TØYEN I OSLO (Sykepleien): 28. mai inviterte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) pressen til lanseringen av sitt nyeste tiltak: «Partnerskap for eldrekraft». Arrangementet fant sted i Dronning Ingrids hage, en av Oslos to hagebyer for personer med demens.

Vil finne de beste løsningene for frivillig innsats

Helseminister Jan Christian Vestre gløder om kapp med sola når han snakker til representanter fra KS og ulike frivillige organisasjoner.

Han forteller at partnerskapet skal bidra til å finne de beste løsningene for frivillig innsats på tvers av kommuner, stat, landsdeler, organisasjoner, private og ideelle aktører.

– Dere i partnerskapet skal få en ordentlig hånd på rattet i eldrepolitikken og Eldreløftet, og være med på å legge premissene fremover for hvordan eldrekraften skal mobiliseres, sier han.

Partnerskapet har imidlertid ingen egne midler til fordeling. Tidligere i år ble det lansert et aktivitetstilskudd for eldre på 70 millioner kroner som frivillige og ideelle organisasjoner kan søke på. Dette er ikke knyttet til partnerskapet, opplyser HOD til Sykepleien.

– Eldrekraft i stedet for eldrebølge

Vestre snakker om seniorenes frivillige innsats på ulike samfunnsområder, en innsats som er beregnet til 39,6 milliarder kroner årlig.

Han forteller at han misliker ordet «eldrebølge».

– Det høres ut som om det kommer en tsunami av gamle innover Oslofjorden og legger seg på holmer og skjær og strender som svære problemer. Jeg mener det er helt grunnleggende galt å snakke om en aldrende befolkning på den måten, sier han og viser til følgende tall:

• I 2024 bidro aktive seniorer med 56 400 årsverk i frivillig innsats.
• Pensjonister passer barnebarn i 31 millioner timer i året.
• 39,6 milliarder kroner er den beregnede verdiskapingen av seniorenes innsats hvert år.

– Hvis vi i partnerskapet for eldrekraften kan bli enige om at det er eldrekraft vi snakker om, og ikke eldrebølge, så har vi kommet veldig langt, sier Vestre.

Private kan ikke søke

Etterpå er det kaffe og kake, mens pressen kan få snakke med noen av de frivillige som er til stede. Sykepleien støter først på Mette Langaas-Holt (63).

Hun har linedance-kurs hver onsdag for beboerne i Dronning Ingrids hage. Da holder hun på i rundt 30-45 minutter. 10-15 er faste deltakere, men de kan være opptil 30 stykker til stede. Det er en lystbetont aktivitet som får fart på blodomløpet samtidig som de trener koordinasjonsevnen.

– Det er givende og en positiv greie å være frivillig, men jeg hadde ønsket å få betalt for innsatsen, sier Langaas-Holt. 

Som privatperson får hun ikke søke på potten til aktivitetstilskudd for eldre, og hun fikk nei på søknaden til den kulturelle spaserstokken.

– Jeg har ikke råd å være kun pensjonist, men hadde gjort en frivillig innsats i større grad hvis det hadde vært mulig. Nå er jeg «arbeidssøkende frivillig».

Frykter at fagfolk erstattes av frivillige

Hun forklarer nærmere hva hun legger i å være arbeidssøkende frivillig:

– Etter omskolering til personlig trener har jeg utviklet dette linedance-prosjektet og har forsøkt å selge det inn til samtlige ansvarlige aktivitetsledere i Oslo, uten å få et eneste positivt svar. Forventningen er at dette arbeidet fortsatt skal utføres på frivillig basis.

Langaas-Holt peker på at det nesten ikke er aktivitører igjen i helsetjenesten. Hun frykter at frivillige i fremtiden i større grad vil erstatte fagfolk som aktivitører og fysioterapeuter.

– Tidligere var det kirken som sto for dugnad og frivillighet. I dag er det i økende grad stat og kommune, altså helsevesenet, som baserer sentrale helsetilbud på ulønnet arbeid, sier hun.

