– Det kan se ut til at noen tror at det er lenge til eldrebølgen kommer, men det stemmer ikke. Eldrebølgen er her nå, og norske kommuner er ikke forberedt, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Kommunenes viktige rolle i å møte den sterke økningen i antallet eldre har vært tema i stortingsmeldinger og planer fra Helse- og omsorgsdepartementet siden 2006.

I løpet av denne tiden har vi blitt cirka 350 000 flere over 67 år. Om bare sju år vil antallet eldre over 80 år ha økt med 50 prosent sammenliknet med 2024.

– Riksrevisjonen rapporterte allerede i 2018 at kommuner ikke hadde tilstrekkelige planer for å møte utfordringene. Derfor er det oppsiktsvekkende å avdekke hvor lite kommunene er forberedt på oppgavene som ligger foran dem, sier Schjøtt-Pedersen.

Mangler tall

Riksrevisjonen har gått gjennom alle de relevante plandokumentene til et representativt utvalg på 60 kommuner. Gjennomgangen viser at 16 av de 60 kommunene ikke har omtalt hvor stort det fremtidige behovet for sykehjemsplasser, omsorgsboliger eller antall ansatte kommer til å bli.

– Dette gir et urovekkende bilde av at svært mange kommuner ikke er forberedt på å gi nødvendige tjenester til det økende antallet eldre. Det er sjelden vi snakker med så store bokstaver som dette, men dette er alvorlig. Jeg må innrømme at jeg ble svært overrasket da jeg så disse tallene, sier Schjøtt-Pedersen.

Bare to av kommunene har tallfestet hvor mange institusjonsplasser, alternative boformer for eldre og ansatte i helse- og omsorgstjenestene de vil ha behov for i planhorisonten.

– Dette er informasjon som er helt nødvendig for at kommunene skal kunne planlegge og dimensjonere tjenestene framover, sier Schjøtt-Pedersen.

Gjennomgangen viser videre at over halvparten av de utvalgte kommunene ikke planlegger å øke antallet sykehjemsplasser eller omsorgsplasser med eller uten heldøgns omsorg, og at tre av fire oppgir at de allerede har eller kommer til å få utfordringer med rekruttering.

Mangler tid og ressurser

På spørsmål om årsakene til kommunenes manglende planer svarer 70 prosent at de ikke har tid eller ressurser. 32 prosent svarer at de mangler tilstrekkelig kompetanse innen planarbeid.

– Det finnes knapt noen oppgave som er viktigere for kommunenes framtid enn at de er forberedt på den kraftige økningen i antallet eldre og utfordringene dette kommer til å føre med seg. Når kommunene sier at de ikke har tid eller ressurser til å planlegge for sine viktigste oppgaver, har vi et problem. Riksrevisjonen mener den manglende planleggingen kan få alvorlige konsekvenser for innbyggerne, kommunene og hele helse- og omsorgssektoren, sier Schjøtt-Pedersen.

Mangler informasjon

Kommunalt selvstyre gir kommunene stor frihet til å innrette tjenestetilbudet sitt ut fra lokale forhold og prioriteringer. Samtidig har staten ansvar for å gi kommunene mulighet til å løse oppgavene sine.

Undersøkelsen viser at statlige helsemyndigheter har tatt i bruk mange virkemidler, men at de fortsatt mangler nødvendig informasjon om kvaliteten i tjenestene.

– Informasjon om kvaliteten er viktig for å kunne utvikle treffsikre tiltak på nasjonalt nivå. Det blir særlig viktig når tjenestene kommer under press, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen mener at de statlige helsemyndighetene ikke har fulgt godt nok opp at kommunene har planlagt for hvordan de skal møte utfordringene som treffer helse- og omsorgstjenestene i årene framover.

– Undersøkelsen viser at kommunene ikke har ressurser, tid eller kompetanse til å ivareta en av sine fremste oppgaver. Da må statlige myndigheter spørre seg selv hvorfor de mange tiltakene som er satt i verk, ikke ser ut til å ha effekt. Vi mener det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har ettergått at kommunene er tilstrekkelig forberedt, sier Schjøtt-Pedersen.