– Endringene i regelverket under vår regjering er de største endringene på yrkesskadeområde på over 30 år. Målet er et tryggere arbeidsliv, der arbeidstakere har sterke rettigheter, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) i en pressemelding.

Ikke lenger bare en uventet ulykke

I dag må en arbeidsulykke være «uventet» eller medføre en påkjenning eller belastning som er «usedvanlig», for at du skal ha krav på erstatning. 

Det vil regjeringen fjerne. I stedet skal man se på risikoen som ligger i selve jobben eller på arbeidsplassen. 

– Vi ønsker ikke at folk i risikofylte yrker skal ha vanskeligere for å få erstatning enn andre. Når skader eller sykdom skyldes jobben, skal regelverket gi god beskyttelse og sikre rett til erstatning. Endringene vi foreslår, vil være særlig viktige for arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren og yrker med mye trening og øvelse, sier Stenseng.

Regjeringens eksempler på tilfeller som klart blir omfattet

• En helsefagarbeider eller sykepleier som skader seg mens hen bistår en eldre og hjelpeløs pasient med påkledning.
• En tømrer som skader en skulder når hen håndterer en gjenstand (for eksempel arbeidsredskap) i en vanskelig stilling.
• En politibetjent som skader seg i forbindelse med realistisk trening og øvelse, eksempelvis arrestasjonsteknikk.

Eksempler som ikke blir omfattet

• En prolaps i korsryggen utløst av å plukke opp en avis fra gulvet/eller knyte skolissene på arbeidsskoene.
• Ryggsmerter som oppstår i forbindelse med å reise seg opp fra kontorstolen.
• Smerter i skulder av å løfte en melkekartong eller liknende.
• Det skal likevel gjøres en konkret vurdering. 

Eksemplene er fra regjeringens pressemelding.

– Seier for NSF

– Dette er en seier for NSF. I juni i fjor gikk vi sammen med SV om saken. Nå leverer Arbeiderpartiet på våre krav, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleieforbund (NSF).

Videre skriver regjeringen i pressemeldingen at en arbeidsulykke fortsatt kan være en konkret, tidsbegrenset hendelse som medfører en påkjenning eller belastning. Det avgjørende blir imidlertid om hendelsen er et utslag av risiko ved arbeidet eller arbeidsplassen som ikke er helt bagatellmessig – ikke om belastningen var «usedvanlig».

Larsen i NSF sier den viktige endringen er at ordet «usedvanlig» fjernes fra lovparagrafen, og at det nå er risikoen på arbeidsplassen som blir avgjørende.

Regjeringen foreslår også å endre en bestemmelse om yrkessykdommer i folketrygdloven for å tydeliggjøre den omvendte bevisbyrden i favør av den syke.