Resultater fra Nasjonalt kvalitetsregister for smertebehandling (SmerteReg) viser store forskjeller i bruken av ikke-medikamentell smertebehandling mellom akuttsmerteteamene ved norske universitetssykehus. I perioden 2018–2020 fikk mellom 6 og 80 prosent av pasientene slik behandling fra de ulike akuttsmerteteamene (1). 

Ved behandling av akutt smerte er det ofte nødvendig å bruke ulike behandlingsmåter for å lindre pasientens smerte. Dette kalles multimodal smertebehandling og kan bestå av ikke-medikamentell og medikamentell smertebehandling, samt sentrale eller perifere nerveblokader (2). 

Ikke-medikamentell smertebehandling omfatter alle tiltak og teknikker som ikke innebærer bruk av legemidler. Eksempler er avspenning, avledning, varme eller kulde, aktivitet og tiltak som skaper trygghet for pasienten, og som tas i bruk for å redusere pasientens opplevelse av smerte. 

Ikke-medikamentelle tiltak styrker smertebehandlingen

Sykepleierens ansvar ved smertebehandling kan være å kartlegge pasientens smerte og administrere ordinerte medikamenter, men innebærer også å iverksette ikke-medikamentelle tiltak og evaluere effekten av behandlingen (3). 

Å gi informasjon som skaper trygghet, klippe opp en trang gips og tilby en varmeflaske for en vond rygg er naturlige sykepleieoppgaver. Men trolig kan en mer bevisst holdning til bruk av ikke-medikamentell smertebehandling gi bedre smertebehandling for pasienter med akutt smerte.

Ikke-medikamentell smertebehandling kan gi flere positive effekter, blant annet redusert stress, bedre søvn, økt velvære og større mestring, uten å gi bivirkninger (4). Forebyggende og multimodal smertebehandling, inkludert både medikamenter og ikke-medikamentelle psykologiske intervensjoner, er anbefalt (5). 

Målet med denne artikkelen er å beskrive hvordan et nasjonalt kvalitetsforbedringsprosjekt i akuttsmerteteamene tilknyttet SmerteReg bidro til økt og mer systematisk bruk av ikke‑medikamentell smertebehandling ved fire universitetssykehus.

SmerteReg samler data om pasienter med sterke smerter

Akuttsmerteteam er organisert ulikt på hvert sykehus. Teamene består vanligvis av sykepleiere og leger, og ved noen sykehus også psykolog. Pasienter med smerte som er innlagt på sykehus, kan bli henvist til akuttsmerteteam, som gir råd om medikamentell og ikke-medikamentell smertebehandling. 

Pasientene som henvises til akuttsmerteteam, registreres i SmerteReg. De har hovedsakelig akutte smerter på grunn av sykdom, traume eller kirurgi. Det kan være pasienter med smertefulle infeksjoner, skader etter ulykker eller personer som er operert, for eksempel ved en gastrokirurgisk avdeling. Felles for dem er at de har sterke smerter som er vanskelige å lindre. 

Når en pasient registreres i SmerteReg, opprettes et forløp. Forløpet består av opplysninger som behandleren henter fra journalen, i tillegg til svar på spørreskjema dersom pasienten besvarer disse. En pasient kan ha flere forløp. 

Etter 2022 har det vært en stor økning i antall forløp i SmerteReg. Dette skyldes blant annet at flere smerteteam ved ulike sykehus har begynt å registrere sine pasienter, og at pasientene blir inkludert med mulighet til å reservere seg i stedet for å bli inkludert etter skriftlig samtykke. 

Akuttsmerteteamene gjennomførte ulike forbedringstiltak

Prosjektperioden for kvalitetsforbedringsprosjektet var fra januar til desember 2022. De ulike akuttsmerteteamene valgte og gjennomførte forskjellige intervensjoner: 

• Strukturert rapportering av ikke-medikamentelle tiltak i elektronisk pasientjournal eller under previsitt for akuttsmerteteamene.
• Strukturert pasientsamtale med vekt på både medikamentell og ikke-medikamentell smertebehandling. 
• Kartlegging av tilgjengelige fysioterapiressurser.
• Økt vektlegging av korrekt registrering og regelmessig rapportering av resultater for kvalitetsforbedringsprosjektets mål. 

I tillegg ble det holdt felles møter og forelesninger for akuttsmerteteamene i Norge om ikke-medikamentell smertebehandling og rapporteringspraksis. Effekten av tiltakene ble vurdert ved hjelp av PDSA-metoden (Plan–Do–Study–Act), og resultatene var tilgjengelige gjennom en digital resultattjeneste.

Statistisk prosesskontroll ble brukt for å analysere utviklingen fra 2020 til 2022, det vil si både før og under prosjektperioden. Dette gjorde det mulig å vurdere om en endring var en forbedring. 

Formålet med kvalitetsforbedringsprosjektet var å øke bruken av ikke-medikamentell smertebehandling, redusere uberettiget variasjon mellom akuttsmerteteamene, redusere opioidbruk og samtidig opprettholde pasienttilfredsheten. 

Teamene integrerte flere ikke-medikamentelle tiltak

Bruken av ikke-medikamentell smertebehandling økte fra 38 prosent i 2020 til 60 prosent i 2022 (se tabell 1). Dette er en betydelig økning blant akuttsmerteteamene i Norge. 

