å kunne vise at det er noe mer enn østrogen som ser ut til å kunne forebygge osteoporose:

– Jeg vil ikke bli en «doktor cheese» som skal assosieres med markedsføring av et produkt, men synes det er spennende at et næringsmiddel kan virke heller enn en ny pille. Når du står der og skal velge mellom Norvegia og Jarlsberg, så har det betydning for beinmassen din hva du velger.