BÆRUM (Sykepleien): Når sikkerhetspsykiatrien samles i et nytt bygg ved Nedre Ila, flytter både pasienter og ansatte fra Dikemark og Gaustad. Her skal pasienter som kan være svært syke, få behandling, rehabilitering og somatisk oppfølging.

Nedre Ila, som er en del av Oslo universitetssykehus, er den nye naboen til Ila fengsel og forvaringsanstalt. 

Sykehuset, som har kostet 2,1 millarder, består av:

• Regional sikkerhetsseksjon RSA (32 senger)
• Lokal sikkerhetsseksjon LSA (20 senger)
• Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemming og autisme (PUA) (seks døgnplasser og seks hjemmesykehusplasser)
• Kontorfasiliteter for Nasjonal koordineringsenhet (NK) og Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels -og rettspsykiatri (KPS). 

Mer informasjon i faktaboksen lenger ned i saken

Også for nyutdannede

Sykepleien har snakket med sykepleier Hallgeir Vik og avdelingsleder og sykepleier Anne Beate Sætrang om tvang, vold, rekruttering og hvorfor noen velger å jobbe i sikkerhetspsykiatrien.

– Hvilken kompetanse trenger sykepleierne som skal jobbe her?

– Ideelt sett ønsker vi sykepleiere med erfaring fra psykisk helse, rus og avhengighetsbehandling, men også somatisk helse. Det er toppen av ønskelista, svarer avdelingslederen.

Hun understreker at nyutdannede også er velkomne.

– Vi tar også imot medarbeidere rett fra sykepleierutdanningen, og det gjør vi med stort hell. De kommer med ny kompetanse, høy motivasjon og et ønske om å jobbe med dette feltet.

– Hva er viktigst for å fungere godt som sykepleier i sikkerhetspsykiatrien?

– Det er samspillet mellom personalet og mellom personalet og pasientene. Det er et lagspill, svarer Hallgeir Vik.

Han mener evnen til å samarbeide er en av de viktigste egenskapene hos dem som jobber klinisk.

– Man må samarbeide for å få ting til å være sikkert og for å få hverdagen til å fungere.

Mange mannlige forbilder

– Hvorfor valgte du dette feltet?

– Som mannlig sykepleierstudent møtte jeg mange mannlige kliniske forbilder her. Det var et litt annerledes miljø enn mange andre steder i sykepleien.

Han beskriver pasientgruppen som faglig og mentalt krevende, men også meningsfull å jobbe med.

– Det er noe med å ha disse utfordringene, mestre dem og samtidig ha en fin hverdag sammen med pasienter som til tider er krevende, sier Vik.

– Hvor privat kan du være med pasientene?

– Vi er flinke til ikke å fortelle mer enn nødvendig om oss selv, svarer Vik.

Han kan si at han er pappa, men deler ikke detaljer som bosted, barnas kjønn eller alder.

Sætrang legger til:

– Det handler om skillet mellom å være privat og personlig. Vi skal ikke være private, men vi må bidra med oss selv og våre personlige egenskaper. De er viktige i relasjonen til pasientene.

Behandling - ikke straff

– Hva gjør dere etter alvorlige hendelser?

– Vi har systemer for ivaretakelse. Hvis en hendelse kan ha vært traumatisk, skal de ansatte få oppfølging her på huset. Trenger noen mer, får de det, svarer Vik. 

De forteller at de bruker kollegaveiledning, kollegastøtte og lederoppfølging. 

– Vi må også snakke om hvordan tvang virker og sikre at tvang aldri blir straff. Vi skal ikke straffe pasienter. Det er ikke vår jobb, sier avdelingsleder Sætrang.

Behøver mange nye sykepleiere

Mange ansatte som i dag jobber på Dikemark, bor i Lier, Drammen eller Vestfold. For flere betyr flyttingen lang reisevei.

– Jeg tror vi vil trenge 30, 40, kanskje 50 nye sykepleiere de neste årene.

– Vi er i en kritisk fase nå, forteller Sætrang.

Ekstra fritid og ekstra lønn

– Vi må lokke medarbeidere hit med faglig interessante og viktige oppgaver, og noe ekstra fritid og lønn, sier avdelingsleder Anne Beate Sætrang.

