MAJORSTUEN I OSLO (Sykepleien): Hjernebokforfatteren og nevrologen Marte Roa Syvertsen er forskningssjef på Drammen sykehus. Da hun stilte på enøk-konferanse i regi av Foreningen for ventilasjon, kulde og energi (VKE), måtte hun lære seg noe nytt:

Mister forbindelsen

– Hvorfor er luftkvaliteten så viktig? Dette har jeg aldri forberedt meg på før, innrømmer Syvertsen.

Hun forklarer hvordan det skjer noe med hele kroppen når du blir eldre. Også med hjernen.

– Endringer i hår og hud begynner tidlig i 40-årene. Sånn er det med hjernen, også. Vi har 90 milliarder hjerneceller som kan danne 15 000 koblinger i snitt per celle. Når vi blir eldre, blir det litt tynnere i skogen mellom disse koblingene. Cellene begynner å miste taket i hverandre igjen, beskriver hun.

Thatcher og Reagan

Det går ut over de eksekutive funksjonene. Planlegging, oppmerksomhet, arbeidsminne, det å ta valg, selvevaluering, inhibisjon og impulskontroll, ramser Syvertsen opp. Eldre kan bli mer ufiltrerte, mer ubekymrede og ikke så opptatt av hva andre mener, og de kan snakke mer rett fra levra.

– Hvis dette går fort, glir det over i en demenssykdom. Forskjellen på det og en vanlig aldringsprosess er egentlig farten som det går med, sier hun.

På huskelisten for å forebygge demens setter hun søvn, stillhet, ro, gode relasjoner, fornuftig mat, bevegelse, natur og dagslys – i tillegg til luftkvalitet. 

Ronald Reagan og Margaret Thatcher pleide å skryte av at de ikke trengte å sove. En annen ting de gamle statslederne hadde felles, var at de ble rammet av demens. 

– Vi bygger synapser mens vi sover. Det er da de fester seg og konsolideres, sier Marte Roa Syvertsen.

Sammenheng med luft

Men altså: luftkvalitet. 

– Vi vet fra store befolkningsstudier at det er sammenheng mellom å bo i et geografisk område med høy luftforurensning og dårlig hjernehelse. Altså demens. Det vi lurer på nå, er hvorfor, sier hun.

Selv trekker hun frem et eksempel fra forskningen på at det ser ut til å bli tynnere i skogen – færre forbindelser – hos folk som har pustet inn eksos. Andre forskere har andre eksempler:

– Det er et økende antall studier fra rundt i verden, med forskjellige datakilder og forskjellige metoder, som tyder på at langvarig eksponering for luftforurensning øker risikoen for demens. 

Det sier Kenneth M. Langa, professor på University of Michigan, til nettavisen Neurology Advisor.

Svevestøv

Det er spesielt svevestøv – PM2.5, altså fine partikler i luften med en diameter på under 2,5 mikrometer – som kobles til en rekke negative helseeffekter. PM2.5 knyttes til svekkede kognitive funksjoner. 

Ny forskning knytter også PM2.5 til Alzheimer og Parkinson, skriver Annette Peters, sjef for epidemiologi på Ludwig-Maximilians-universitetet i München, i forskningstidsskriftet PNAS.

Seniorforsker Steen Solvang Jansen på Aarhus Universitet kommer med råd som for eksempel å sørge for at vedovnen er tett, begrense bruken av stearinlys og isolere boligen skikkelig.

Marte Roa Syvertsen viser til retningslinjene for luftkvalitet fra WHO: 

– Studier i høyinntektsland med relativt ren luft har vist at de helseskadelige effektene kommer på mye lavere nivåer enn vi hadde trodd før, sier hun.