Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) blir beskyldt for å rasere fostermedisinen fordi den ettårige ultralydutdanningen for jordmødre ved NTNU er foreslått nedlagt av de regionale helseforetakene.

I stedet vil de at virksomhetene internt skal stå for utdanningen og peker på St. Olavs hospital som en naturlig arena for det.

– Fører til en reell nedleggelse

Det er tidligere leder i Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup (nå helsepolitiker i Senterpartiet og medlem av Kvinnehelseutvalget), Sturla Eik-Nes, Eva Tegnander og Kristin Holanger Bodenstein som lar Vestre gjennomgå i et debattinnlegg hos Alltinget.

– Regjeringen kunne reddet utdanningen nå i revidert statsbudsjett. I stedet fører en manglende bevilgning til reell nedleggelse, skriver de fire fagfolkene.

Norges eneste ultralydutdanning

Saken handler om Norges eneste universitetsutdanning i ultralyd for jordmødre. Den er ettårig, gir 60 studiepoeng og har eksistert i 27 år. Ifølge NTNUs egen beskrivelse er den unik i verden.

Jordmødre som kun har vanlig jordmorutdanning, får ikke bruke ultralydapparat, siden de ikke lærer det på jordmorutdanningen.

– Ultralydutdanningen ved NTNU er populær, og de får alltid besatt alle plassene, sier leder Sara Fugledal Wiik i Jordmorforbundet NSF. 

Plassene er fra i år redusert fra 20 til 12.

Fikk oppdrag om å utrede varig innretning

Wiik forklarer at de regionale helseforetakene ledet av Helse Midt-Norge i 2025 fikk et oppdrag om å utrede varig innretning på utdanningstilbud i tidlig ultralyd for jordmødre. 

De anbefaler ikke å gå videre med et samarbeid mellom de regionale helseforetakene og utdanningssektoren. 

I et interregionalt direktørmøte foreslo de regionale helseforetakene å legge ned universitetsutdanningen til fordel for et såkalt «virksomhetsinternt tilbud».

De peker på at St. Olavs hospital, som har landets ledende fagmiljø innen diagnostisering og behandling under svangerskapet, skal være en nasjonal arena for videreføring av utdanningstilbudet i tidlig ultralydutdanning for jordmødre.

Det nedsettes nå et interregionalt, koordinert prosjekt for å avklare faglige og økonomiske detaljer, med sikte på videreføring av utdanningstilbudet for jordmødre fra hele landet vinteren 2027.

Med bakgrunn i dette sier helseforetakene at det ikke er behov for en forlengelse av avtalen om utdanningstilbudet fra NTNU.

– En alvorlig svekking av kvinnehelsen 

Wiik har også skrevet et debattinnlegg om saken sammen med forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen, publisert i Adresseavisen. 

Wiik vil ikke beskylde Vestre for rasering, men sier til Sykepleien:

– Dette er en alvorlig svekking av kvinnehelsen, og jeg frykter at kvaliteten på svangerskapsomsorgen skal gå ned.

Stortinget lovfestet retten til tidlig ultralyd i 2020.

– Men denne rettigheten er verdiløs uten kompetente jordmødre over hele landet, hevder Schjelderup og de tre andre fagfolkene i debattinnlegget. 

Dette er Wiik enig i. 

– Kompetansen ultralydjordmødre har i landet i dag, er en viktig del av at vi har en så god svangerskapsomsorg som vi har, sier hun.

Mener utdanningen bør være ved universitet

Wiik og Larsen skriver i Adresseavisen:

«Vi kjenner argumenta som blir brukte: Ein pressa økonomi, behov for effektivisering og påstanden om at opplæring tettare på klinisk drift gir god nok kompetanse». 

De peker på at ultralyd i svangerskapsomsorgen er ikke et fagfelt der «godt nok» er tilstrekkelig. 

«Når målet er tidleg oppdaging av alvorlege tilstandar hos mor og foster, er det forskingsbasert undervisning, akademisk fridom og høge nasjonale standardar som sikrar kvalitet. Dette er grunnen til at utdanninga høyrer heime ved eit universitet, og ikkje som ei intern opplæringsordning styrt av kortsiktige driftomsyn», skriver de.

