Å jobbe turnusarbeid er skadelig for søvn og helse. Det handler ikke bare om å være trøtt eller ukomfortabel, men om systematiske endringer i kroppens fysiologi over tid. 

Laura Bojarskaite er postdoktor og forsker på søvn. 

– Dette er en reell helserisiko, spesielt ved langvarig eksponering.

Hun utdyper videre: 

– Forskning viser at langvarig turnusarbeid er assosiert med økt risiko for blant annet hjerte- og karsykdom, metabolsk sykdom som type 2-diabetes, samt psykiske plager som angst og depresjon. Søvnforstyrrelser er også svært vanlig, og mange utvikler en form for kronisk søvnmangel, skriver hun til Sykepleien.

Bojarskaite påpeker at det er viktig å nyansere at ikke alle som jobber turnus blir syke. Men risikoen er klart høyere enn hos de som jobber i tråd med kroppens naturlige døgnrytme.

Hvordan forberede seg på en nattevakt 

Søvnforskeren deler sine beste tips om hvordan man som sykepleier bør forberede seg på en nattevakt. 

Den første forberedelsen er, ifølge henne, å ikke møte opp allerede søvndeprivert. Man bør forsøke å få mest mulig søvn før nattevakten og gjerne sove lenger om morgenen samme dag.

– Det kan også være lurt å planlegge en lur før vakten, slik at man starter natten med lavere søvnpress, forteller Bojarskaite.

I tillegg kan man tenke på nattevaktens start som sin «morgen» og slutten av vakten som sin «kveld», og bruke lys, mat, koffein og aktivitet strategisk deretter for å støtte våkenhet og døgnrytme gjennom natten.

– Hva bør man spise og drikke før en nattevakt?

– Det er lurt å spise et lett og balansert måltid før vakten. Tunge og fettrike måltider kan gjøre at man føler seg mer trøtt og uopplagt. Samtidig er det viktig å få i seg nok energi til å holde ut gjennom natten.

Hydrering er også viktig. Men Bojarskaite anbefaler å unngå koffein de siste timene før man planlegger å sove.

Påstander om søvn

Her svarer Bojarskaite på vanlige påstander om søvn:

• Man kan «ta igjen» søvn

– Dette er delvis sant. Man kan hente inn noe av søvnen man har mistet, og det kan forbedre hvordan man føler seg. Men man kan ikke fullt ut reversere effektene av langvarig søvnmangel. 

• Det er bedre å sove litt enn ingenting før en nattevakt.

– Dette stemmer. Selv kort søvn kan gi betydelige forbedringer i funksjon, spesielt når det gjelder oppmerksomhet og reaksjonstid.

• Melatonin er lurt å bruke hver dag før man legger seg.

– Dette er ikke nødvendigvis riktig. Melatonin kan være nyttig i spesifikke situasjoner, som ved døgnrytmeforstyrrelser, men det er ikke en universell løsning og bør ikke brukes ukritisk over tid uten veiledning.

• Du kan «trene deg opp» til å tåle lite søvn.

– Dette stemmer ikke. Man kan venne seg til følelsen av å være trøtt, men kroppens og hjernens funksjon er fortsatt påvirket.

• Alle mennesker trenger ulik mengde søvn, noen trenger bare fem timer, andre trenger ni timer.

– Det er riktig at søvnbehov varierer, men de fleste voksne trenger mellom sju og ni timer. Personer som fungerer optimalt på fem timer er svært sjeldne.

• Langvarig søvnmangel øker risiko for alvorlig sykdom.

– Dette er godt dokumentert. Langvarig søvnmangel er knyttet til økt risiko for en rekke alvorlige helseproblemer, både fysiske og psykiske.

Førsteårsstudentene: – Man blir liksom en zombie

Utenfor Lovisenberg Diakonale Høgskole sitter førsteårsstudentene Emma Ødegaard Sætre og Ingrid Håkonsmoen. Begge jobber ved siden av studiene. 

– Det er litt heavy å ha to nattevakter og så en dagvakt, sier Håkonsmoen.

Ødegaard Sætre mener det ikke er godt nok tilrettelagt når man går fra kveldsvakt til dagvakt. 

– Det er for kort tid å hente seg inn, sier hun.

– Av erfaring så spiser man mindre på nattevakt, man blir liksom kvalm. Når man kommer hjem og sover mindre, får man også underskudd på søvn, sier Ødegaard Sætre.

– Man blir liksom en zombie. Man får underskudd på søvn og næring. Man får ikke alltid sol heller. Det er kjipt å ikke være den beste utgaven av seg selv, sier Håkonsmoen.