Lager fuglekasser med beboerne

Kommunikasjonsrådgiveren fra Helse- og omsorgsdepartementet påpeker at Sykepleien også bør snakke med noen av de andre frivillige – og finner frem til en kar som også jobber frivillig for Dronning Ingrids hage.

Det er Terje Martinussen (69), som ble tipset av datteren om at Dronning Ingrids hage averterte etter frivillige. Da hadde han og kona akkurat flyttet fra Tromsø til Oslo.

Nå driver han snekkerverksted for alt fra en til sju beboere en gang i uka. Det er mest menn som kommer, men det hender en og annen kvinne følger med en mann og ser på.

– Vi har laget juletreføtter og fuglekasser, eller stærbur, som vi kalte det hjemme, sier han.

– Er du snekker?

– Nei, jeg tilhører den generasjonen som kan alt, sier han og ler.

Går tur i sommerhalvåret

Som tidligere leder og sist som instituttleder for Norges fiskerihøyskole ved Universitetet i Tromsø er Martinussen vant til å forholde seg til mange ulike mennesker.

– De som er her, har jo mange ulike former for demens, men de fleste trenger at jeg hjelper dem en til en. 

Da kan de som må vente på hjelp, bli litt utålmodige. Noen er raske og klarer ikke å konsentrere seg. «Nå må jeg i et møte», er det en som bruker å si, før han reiser seg og går.

Nå i sommerhalvåret står snekkerverkstedet for det meste ubrukt, for da bruker Martinussen heller å ta to-tre stykker med seg på gåtur en times tid.

– Hva gjør du hvis en stikker av?

– Da har jeg et nummer til en ansatt jeg ringer som tar seg av det. Jeg skal ikke springe etter vedkommende, men bare gå videre med de to andre.

Det har ennå ikke skjedd.

– Vi er jo en gratis ressurs

– Hva kreves av deg som frivillig?

– Ikke annet enn at jeg møter opp og har lyst å prate. Bare være et vanlig medmenneske.

– Hva gir det deg?

– Det er sosialt. Jeg treffer jo både beboere, andre frivillige og de ansatte ved institusjonen. En av beboerne er fra samme strøk som jeg bor i, så nå har jeg lært masse om historien til Torshov-området.

Martinussen nevner også muligheten for betaling for tjenestene fra de frivillige:

– Vi er jo en gratis ressurs, men hvis vi får honorar, kan frivilligheten utvides enda mer. En eller annen form for kompensasjon er på sin plass hvis eldre skal bytte bort litt av fritiden og fleksibiliteten vi har, mot eventuell økt innsats i en eller annen frivillig funksjon. Da vil landet få enda flere ressurser i arbeid og enda flere hender som kan bidra, sier han.

Vestre vil ta en prat med finansministeren

Sykepleien har spurt Jan Christian Vestre om alt skal være dugnad fra de eldre frivilliges side, eller om de vil kunne få noen form for honorar for innsatsen.

– Vi har en sterk frivillighetstradisjon i Norge, og den er en viktig del av samfunnet. Folk engasjerer seg av mange grunner, men først og fremst fordi de har lyst. Partnerskapet for eldrekraften handler om å gjøre det enklere for dem som vil bidra, å faktisk få muligheten til det, svarer helseministeren på e-post.

Han påpeker at frivillighet er i tillegg bra for helsa.

– Det gir aktivitet, mening og fellesskap – og kan motvirke ensomhet. Når det gjelder kompensasjon, er det opp til organisasjonene selv hvordan de rekrutterer og motiverer folk.

– Mette Langaas-Holst frykter for at frivillige i fremtiden vil erstatte fagfolk som aktivitører og fysioterapeuter?

– Frivillighet kan ikke erstatte fagfolk – verken i eldreomsorgen eller andre steder. Her er godt samspill avgjørende, sier Vestre. 

På lanseringsmøtet i Dronning Ingrids hage opplyser Vestre at de har fått inn 431 søknader til aktivitetstilskudd for eldre, med et samlet søknadsbeløp på 224 millioner kroner.

– Så her må jeg ta en prat med finansministeren for å se på om vi ikke fremover kan øke disse rammene, sier han.