Vestre må svare stortingsrepresentant

Stortingsrepresentant Kathy Lie (SV) har stilt helseminister Jan Christian Vestre et skriftlig spørsmål som hun avventer svar på:

– Hva mener helseministeren om beslutningen om å legge ned ultralydutdanningen for jordmødre ved NTNU?

Hun mener beslutningen svekker et fagmiljø som i nesten 30 år har bygget opp en internasjonalt anerkjent utdanning, og at det skaper en betydelig utfordring for rekruttering av nok, kvalifisert personell. 

– Slik det ser ut nå, er retten til tidlig ultralyd truet, fordi utdanningen som skal levere kompetansen, avvikles før en alternativ modell er på plass. Vi risikerer å ende opp med at vi har et lovfestet tilbud som mangler fagfolkene som skal gi tilbudet, sier Lie i begrunnelsen for spørsmålet.

Spørsmålet hennes vil besvares innen 22. mai.

Fordoblet ultralydkontroller siden 2020

Sara Fugledal Wiik understreker overfor Sykepleien at siden tidlig ultralydundersøkelse ble innført i 2020, har ultralydkontrollene blitt doblet fra en til to ganger i svangerskapet. 

– Da gir det ingen mening å legge ned denne universitetsutdanninga. Det er en grunn til at Norge har verdens beste svangerskaps- og fødselsomsorg. Det er fordi vi kan oppdage avvik tidlig og gjøre noe med det, sier hun.

Wiik og Larsen skriver videre i Adresseavisen:

«Ansvaret er ikkje uklart. Det ligg hos leiinga ved NTNU, hos Helse Midt-Noreg og hos dei politiske styresmaktene med ansvar for høgare utdanning og spesialisthelsetenesta. Valet som blir teke no, vil avgjere om Noreg skal ha ei nasjonalt forankra, forskingsbasert ultralydutdanning for jordmødre.»

Frykter at vi mister den nasjonale standarden

Schjelderup og de tre andre fagfolkene skriver at helseminister Jan Christian Vestre (Ap) svarer med å foreslå «virksomhetsintern utdanning» og «egenandel». 

– Dette er ingenting annet enn en snik-devaluering av kvinnehelse og en trussel mot prinsippet om likeverdige tjenester i hele landet, hevder de og peker på at hvis utdanningen flyttes inn som «internkurs» i de store helseforetakene, mister vi den nasjonale standarden. 

– Det vil ramme de mindre fødestuene i distriktene hardest, mener de.

De peker også på at egenandel er urettferdig: 

– Vi kan ikke ha et system der den enkelte jordmor eller en presset distriktskommune må betale for kompetanse Stortinget har pålagt dem å ha. Det skaper et A- og B-lag for gravide.

HOD lover minst like høy kvalitet som før

Sykepleien har spurt Jan Christian Vestre om han har noe å si til kritikken som fremkommer i de to debattinnleggene, men har ikke fått svar. I stedet gjentar statssekretær Ole Martin Juul Slyngstadli i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) at utdanningen flyttes fra NTNU til St. Olavs hospital.

– Utdanningen videreføres i et sterkt, klinisk fagmiljø. En klar forutsetning for flyttingen er at ultralydutdanningen skal ha minst like høy kvalitet som før, skriver han i en e-post til Sykepleien.

Slyngstadli legger til at beslutningen om å flytte utdanningen kommer etter flere års dialog mellom Helse Midt-Norge og NTNU om kostnadsnivået på studiet. 

– Spesielt det siste året har det vært mange forsøk på å tilpasse NTNU-tilbudet, men det har dessverre ikke latt seg gjøre. Flyttingen sikrer et forutsigbart utdanningstilbud som både holder høy faglig kvalitet og er bærekraftig over tid, skiver han.

Hanne Charlotte Schjelderup svarer departementet i et leserinnlegg i Helgelands Blad den 18. mai, der hun blant annet sier:

– Departementet sammenligner de planlagte interne sykehuskursene med spesialistutdanningen for leger. Men legers spesialiseringsløp er strengt lovregulert og akademisk forankret. Å erstatte en akkreditert universitetsutdanning med uforpliktende bedriftskurs uten formell studiepoenguttelling er en stor faglig risiko.