TOTEN (Sykepleien): Liv Karin Kval har arbeidet i demensomsorgen i 35 år. For tre år siden gikk hun av med AFP. Nå går dagene med til å gi råd om demens. Hun holder foredrag over hele landet, og står bak Facebook-gruppen «Demensrådgiver».

– I helgen passerte gruppen 38 000 medlemmer, forteller hun idet hun setter seg ned på en kafé hjemme på Toten. Her har hun arbeidet på skjermet enhet, vært avdelingssykepleier og institusjonsleder, vært demensrådgiver og også startet treningssenter.

Hull i kunnskapen

– Da jeg var ute og foreleste – spesielt for kommunene og ansatte i hjemmetjenesten og på sykehjem – oppdaget jeg at det var kunnskapshull om demens. Det er så mye vi kan gjøre for personer med demens, bare vi har kunnskapen. De ansatte får en mye bedre hverdag når de vet hvordan de skal tilnærme seg de syke. Når de har kunnskap, metoder og prosedyrer inne, sier Liv Karin Kval.

Etter å ha fundert en stund bestemte hun seg for å lage en liten Facebook-gruppe. Kanskje noen av kollegene kunne bli med og lære litt mer. Det var i 2017.

Snille folk på Facebook

– Gruppen hadde jeg egentlig tenkt for ansatte. Så opplevde jeg plutselig at majoriteten var pårørende, sier hun.

Nå er det blitt titusener av dem. 

– Det er fantastisk. Det betyr veldig mye for meg å få lov til å dele kunnskap med så mange interesserte, sier Kval.

Hun forteller om en gruppe som har vært fri for kverulering og nettroll. Her er det velvilje, hjelpsomhet og folk som deler erfaringer: sykepleiere, leger, pårørende og folk som arbeider med lovverk og administrasjon.

Hver morgen når hun er ferdig med frokosten, åpner hun gruppen og ser om det er innlegg som ønskes delt. Så deler hun dem, og hvis hun har tid til å lage gode svar, svarer hun med én gang.

Etterpå tar det ikke lang tid før andre også deler synspunkter og erfaringer. Hele tiden legger hun vekt på å uttrykke seg forståelig og forklare det hvis hun bruker faguttrykk.

Skam og stigmatisering

Slett ikke alle som berøres av demens, vil snakke om det. Mange føler skam. Det er blitt mye bedre de siste 10-15 årene. Kval pleier å si til de pårørende at de har fått et nytt pensum. Plutselig må de lære å være pårørende til en som har demens.

Også blant sykepleierne er det hull i kunnskapen. 

– Vi har forskjellige interessefelt og forskjellige fagområder. Vi kan ikke forvente at alle sykepleiere skal ha veldig god kunnskap om demens, sier hun.

Ønsker seg demenssykepleiere

Det hun skulle ønske seg, var en demenssykepleier på hvert sykehus. Når det kommer inn en pasient som har demens, men som legges inn for noe annet, er det vanskelig for dem som har spesialisert seg på noe helt annet, å vite hvordan de skal kommunisere med pasienten. Når de ansatte ikke har den kunnskapen, blir det også vanskeligere for pasienten og de pårørende.

– Derfor burde sykehuset ha en veileder. Demens er den nye folkesykdommen, sier hun. Trolig kommer Norge til å ha dobbelt så mange demenssyke om 20 år, ganske enkelt fordi folk lever lenger.

Med Demensrådgiver-gruppen har Kval fire klare mål: økt kunnskap blant alle, økt åpenhet, nedbygging av stigma og et demensvennlig samfunn.

– Samfunnet i dag er så travelt. Hjernen til en person med demens har mye lengre responstid. Den klarer ikke å forholde seg til det som skjer, forklarer hun og peker på alt fra selvbetjeningskasser og telefonsvarere til blinkende lysskilt og kommuner som ikke har informasjon på papir lenger.

Kunnskap om den syke

Til sykepleierne har hun et klart råd:

– Skaff deg kunnskap om den syke. Da er det mye lettere å vite hvordan du skal tilnærme deg en med kognitiv sykdom. Hvis du vet hvordan pasienten har levd livet sitt, går det så mye bedre å drive god omsorg. Det er bare én behandling for demens, og det er omsorg. Omsorg demper symptomene, sier demensrådgiver Kval.