«Mikael» var en av de første unge pasientene jeg møtte som nyutdannet sykepleier. Han var den gangen i midten av 20-årene og innlagt på en avdeling som la vekt på utredning og behandling av unge «nysyke» med mistanke om psykose. Med «nysyke» i denne sammenhengen menes unge som innlegges i psykisk helsevern med førstegangsepisode av psykose. 

Mikael hadde noen år tidligere vært i full jobb som krevde mye av ham, og som innebar mye reising. Han var sosial og nysgjerrig av seg, men hadde alltid strevd med hukommelse og det å holde fokus over lengre tid. På sine reiser ble han introdusert for ulike rusmidler, og Mikael beskrev det som veldig gøy i starten. 

Rusen åpnet en farlig dør

Amfetamin ga Mikael masse energi. Han ble ekstra sosial og opplevde at han mestret alt bedre. Når han trengte å roe ned, opplevde han cannabis som det mest foretrukne. Etter relativt kort tid forandret han seg. Han mestret ikke jobben lenger, ble mer alvorlig og tilbaketrukket, og han opplevde stemmehøring. Stemmer i hodet som fortalte ham at han var lite verdt, og at hvis han snakket om stemmene til andre, så ville en av hans nærmeste bli straffet. 

Angsten ble så sterk at han brøt all kontakt med sin nærmeste familie og dukket ikke opp til viktige avtaler i hjelpeapparatet. Mikael gikk til slutt med på å bli med mor til legevakten, og fra legevakten ble han vurdert som psykotisk og innlagt i avdelingen hvor jeg jobbet. Jeg kommer nærmere tilbake til historien om Mikael.

Cannabis kan utløse psykose

For mange kan sporadisk bruk av for eksempel cannabis oppleves som uproblematisk og ufarlig, og de kjenner heller ikke på en avhengighet. Mange beskriver rusen som både gøy og avslappende, og at de opplever et sosialt fellesskap. Flere rapporterer også at de kommer i kontakt med sine kreative sider. 

Men så har du de unge som har en sårbarhet overfor dette rusmiddelet, og som i verste fall blir psykotisk og opplever det vi kaller for rusutløst psykose. Innenfor mitt arbeidsfelt omtales cannabis ofte som det mest «psykosedrivende» rusmiddelet. 

Jeg har sett mange unge mennesker som ikke har tålt det, og som blir innlagt i psykisk helsevern med gjentatte rusutløste psykoser. Det jeg opplever som skremmende, er det faktum at gjentatte rusutløste psykoser kan føre til mer kroniske psykoselidelser. For mange er det en lidelse. De har det vi kaller en høy symptombelastning og opplever et stort lidelsestrykk. 

Tilbakefallene svekker Mikael

Mikael, jeg introduserte i starten, er en av dem som etter gjentatte innleggelser med rusutløst psykose har utviklet en kronisk og alvorlig psykoselidelse. Det som har gjort det enda vanskeligere for Mikael, er at han har dårlig sykdomsinnsikt og slutter ofte på antipsykotisk medisin etter at han er utskrevet fra lengre innleggelser i psykiatrien. 

Gjentatte alvorlige tilbakefall med langvarige psykoser har ført til funksjonsfall og tap av kognitive evner hos Mikael. Han husker ikke avtaler med oppfølging fra psykisk helsetjeneste, og dermed møter han ikke opp til avtalte terapitimer med behandlere. Ofte er han ikke hjemme når hjemmesykepleien kommer for å påse at han tar medisinen. 

Rusen blir en flukt

Mikael ønsket sitt gamle liv tilbake. Han kunne innimellom spørre, når han var som mest plaget av uro og kommanderende stemmer i hodet: «Er det sånn livet mitt kommer til å bli? Skal jeg aldri få fred?». Det var vondt å se ham i disse periodene, vondt å stå på siden uten å kunne hjelpe ham. Mikael er blitt mer isolert og ensom med årene. Han savner fellesskapet med andre mennesker. Rusen og rusmidler har vært hans døråpner inn i en mer sosial verden. Men hva skjer når denne verdenen er så farlig for Mikael? 

I sitt doktorgradsarbeid fra 2015 ser Henning Pettersen på bruken av rusmidler blant mennesker med psykoselidelser. Pettersen beskriver hvordan mennesker som har utviklet en avhengighet av cannabis, har ulike forklaringer på hvorfor de bruker rusmiddelet. I en fagartikkel i Sykepleien i 2021 skrev Pettersen og medarbeidere følgende: «Årsakene de oppga for å bruke rusmidler, var at det både var en måte å unnslippe ubehagelige tilstander på og en mulighet til å fokusere på noe annet. De forklarte dette ved hjelp av uttrykk som pause, avbrudd eller flukt.» 

Diagnosen gir for kort behandling

For Mikael var rusmidlene, og særlig bruken av cannabis, en form for selvmedisinering. De plagsomme stemmene mildnet og mistet sin skremmende effekt når han brukte cannabis. I alle fall for en kort stund. Den ønskede effekten beskrev han som kortvarig, og at det måtte mer til etter hvert som den gode effekten gradvis avtok.

Nyere forskning har pekt på at rusutløst psykose er en uheldig og problematisk diagnose. Det henger sammen med at psykosen betraktes som kortvarig ettersom den er utløst av bruken av rusmidler. Dette fører igjen til et kortere behandlingsforløp, og pasientene utskrives etter for kort tid, mener forskerne. 

Det har alltid vært mye stigma knyttet til rusmiddellidelser, og det er lett å spekulere i om behandlingstilbudet til pasienter med rusmiddelproblematikk blir dårligere enn for dem uten.