– Et viktig funn er at digital helsekompetanse handler om mer enn teknisk ferdighet.

Det sier Amalie Nilsen Hagen og Tove Aminda Hanssen, som har sett nærmere på hvordan helse- og sosialfaglig personell bruker digitale løsninger i arbeidshverdagen og hvordan de vurderer egen digital helsekompetanse. 

Funnene presenterte de nylig gjennom artikkelen Digital helsekompetanse hos helsepersonell i Norge i Sykepleien Forsking.

– Funnene viser at digitale verktøy allerede er en tydelig del av praksis, men at veiledning og rådgivning fortsatt oftest skjer fysisk, ansikt til ansikt, opplyser forskerne.

Trygge på teknologien

De to har gjennomført en spørreundersøkelse blant 178 ansatte i helse- og sosialtjenestene.

Deltakerne skåret høyest på grunnleggende IKT-kompetanse, mens personsentrert kompetanse i fjernrådgivning skåret lavest.

– Det tyder på at mange er relativt trygge på teknologien, men at det kan være mer krevende å ivareta relasjon, nærhet, etikk og god kommunikasjon når pasientmøtet skjer digitalt, mener forskerne.

Forskerne mener funnene gir et mer nyansert bilde av digital helsekompetanse i norsk helse- og sosialtjeneste, hvilke digitale løsninger som brukes, hvordan kompetansen varierer og hvilke områder som særlig bør styrkes videre.

– Funnene minner oss om at digitale løsninger må følges av systematisk opplæring og støtte.

– Ikke bare et individuelt ansvar

Studien viste at graden av digital helsekompetanse påvirkes av variabler som alder, bruk av digital veiledning og opplevd organisatorisk støtte.

– Deltakere med høy digital helsekompetanse rapporterte mer støtte fra ledelse og kolleger og brukte digitale veiledningsformer oftere. Dette viser at digital kompetanse ikke bare er et individuelt ansvar, men også formes av arbeidsmiljø, opplæring og ledelsesforankring.