Lytt til artikkelen her:

– Jeg er veldig beæret og overveldet. Jeg hadde egentlig lagt dette bak meg, men det er jo stas.

På frigjøringsdagen 8. mai stiller Haugen til høytidelig medaljeseremoni på Akershus festning.

Her skal hun tildeles Forsvarets innsatsmedalje for det hun gjorde i Kosovo for 22 år siden.

«Hennes innsats var av uvurderlig betydning for kampmoralen til alle nasjoner som deltok, og det er ingen tvil om at hennes avgjørelser bidro til å redde liv», heter det blant annet i begrunnelsen.

Skulle være rutineoppdrag

Det hun skal hedres for, skjedde altså tilbake i 2004.

Haugen jobbet da som sykepleier på intensivavdelingen ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Hun så at det ble søkt etter helsepersonell til Natos fredsbevarende KFOR-styrker i Kosovo. Med sin sykepleierbakgrunn, fullført befalsskole og pliktår i Forsvaret tenkte hun at det kunne være noe for henne.

Situasjonen på Balkan ble ansett som relativt stabil på denne tiden. Oppdraget var å hindre nye kamper, beskytte sivilbefolkningen og legge til rette for at flyktninger kunne vende hjem.

Men det som ble sett på som et rutineoppdrag, skulle bli langt mer dramatisk for Haugen. Hendelsene er skildret i en artikkel på i Forsvaret.no.

17. mars 2004 fikk de beskjed om at en gruppe demonstranter var på vei mot landsbyen Caglavica.

I to pansrede kjøretøy, såkalte SISU, dro de ut for å bistå svenske KFOR-soldater og forsøke å hindre eskalering.

– Vi trodde vi skulle ut til en fredelig demonstrasjon, men det var noe helt annet som møtte oss, forteller Haugen.

Får medisinsk ansvar

Vanligvis har de med lege på slike oppdrag, men ikke denne gangen. Det var kun en ung medic og Haugen. Dermed fikk sykepleieren det øverste medisinske ansvaret.

Da de nærmet seg Caglavica, ble det tydelig at situasjonen var mer dramatisk enn forventet.

Stein haglet mot bilen. Fremme i landsbyen kjente de lukten av brente bygninger og søppel, en lukt som fremdeles kan frembringe sterke minner hos Haugen.

Situasjonen var kaotisk, sammenstøtene kraftige, og Haugen ble kastet ut i arbeidet med å vurdere, prioritere og behandle.

De fikk inn soldater som var mørbanket, dehydrerte og kastet opp av utmattelse. En blødde kraftig etter å ha fått en stein i hodet. Senere kom det også inn skuddskader.

Tåregassen som sev inn fra tumultene, gjorde ikke akkurat arbeidet til Haugen og den unge medic-en lettere. 

Situasjonen kulminerte med rundt 20 skadde samtidig.

En pasient hadde symptomer på hjerneskade og ble sendt vekk. Senere fikk Haugen høre at han fikk fire hjertestanser under transport, men overlevde.

Forsterkninger fra KFOR med tyngre skyts bidro til at situasjonen og demonstrantene roet seg.

Det kom også flere sanitetsressurser til, og Haugen kunne begynne å puste litt roligere.

Fikk brukt hele seg

– Jeg fikk virkelig brukt hele meg der nede, både det sykepleiefaglige og det jeg kunne om ledelse fra befalsskolen, forteller Haugen til Sykepleien, 22 år etter de dramatiske marsdagene i 2004.

– Jeg var aldri redd, men kanskje burde jeg vært det. Du blir så fokusert på oppgaven din at du ikke rekker å bli redd.

Opplevelsene på Balkan markerte starten på en lang og innholdsrik karriere i Forsvarets sanitet for Haugen.

Hun har vært på flere utenlandsoppdrag siden og ledet evakueringer, feltsykehusoperasjoner og store sanitetsøvelser.

Et like omfattende oppdrag som Kosovo, der hun var ute sammenhengende i et helt år, har hun derimot ikke vært med på.

– Det kan nok ha satt seg noe i meg, reflekterer hun i dag.

Karrieren i Forsvaret avrundet hun i 2023 som sjef for sanitetsoperasjoner, øving og trening i Sanitetsregimentet. I dag er tittelen beredskapsleder i Nannestad kommune.

– Godt å kjenne av jeg besto prøven

Det har tatt sin tid å få anerkjennelsen for innsatsen hun gjorde i Kosovo. Det er ikke noe Haugen dveler ved.

– Det er nok av dem som burde ha fått en slik medalje, men som aldri gjorde det.

Hun tror en årsak til sendrektigheten kan være at hun og annet helsepersonell som dro til Balkan, ble rekruttert fra utenfor Forsvaret. De var ikke integrert i den norske brigaden og ble dermed ikke en naturlig del av fellesskapet etterpå.

– I dag er saniteten innlemmet på en helt annen måte i direkte operasjoner, sier Haugen.

Haugen har verken før eller senere opplevd like dramatiske dager som i Kosovo i 2004.

– I ettertid er det godt å kjenne at jeg besto prøven og beholdt roen da det virkelig gjaldt.