Hjertesykdom rammer over 60 prosent av befolkningen i løpet av livet. Det gjør feltet Christina Holt Bendz jobber i både bredt og krevende.

Hun er én av fire studiesykepleiere ved forskningsenheten på kardiologisk avdeling på Rikshospitalet. En av arbeidsoppgavene er å finne pasienter til nye studier. Menn i alderen 50 til 60 år er standard.

Kvinner mangler i studiene

– Vi vet jo at kvinner oftest får hjerteinfarkt ti år etter menn, sier Christina.

– Det er derfor viktig å få inn kvinner inn i studiene vi gjennomfører, slik at resultatet er basert på et tverrsnitt av befolkningen. Det er jo forsket mye på menn i hvert fall med hensyn til hjertemedisiner, sier hun.

På forskningsenheten jobber Christina innenfor mange felt: med utvikling av pacemakere, behandling av atrieflimmer og med utprøving av nye medisiner til hjertesviktpasienter. Pasienter til nye studier finner de ofte i journalarkivet til sykehuset. Legemiddelstudier er omfattet av strenge regler, og all forskning kan bare skje etter at pasienten har gitt et informert samtykke. 

Sykepleierne må være ambassadører

– Det er så utrolig mange veier en sykepleierutdannelse kan føre deg, sier Christina.

– Når du er vant å jobbe med mennesker og opplevd dem i alle kriser og livssituasjoner, da kan du håndtere det meste.

Holt Bendz kom til Rikshospitalet i 2003 på hjertemedisinsk avdeling. Hun har jobbet på sengepost, hjerteovervåkning og enhet for hjertearytmier. I 2010 tok hun videreutdanning i kardiologi for sykepleiere på Høyskolen i Bergen, og det gjorde det enda mer spennende å jobbe med hjertepasienter. Hun har jobbet med hjertemedisinsk forskning siden 2016. Hun har også en master i helseforskning fra UiO.

– Jeg er stolt av sykepleiefaget, men hvis bildet ut til pasienter, kollegaer og mulige nye sykepleiere blir for negativt blir det vanskelig å rekruttere. Vi trenger sykepleiere fremover, så vi må ha perspektiv på det som er bra.

– Vi er selv ansvarlig for å være ambassadører til faget, selvfølgelig er det ulemper, men det er det i alle yrker.

Hun kombinerer forskning og omsorg

Som studiesykepleier jobber hun med hypoteser som skal sjekkes ut. Studiene kan være på oppdrag fra legemiddelindustrien eller internt på Rikshospitalet, som for eksempel stipendiater som tar doktorgrad. Hun arbeider med flere studier samtidig. 

– Studiene kan vare fra ett til fem år, så vi følger pasientene som er med over lang tid, og ofte blir vi viktig for dem, sier Christina. Tett oppfølging er høyt verdsatt av hjertepasientene. 

Pasienten tas inn til regelmessige kontroller. Det tas blodprøver, blodtrykk, EKG, og de veiledes i medisinbehandling og i kosthold og andre livsstilsendringer.

– Det er generelt forebyggende helsearbeid for hjertepasientene som gjøres, men i noen studier assisterer jeg legene med sterile prosedyrer, som å implantere små «devicer» som overvåker hjerterytmen.

– Hjertepasientene kan være litt sårbare. Å leve med hjertesykdom kan være skummelt. Hvis de ringer og lurer på ting tar vi de inn til en ekstrakontroll og sjekk.

Noen pasienter er med i flere studier. 

– Det er ikke uvanlig at jeg får spørsmålet: «Har du en ny studie jeg kan være med i?» Det kan føles trygt å bli fulgt opp tett, for de vet at vi kjenner dem og historikken.

Studien avdekker søvnapné

Christina har hjulpet en stipendiat som tok doktorgrad, der de ønsket å finne ut hvor mange med pasienter med atrieflimmer som også hadde søvnapné.

– Vi sjekket over 100 pasienter som sto på venteliste for ablasjon av atrieflimmer om de også hadde søvnapné, sier hun.

Resultatet viste at det var høy frekvens av søvnapné i den pasientgruppen. 

– Vi screenet mange pasienter. 

Hun lærte dem å bruke en CPAP maskin, som brukes for å eliminere snorking og forebygge søvnapné. 

– Vi la inn en liten monitor under huden, slik at vi fikk nøyaktig måling av deres mengde av atrieflimmer. Mange fikk bedre søvnkvalitet, og dermed livskvalitet med bruk av CPAP, men studien viste at det ikke påvirket atrieflimmer i særlig grad. 

– Jeg har etter hvert fått mye kunnskap om atrieflimmer, så jeg har nesten en poliklinikk her for de studiepasientene. Det er fint å kunne følge dem opp så de føler seg tryggere. 

Pasientene har tilsyn av lege, men Christina føler seg veldig trygg i rollen sin.

Forskningen sliter med rekruttering

Enheten har problemer med å finne nok pasienter med alvorlig hjertesvikt til forskningsstudier.

Noe av grunnen til det mener Christina er fordi vi bor i et rikt land som har råd til å gi den beste medisinbehandlingen til alle.

– Medikamentene har blitt bedre, og hjertesvikt poliklinikkene har blitt veldig gode. All kred til hjertesykepleierne som følger opp veldig godt.

Når det gjelder transplantasjon forteller Christina at sykehuset ikke har så mange henvisninger til transplantasjoner som før. På Rikshospitalet utføres litt over 30 i året. 

– Jeg føler jeg har en veldig nyttig jobb.

– Mottoet mitt: jeg skal ivareta pasienten. Gjør du en god jobb, får du mye tilbake.