Kommunal- og distriktsminister, Bjørnar Skjæran, kunngjorde i går at regjeringen vil sende ut et forslag om å oppheve kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven. Forslaget i høringen vil handle om hvilke profesjoner kommunene som minimum må ha knyttet til seg. 

Det liker NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen dårlig.

KS: Støtter forslaget

Avdelingsdirektør for helse og velferd i KS, Mari Trommald, representerer arbeidsgiverne i kommunene. Trommald er lege med doktorgrad i nevrofysiologi fra Universitetet i Oslo. Hun har også praktisert som allmennlege, og er tidligere direktør i Bufdir.

– Å fjerne kompetansekrav, er det en god idé eller en dårlig idé?

– Å fjerne kompetansekravene og gå tilbake til en profesjonsnøytral lov slik vi hadde det før 2020, er ett skritt i retning av mindre statlig styring. Derfor støtter vi å fjerne kravene i denne loven, sier Trommald.

Hun legger til at KS ikke mener forslaget er noen stor endring.

– Det er helt åpenbart at kommunene vil trenge alle de profesjonene som i dag er nevnt i loven, og alle de profesjonene som ikke er regnet opp i akkurat dette lovverket. Kravene til kompetanse følger uansett av annet lovverk, påpeker hun.

– Dette er ingen nedtrappingsplan

– Er dere enig med NSF i at dette forslaget truer pasientsikkerheten og er en nedtrappingsplan for den kommunale helsetjenesten?

– Nei, det er vi ikke enig i, sier hun kontant.

– Vi mener som sagt ikke at dette er en stor endring. Det som vil true pasientsikkerheten er hvis vi ikke får til bedre og tverrfaglig samarbeid, bedre oppgavedeling og realistiske måter å løse fremtidens helsetjenester på når vi vet det vil bli mangel på arbeidskraft. Det vil vi gjerne samarbeide med NSF om å få til, sier Trommald.

KS vil ha mindre detaljstyring fra staten

Trommald sier dette er en prinsipiell sak om hvor detaljert staten skal styre igjennom alle enkeltlover. 

– Det finnes 33 grupper av helsepersonell som er autorisert etter helsepersonelloven i tillegg til personellgrupper uten autorisasjon. Dette gjelder for eksempel barnevernspedagoger og sosionomer, som også bidrar inn i helse- og omsorgstjenestene, og er viktige for brukerne, sier hun. 

Deler NSFs bekymring om mangel på helsepersonell

– Deler dere noen av NSFs bekymringer?

– Det vi deler, er bekymringen for hvordan vi skal skaffe nok kompetansearbeidskraft i fremtiden, sier hun og legger til:

– Etter seks år med dette lovverket, er det fortsatt slik at psykologer er på topp 3-listen over personell som det er vanskelig å rekruttere til kommuner. Det har også vært en sterk vekst i ergoterapeutstillinger i kommunene, men det er fortsatt slik at mange mindre kommuner i nord mangler denne profesjonen.

Trommald mener andre virkemidler, som for eksempel utdanningskapasitet, er vel så viktige som en eksplisitt oppregning av hvilke profesjoner kommunene skal ha knyttet til seg.

– Det er også viktigere med tilstrekkelige økonomiske rammer for kommunene, sier hun.