SESSVOLLMOEN (Sykepleien): – Som sjefsykepleier har jeg overordnet ansvar for å samle de sykepleiefaglige oppgavene i Forsvaret, sier Rune Fjeldstad.

Han knytter oppdraget helt tilbake til Florence Nightingale: helsehjelp til alle, uansett om man er venn eller fiende.

Kort vei til ny jobb

Fjeldstad møter Sykepleien på Sessvollmoen leir nord, litt nord for Gardermoen.

Startdato for den nye jobben er 1. august. 

Frem til da er han midlertidig beordret som sjef i seksjon for forvaltning og støtte i Forsvarets sanitet.

Det ligger i samme bygg som sjefsykepleierens kontor. Det betyr at det ikke blir mange meterne å gå når 55-åringen går over i ny stilling.

På offensiven

Da stillingen som oversykepleier i Forsvaret ble lyst ut for noen måneder siden, nølte ikke Rune Fjeldstad et sekund. Han søkte umiddelbart og startet søknadsteksten slik:

«Denne har jeg ventet på.»

Den fremoverlente taktikken virket. Blant 44 søkere ble han innkalt til intervju. Han overbeviste sjefene, og nå er jobben hans.

Rikholdig CV

Rune Fjeldstad føler seg godt forberedt. Han har en bakgrunn som spenner over flere fagfelt: utdanning som finmekaniker, autorisert fotterapeut, operasjonssykepleier, og han har Krigsskolens kvalifiseringskurs. 

I tillegg har han videreutdanning i personalledelse for helse- og sosialsektoren fra Oslomet.

Fjeldstad har gått sine skritt i sykehuskorridorene: først som sykepleier på medisinsk akuttavdeling på SIA, nå Akershus universitetssykehus (Ahus), deretter som operasjonssykepleier ved Ullevål sykehus innen fagområdene gastro, kjeve-ansikt, gyn og plastikkirurgi.

Videre har han jobbet innen ortopedi og øre-nese-hals på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Frem til 2024 var han seksjonsleder for sterilforsyning ved sentraloperasjon, som ligger under kirurgisk divisjon på Ahus.

Sykepleierkona er klippen i livet

I Forsvaret har han hatt flere stillinger: instruktør innen førstehjelp, operasjonssykepleier, oversykepleier for feltsykehus, sjef for fremskutt kirurgisk enhet og stilling som stabsoffiser for fagmyndighet sanitet.

Og det stopper ikke der.

Fjeldstad har også erfaring fra internasjonale oppdrag. Han har vært operasjonssykepleier ved Norwegian Deployable Hospital for FN i Tsjad, og som offiser har han tjenestegjort som FN-observatør i Libanon.

– Og ikke minst så er jeg gift med en sykepleier. Kona jobber på nyfødtintensiven på Rikshospitalet og har gjort det i mange år. Hun er gullklokke-emne og en klippe i livet. Det er ikke til å unngå at det blir litt sykepleieprat hjemme hos oss, sier han.

Samspillet mellom det sivile og militære

Fra kontoret inne på Sessvollmoen kan han se ut over leiren. En gjeng vernepliktige soldater øver på å gå i takt over den åpne plassen. Det blåser litt i tretoppene, ellers er det stille.

Her har Forsvarets sanitet hovedsete, med sine cirka 300 ansatte. Til daglig er det rundt 850 helsepersonell i de ulike grenene innen Forsvaret. Det er ikke nok til å bære landets helseberedskap.

– Foran oss står store oppgaver som må løses raskt, sier han. 

– Hele Forsvaret til sammen har færre ansatte enn Oslo universitetssykehus. For å være forberedt på kriser og krig må samspillet mellom de sivile helsetjenestene og Forsvaret fungere. 

Peker på mangler

Fjeldstad ramser opp noen av de viktigste utfordringene han ser:

• Norge mangler fremdeles strukturer, planer og avklaringer for å håndtere helseberedskap i krig og krise
• Lovverk, juridiske spørsmål og avklaringer av hvordan helsepersonell skal brukes i krig eller krise må på plass
• Helseberedskap er komplisert, med mange systemer, roller og fagmiljøer som må samarbeide

Han klør nærmest i fingrene etter å starte. Og legger til:

– Hvis vi ikke klarer å bygge opp saniteten og samarbeidet med det sivile helsevesenet nå, klarer vi det aldri. Med den geopolitiske situasjonen og fokuset som nå er på beredskap, så må vi få klare å trekke i samme retning.

Stort alvor

– Hvilke sykepleiere trenger du i saniteten?

– Det er litt tidlig å svare på, svarer han raskt.

Generelt behøves et bredt spekter av sykepleiere, fra grunnleggende sykepleie og kontortjeneste til intensivkompetanse.

Etter en liten tenkepause legger han til:

– Det finnes hull i dagens system, særlig innen intensiv og smittevern. Forsvaret mangler egne hygienesykepleiere med tydelig ansvar. Jeg kommer også til å ha mer fokus på palliasjon.

– Hvorfor palliasjon?

– Saniteten skal både redde liv og få soldater raskt tilbake i tjeneste. Vi skal forberede oss på situasjoner der ressursene ikke strekker til. I en krig prioriteres noen foran andre for å bevare stridsevnen.

Rune Fjeldstad mener det er nødvendig å tenke palliasjon i planleggingen for store hendelser og krigssituasjoner.

– Når ikke alle kan få full behandling, må vi legge til rette så helsepersonell kan gi smertelindring og verdig omsorg for de som ikke kan reddes. 

Det som haster mest

Rune Fjeldstad vet han går inn i en stilling med travle dager.

På den ene siden skal han ha oversikt og utvikle sykepleiefaget i Forsvaret. 

Samtidig skal han holde på og videreutvikle nettverk i helsebyråkratiet og i ulike fagmiljøer. Landet har sine geografiske utfordringer, og helsevesenet er, som han påpeker, sammensatt.

Norges rolle i Nato er også en vesentlig del av bildet:

– Vi har forpliktelser som vertskapsland. Jeg er opptatt av at vi må oppfylle kravene. Spesielt haster det med å på plass gode planer for sykepleie ved evakuering og behandling av syke og sårede. 

Han viser til at Nato i sin Medical Action Plan (MAP) blant flere ting påpeker at det må satses på å ha tilstrekkelig med medisinsk personell i krigssituasjoner.

– Da må vi gjøre nettopp det: satse på både helsepersonell og andre som kan gi helsehjelp.

Sykepleie i spenningstid

– Hva motiverer deg til denne oppgaven?

– Å fremme sykepleiefaget og å forsvare landet. Det betyr å balansere den militære rollen med grunnleggende helseetikk.

– Selv i krig skal man følge menneskerettighetene og gi behandling til fienden. Det er kjerneverdiene i sykepleie og noe som går helt tilbake til Florence Nightingale. For meg er dette oppdraget veldig meningsfullt, sier han.