ARENDAL (Sykepleien): Ute summer en robotgressklipper fornøyd. Inne triller ei lydløs tralle lastet med en skittentøysekk, tilsynelatende på sjølstyr. Men under tralla har en robot på hjul klamret seg fast, og den dirigeres av en mann med pc.

Prøvekaninen Rocket

Lene Graver er sykepleier på Plankemyra bo- og aktivitetssenter i Arendal. Der har hun vært siden eksamen for 20 år siden. Lene har det hektisk med mye ansvar, siden sykepleierne er få. Men jobben byr på variasjon, og hun trives.

Roboten som kommer tralle-trillende i korridoren, har skrytenavnet Rocket og er en fersk prøvekanin. Vil Graver få nytte av dens modne etterkommere?

Varsomhet

– Jeg vil gjerne ha teknologi som avlaster oss, men den må innføres med varsomhet, mener hun. For eksempel skal ikke roboter som triller traller, kollidere med ustø pasienter. Dessuten kan det være litt avveksling i å trille en tralle selv, legger Graver til.

Norge mangler medarbeidere på sykehjemmene. Og verre blir det når eldrebølgen skyller over oss for alvor. Hva kan vi gjøre allerede nå?

Slik tenkte helseledere i Grimstad, Arendal og Risør. Så ba de om hjelp på Universitetet i Agder (UiA), der det finnes et senter for e-helse, teknologi i helsestellet.

Støttet av forskningsrådet

Dermed ble SAKO født, et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd hvor man undersøker hvordan roboter kan ta over fysisk krevende rutineoppgaver på sykehjem. (SAKO: Serviceroboter som arbeidsstøtte i kommunale helse- og omsorgstjenester.)

– Mange ansatte får muskel- og skjelettskader som kan føre til sykmelding. Håpet er at roboter gir etterlengtet avlastning, redusert fravær og mer tid til pasientene, sier Mariann Fossum. Hun er professor på Institutt for helse- og sykepleievitenskap på UiA og leder SAKO-prosjektet.

Fossum har stor respekt for jobben de ansatte i sykehjem gjør. Hun er utdannet sykepleier, og i fjor hadde hun tre ukers sommerjobb på sykehjem.

Oppvaskmaskin

SAKO-prosjektet begynte i fjor og strekker seg til 2029. Forskerne har fulgt sykehjemsansatte på jobb og kartlagt arbeidet deres. Blant oppgavene roboter kan overta, ser Fossum for seg intern transport, sjekking av rømningsveier og noe som spiser mye av ansattes tid: fylling og tømming av oppvaskmaskiner.

Igjen kommer Rocket gjennom korridoren, fortsatt ikke i rakettfart.

Målet er at pleiepersonell med tiden skal kunne styre den ved enkle tastetrykk, før den selv tar heisen og finner frem i korridorene. Roboten er utviklet som en masteroppgave av Heimir Thordarson, Wiktor Radzik og Johanna Wörz. Trioen studerer mekatronikk på UiA.

Mekatronikk er et tverrfaglig område innen ingeniørfag som kombinerer mekanikk, elektronikk, datateknikk og styresystemer.

Svært få roboter i daglig drift

Innen helsevesenet har robotteknologien fortsatt en lang vei å gå, forteller Diego Losada-Floriano. Han er utdannet lege og har vært leder både i primær- og spesialisthelsetjenesten i hjemlandet Colombia. Nå er han doktorgradsstipendiat på UiA og har gått igjennom over 4800 abstrakter (sammendrag) av studier om robotteknologi i helsevesenet i mange land, som en del av en evidenssyntese (kunnskapsoppsummering).

– Det forskes mye på dette feltet, særlig i Japan, USA og Tyskland, men jeg ble overrasket over at under 10 prosent av servicerobotene beskrevet litteraturen er blitt implementert og satt i daglig drift i helse- og omsorgstjenesten, forteller Losada-Floriano.

Også i Trondheim testes en transportrobot på et sykehjem. I Agder er håpet at Rocket etter hvert tar langvakter, siden tre firmaer møtte på den åpne leverandørsamlingen som SAKO-prosjektet arrangerte i april i år.