Variasjonen mellom akuttsmerteteamene i bruk av ikke-medikamentell smertebehandling har gått ned under og etter prosjektperioden. Det vil si at pasienter som blir henvist til akuttsmerteteam ved ulike sykehus, nå skal ha lik tilgang til slik smertebehandling. 

Pasienttilfredshet og opioidbruk var stabile i samme periode. Den økte bruken av ikke‑medikamentell smertebehandling ble oppnådd uten at pasienttilfredsheten sank eller opioidbruk økte. Selv om antallet forløp har steget betydelig etter 2022, er alders- og kjønnsfordelingen relativt uendret. 

Veksten i antall forløp i registeret medførte også at flere pasienter fikk ikke-medikamentell smertebehandling og besvarte spørreskjemaet om pasienttilfredshet. 

Alle de fire teamene gjennomførte intervensjoner som del av kvalitetsforbedringsprosjektet. På grunn av ulik organisering, høyt arbeidspress og endringer i personalet i prosjektperioden varierte imidlertid graden av implementering mellom teamene. 

Tilbakemeldinger fra alle akuttsmerteteamene som deltok i prosjektet, var at de hadde fått økt oppmerksomhet om og bedre integrering av ikke-medikamentelle tiltak i klinisk praksis. Enkelte team rapporterte at slik behandling allerede var godt implementert før prosjektperioden.

Sykepleiere tok i bruk flere ikke-medikamentelle tiltak

At andelen pasienter som fikk ikke-medikamentell smertebehandling økte fra 38 prosent i 2020 til 60 prosent i 2022, kan tyde på at tiltakene i kvalitetsforbedringsprosjektet har hatt effekt. En tilsvarende utvikling ble også observert i 2021, i forbindelse med planleggingen av prosjektet. 

Selv om kvalitetsforbedringsprosjekter kan øke bruken av ikke-medikamentell smertebehandling, har andre prosjekter vist at oppmerksomhet og opplæring alene ikke er tilstrekkelig for å sikre en varig forbedring (6). 

Implementering av strukturerte arbeidsmetoder synes å ha stor betydning for klinisk praksis, og lokalt tilpassede tiltak er trolig en av årsakene til at prosjektet lot seg gjennomføre og ble en suksess (7). 

Akuttsmerteteamene har også sett en spredningseffekt til sykehusavdelingene de betjener, med økende interesse for og større bruk av ikke-medikamentell smertebehandling blant sykepleiere på avdelinger som henviser pasienter til akuttsmerteteam. 

Pasienttilfredsheten holdt seg høy

Tidligere forskning gir ikke entydige svar på om ikke-medikamentell smertebehandling bidrar til redusert opioidbruk (8, 9). Data fra SmerteReg for perioden 2020–2024 viser at opioidbruken ved siste tilsyn har vært stabil. Dette samsvarer med tall fra det norske legemiddelregisteret, som viser stabil bruk av opioider i Norge fra 2010 til 2023 (10). 

Data fra SmerteReg har vist at pasienter som bruker opioider ved innleggelse, har økt sannsynlighet for å trenge spesialisert smertebehandling fra akuttsmerteteam under sykehusinnleggelse (11). 

Det er godt dokumentert at pasienter som bruker opioider før kirurgi, har høyere sannsynlighet for langvarig opioidbruk postoperativt (12). Dette kan delvis forklare hvorfor pasienter i SmerteReg har stabilt høy bruk av opioider ved siste tilsyn. Det er imidlertid sannsynlig at også andre faktorer påvirker opioidbruken, uten at disse er undersøkt her.

Den generelle pasienttilfredsheten er høy og uendret i perioden 2020–2024. Kvalitative undersøkelser av pasienters erfaringer med ikke-medikamentell smertebehandling kunne ha gitt mer detaljert kunnskap om effekten av denne behandlingen.

Nettside skal styrke pasientenes egenmestring

Prosjektet viser at systematisk arbeid kan bidra til både økt bruk av og mindre variasjon i bruken av ikke-medikamentell smertebehandling på nasjonalt nivå, også etter prosjektperioden. Selv om bruken gikk noe ned i 2023, økte den igjen i 2024. Resultatene tyder likevel på at det fortsatt er behov for målrettet arbeid med implementering og bruk av ikke-medikamentell smertebehandling. 

Målet er at flere pasienter skal oppleve mindre smerte ved å ta i bruk ikke-medikamentell smertebehandling. Som en videreføring av kvalitetsforbedringsprosjektet har det blitt laget en brosjyre og en nettside med navnet «Mindre smerter» (13). 

Brosjyren og nettsiden er fritt tilgjengelige og inneholder kvalitetssikret informasjon som kan styrke pasientens deltakelse i egen behandling. På nettsiden finnes det mer informasjon, konkrete tiltak og lydfiler som pasienter, pårørende og sykepleiere kan benytte. 

Interessekonflikter

Nasjonalt kvalitetsregister for smertebehandling fikk tildelt midler fra Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) til gjennomføring av prosjektet. Forfatterne oppgir ingen øvrige interessekonflikter. 

Bruk av kunstig intelligens (KI)

KI er brukt til å korte ned tekst fra et tidligere utkast til artikkelen.