Helt konkret har ansatte i de ulike seksjonene en fleksibel ordning med mulighet for ekstra ferie, som de står fritt til å selge tilbake, og dermed få høyere lønn.

Hun peker også på at klinikk, fagutvikling og forskning samles i samme bygg.

– Klinikerne kan være med på å forme forskningsspørsmålene, og forskerne kan bidra med kunnskap tilbake til klinikken.

Bygget for pasientene

– Hva betyr det nye bygget for pasientene?

– Det er et sykehus bygget for å ivareta pasientene. Vi har differensierte døgnenheter og utearealer som skal gi pasientene et godt sted å være, uansett hvor de er i forløpet, sier Vik.

Han sier pasientgruppen spenner fra dem som er svært syke, til dem som nærmer seg et liv utenfor sykehuset.

– Bygget kan legge til rette for mye, men til slutt er det samspillet mellom pasient og personal som gir resultater.

Somatikken er også viktig

– Hva er sykepleiernes rolle her?

– Sykepleierne er sentrale i å hjelpe pasientene med grunnleggende behov. Mange med alvorlig psykisk sykdom har også somatiske plager som de ikke klarer å ivareta selv, mener Vik.

Sætrang legger til:

– Vi vet at mennesker med alvorlig psykisk lidelse lever 15 til 20 år kortere enn normalbefolkningen. Mange dør av de samme sykdommene som andre, som hjerte- og karsykdommer og kreft. Derfor er somatisk oppfølging viktig.

Har et mål om mindre tvang

De første pasientene kommer i oktober i år.

– Hvor er dere om ett år?

– Vi har lykkes hvis pasientene får god behandling, bedre livskvalitet og et trygt behandlingsmiljø. Og hvis medarbeiderne er trygge, utvikler seg faglig og ønsker å bli.

Vik legger til at de må holde på dyktige ansatte. Et annet er om de klarer å redusere bruken av tvang.

Meningsfylt og morsomt

– Kan jobben også være morsom?

– Ja. Det er tunge og dramatiske skjebner mange av pasientene har med seg. Men det er også interessant, meningsfullt og morsomt å jobbe med disse menneskemøtene, svarer Sætrang.

– Livet på post handler mest om positive og koselige ting. De korte fasene med uro, trusler og vold er ikke det som fyller mest, opplever Vik

– Hva gjør dere for å redusere bruk av tvang?

– Det er mye bedre å forebygge tvang enn å bruke tvang.

Droppet rom med tvangsmidler

I planleggingen av bygget var det opprinnelig 17 rom for tvangsmidler. Disse er redusert til fire. Flere av rommene er erstattet med aktivitetsrom.

– Når vi først må bruke tvang, er rommene lagt til et areal som gjør det bedre for pasienten og personalet å løse opp i tvangen etterpå, sier Vik.

Pasienten skal ikke nødvendigvis tilbake i belteseng etter for eksempel toalettbesøk eller dusj.

– Da skal pasienten inn i et nytt areal som er spesialbygget for å være sammen med pasienten i en kritisk fase.

– Hvordan jobber dere med vold og trusler?

– Vi snakker tydelig om nulltoleranse for vold. Aggresjon er én ting, men vold må vi sette en klar grense for. Vi ønsker å løse konflikter på andre måter, sier Vik.

De ansatte trener på å forebygge og håndtere aggresjon gjennom MAP – møte med aggresjonsproblematikk.

– Det handler om å deeskalere, forebygge alvorlige hendelser og trene på hva man gjør når noe faktisk skjer. Målet er at verken medarbeidere eller pasienter skal bli skadet, mener Sætrang.

Norges farligste innsatte som nabo

Nærmeste nabo er Ila fengsel og forvaringsanstalt, som er landets hovedanstalt for forvaring. Anstalten har i dag cirka 125 innsatte og rundt 230 ansatte. 

Til sammenlikning har Nedre Ila over 400 årsverk og plass til 64 pasienter.

Boligprisene i området er blant de laveste i Bærum kommune, til tross for at det er bare et steinkast til Nordmarka og kort vei til noen av Oslos beste golfbaner.

Enn så lenge er det ikke skiltet til det nye sykehuset om du kommer fra Oslo sentrum og opp til Røa og videre ut i skogen mot Nordmarka. Det nye sykehuset ligger i Bærum kommune. 

Google Maps har heller ikke fått med seg det nye sykehuset på sine kart.