– Mamma hadde nattevakter og tredelt turnus da vi var små, og jeg skjønner godt at hun sluttet, sier hun.

NSF: – Arbeidsgivers ansvar 

– Det korte svaret er nei. Forsvarlige turnusordninger er arbeidsgivers ansvar, og altfor mange leverer ikke godt nok på det ansvaret. At en turnus er lovlig, betyr ikke at den er forsvarlig eller helsefremmende. Tilbakemeldinger vi får fra våre tillitsvalgte tyder på at arbeidsgiverne er for dårlig på å jobbe systematisk og forebyggende for å redusere risiko, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen.

Mener NSF at noe bør endres i regelverk eller praksis for å beskytte sykepleiere bedre mot belastningen ved nattarbeid? I så fall hva?

Larsen og NSF mener at det ikke er regelverket som er problemet.

– Problemet er manglende etterlevelse i praksis. Helsetjenesten er avhengig av sykepleiere som jobber på natten, da må turnuser planlegges med mer kunnskap om den samlede belastningen, tilstrekkelig hvile og tettere samarbeid mellom ledelse og ansatte. 

Hvor bekymret er NSF for langsiktige helsekonsekvensene av nattarbeid blant sykepleiere?

 – Dette er en risiko ved yrket, som vi absolutt er bekymret for. Sykepleiere er på jobb døgnet rundt, året rundt. Når forskningen er tydelig på at nattarbeid over tid gir økt helserisiko, må problemet tas på alvor, også av arbeidsgiverne.

Men hva er det egentlig som skjer i kroppen når man jobber natt og snur døgnet?

– En vedvarende biologisk mismatch

Vår indre døgnrytme styres av hjernen og synkroniseres hovedsakelig av lys, forklarer Laura Bojarskaite.

– Når man jobber natt, oppstår det en biologisk konflikt i kroppen. Fordi om natten er kroppen programmert for søvn. Melatonin er høyt, kroppstemperaturen synker, reaksjonsevne og oppmerksomhet er redusert, og mange av kroppens reparasjonsprosesser er aktive, forteller Bojarskaite.

Når man da er våken og jobber, tvinger man kroppen til å prestere i en fase hvor den egentlig er i «lavenergi-modus». Samtidig forsøker man å sove på dagtid, når kroppen biologisk sett er programmert for våkenhet, noe som gjør søvnen kortere, lettere og mer fragmentert.

– Man er ikke bare «litt forskjøvet», men man lever i en vedvarende biologisk mismatch, forteller Bojarskaite

Når man blir trøtt på nattskift

Bojarskaite forklarer at de fleste opplever et tydelig fall i våkenhet mellom klokken 02 og 05. Fordi dette er kroppens biologiske bunnpunkt, hvor både kroppstemperatur og kognitiv funksjon er på sitt laveste. 

– For å håndtere dette kan man bruke lys, bevegelse og sosial aktivitet aktivt. 

Hun forteller også at det er viktig å ta slike signaler på alvor, spesielt i yrker hvor oppmerksomhet er kritisk for sikkerhet.

• Unngå å bli liggende og stresse: Hvis man ikke får til å sovne, er det viktig å unngå å bli liggende og stresse. Da kan man heller stå opp en kort stund og gjøre noe rolig før man prøver igjen. Poenget er å unngå at sengen blir et sted man forbinder med frustrasjon og våkenhet, sier søvnforskeren.
• Bruk solbriller på vei hjem 

Hun forteller også at det kan også være smart å bruke solbriller på vei hjem etter nattevakt, slik at sterkt morgenlys ikke vekker hjernen ytterligere og gjør det vanskeligere å sovne. Bojarskaite anbefaler også å vurdere kollektivtransport etter nattevakter, ettersom søvnmangel kan øke risikoen for trafikkulykker og redusere reaksjonsevnen betydelig. 

A- og B-mennesker 

Det er noen individuelle forskjeller i hvor robust man er for nattarbeid. En av de viktigste faktorene er kronotype. 

– Altså om man naturlig er mer A-menneske eller B-menneske. Personer som er mer kveldsorienterte, ugler, har ofte litt bedre forutsetninger for å håndtere nattarbeid.

Bojarskaite forklarer også at alder spiller en rolle. 

– Yngre mennesker tåler ofte søvnforstyrrelser bedre enn eldre. I tillegg påvirker generell søvnkvalitet, stressnivå, helse og livssituasjon hvor godt man håndterer turnus.

Hun avslutter med å understreke at selv de mest robuste individene fortsatt jobber mot biologien. Det er ingen som er «immune» mot effektene ved å jobbe natt.