Flere medier har skrevet om håndkle-saken på Stavanger universitetssykehus (SUS) denne uka. Stavanger Aftenblad var først ute med saken:

– Oppbevaring på gulv kan bidra til økt oppvekst av mikrober over tid, samt føre til unødig kontaminering av gulvflater. Dette kan igjen medføre behov for mer omfattende renhold enn det som inngår i ordinære rutiner, sier hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen. Hun er seniorrådgiver i Folkehelseinstituttets (FHI) avdeling for smittevern og beredskap.

Bsakgrunnen for «håndkle-saken» på SUS er at det finnes ikke skittentøykurver å legge brukte håndklær i. Dermed ligger våte, brukte håndklær i hauger i garderobene til de ansatte. 

To verstinger

FHIs «Basale smittevernrutiner» nevner spesielt to bakterier som gir diare, som kan overleve i timer eller måneder på tekstiler. 

Det er Clostridioides difficile og Bacillus cereus. Årsaken til spredning har vært mangelfull bruk av personlig verneutstyr blant ansatte som håndterer forurensede tekstiler og forurensning av rene tekstiler under lagring, ifølge rutineskrivet fra FHI.

Slik skal det egentlig håndteres

Det er også beskrevet i detalj hvordan sortering og lagring av brukte tekstiler skal håndteres:

«Sortering og emballering av brukte/forurensede tekstiler bør skje der hvor tekstilene har vært benyttet, eksempelvis i pasientrommet. Fuktig, gjennomtrukne tekstiler emballeres eksempelvis i plastsekk eller vannoppløselig sekk før denne legges i yttersekk. Følg lokale rutiner for emballering. Yttersekk merkes med dato og avdeling.»

Bakterier kan overleve i måneder

Under kapittelet om «Sengetøy og tekstiler – Smitte fra tekstiler», står det at mikroorganismer, som bakteriene nevnt over, kan overleve på tekstiler fra minutter til måneder avhengig av type mikroorganisme, effekt av rengjøringsprosesser, tekstilenes materiale, tilstedeværelse av fuktighet i tekstilene under lagring, grad av luftfuktighet generelt og eksponering av forurensning som berøring av forurensede hender og støv.

Videre nevnes det at forurensede tekstiler har vært mistenkt smittekilde ved utbrudd i helseinstitusjoner, men utbrudd har i hovedsak vært knyttet til svikt i rengjørings- og desinfeksjonsprosessen av tekstiler. 

– Helseinstitusjoner skal, i henhold til «Forskrift om smittevern i helsetjenesten», ha et infeksjonskontrollprogram som omfatter skriftlige prosedyrer for bruk av arbeidstøy og håndtering, vask og desinfeksjon av tekstiler, sier hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen.

Bør oppbevares i egnede beholdere eller sekker

Hun skriver i en e-post at det generelt anbefales at brukte tekstiler håndteres slik at unødig opphopning unngås.

– I perioden fra bruk til vask bør tekstilene oppbevares i egnede beholdere eller sekker som er utformet for formålet. Dersom mellomlagring er nødvendig, bør dette skje i dedikerte områder atskilt fra rent tøy, for å redusere risiko for krysskontaminering.

Kristiansen understreker at hun og FHI ikke er kjent med de konkrete forholdene ved Stavanger Universitetssjukehus utover det som fremkommet i mediene.

– Hvor stor risiko medfører dette for smitte mellom ansatte?

– Det er vanskelig å kvantifisere i hvilken grad den beskrevne praksisen innebærer økt smitterisiko for ansatte. På generelt grunnlag frarådes det å legge brukte tekstiler fra helsetjenesten direkte på gulv. 

Brukte tekstiler, inkludert uniformer og håndklær, kan inneholde restfuktighet og mikroorganismer. 

Nøye beskrevet hvordan brukte håndklær skal håndteres

Det er også beskrevet i detalj hvordan sortering og lagring av brukte tekstiler skal håndteres:

«Sortering og emballering av brukte/forurensede tekstiler bør skje der hvor tekstilene har vært benyttet, eksempelvis i pasientrommet. Fuktig, gjennomtrukne tekstiler emballeres eksempelvis i plastsekk eller vannoppløselig sekk før denne legges i yttersekk. Følg lokale rutiner for emballering. Yttersekk merkes med dato og avdeling.»

Hygienesykepleier og seniorrådgiver Kristiansen i FHI skriver at virksomheten har ansvar for å etablere forsvarlige, risikobaserte og etterlevbare rutiner i tråd med gjeldende regelverk. 

Ansatte har samtidig ansvar for å følge etablerte prosedyrer.

Hun nevner tre viktige forskrifter som skal regulere slike hendelser:

• Håndbok for basale smittevernrutiner
• Norske vaskeriers kvalitetstilsyn
• Forskrift om smittevern i helsetjenesten 

Sykepleien kan ikke se at ansattes bruk av håndklær er spesielt nevnt i lovteksten under infeksjonsforebygging i forskriften i Lovdata, men håndhygiene, bruk av arbeidstøy, bruk av beskyttelsesutstyr og forebygging av yrkesbetinget smitte hos helsepersonell skal det finnes retningslinjer for, ifølge lovverket.