Grimstad/Kristiansand (SYKEPLEIEN): Gråtende kommer ei 14 år gammel jente til skolens helsesykepleier. Hvorfor er jenta så lei seg? Noen mobber henne på Snapchat. Da tenker helsesykepleieren: «Hvordan kan jeg best mulig snakke med 14-åringen?»

Ligger det noe mer enn mobbing bak fortvilelsen? Hva skal jeg si til foreldrene? Hvordan kan vi gjøre skolemiljøet bedre? Kan jeg hjelpe 14-åringen uten å henvise henne, så hun og foreldrene slipper en i verste fall belastende runde blant fagfolk?

Et overordnet blikk

Ha et overordnet blikk på psykisk helse.

Slik lyder læresetningen fra Siv Kristine Schrøder der hun skuer ut fra sitt kontor i femte etasje. Schrøder er førsteamanuensis på Institutt for psykososial helse på Universitetet i Agder (UiA) med tilhold i Grimstad.

Hendelsen med den fortvilte 14-åringen er et eksempel fra undervisningen på den kommende mastergraden i psykososialt arbeid med barn og unge, der nettopp det overordnede blikket blir viktig.

Hva er normalitet i samfunnet? Hva er diagnoser? Hvordan kan vi se et individ i en større sammenheng? Dette er temaer som tas opp.

Trygghet

– Hensikten er at studentene skal få styrket faglig trygghet og hjelpe barn og unge på flere arenaer, sier førsteamanuensis Schrøder, som er ansvarlig for den nye mastergraden.

Studiet skal gå over fire år, slik at deltakerne kan jobbe ved siden av. Det består av samlinger på campus i tillegg til selvstudium. I dag tilbyr UiA master i psykososial helse der studentene velger mellom fordypning i psykisk helsearbeid og rus, sexologi og miljøterapeutisk arbeid.

60 studiepoeng

I noen år har videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge stått på programmet, der man tar 60 studiepoeng over to år. I de to første årene skal masterstudentene gå sammen med kollegene på videreutdanningen, som kan søke seg til masterprogrammet.

På det siste kullet på videreutdanningen var seks av 19 sykepleiere. Gjennom årene har de kommet fra felter som nyfødtmedisin, barne- og ungdomspsykiatri og behandling av barn med diabetes, forteller Schrøder, ansvarlig også for dette studiet.

ADHD

En 12 år gammel gutt med ADHD kommer til ABUP for en medisinvurdering. Ønsker gutten selv å begynne med medisin, og hva håper han medisinen kan hjelpe med, spør sykepleierne på barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Impulsivitet, uro og vanskeligheter med oppmerksomhet kan reduseres av medisinene, men ikke alle opplever effekt. Tilrettelegging, mestringsfokus og tiltak i miljøet rundt barnet er ofte det viktigste, får gutten vite.

De kan knapt styre sin begeistring, de to sykepleierne på felleskontor i andre etasje i bygget til ABUP (Avdeling for barn og unges psykiske helse) på Sørlandet sykehus i Kristiansand.

Veronica Myhre Floor og Kristine Jacobsen er begeistret fordi de på den nylig avsluttede videreutdanningen i Psykososialt arbeid med barn og unge fikk verdifull kunnskap de bruker i jobben. Eksempelet deres med 12-åringen skal illustrere dette.

Nysgjerrig

– Vi har lært å løfte blikket, og å være nysgjerrig på budskapet bak atferden. Vi legger større vekt på å se hele mennesket, vi ser på barnets omgivelser der det kan være rus, skral økonomi, vold eller vanskelige relasjoner. Og vi er enda mer bevisste på å lytte til hvordan barnet selv opplever verden, sier Myhre Floor og Jacobsen samstemt.

I det daglige arbeidet følger de opp barn og unge som får medisiner for ADHD. På videreutdanningen var det studenter fra ulike arbeidsområder, og de hadde stor nytte av det tverrfaglige perspektivet. Rettighetene etter Barnekonvensjonen og en oversikt over hva som finnes av hjelpetilbud var verdifulle innslag.

– Vi gjør et mye bedre arbeid etter at vi tok denne videreutdanningen, mener de to sykepleierne.

– Men blir det mer lønn av den?

– Det håper vi. Forhandlingene pågår.