SUNNAAS (Sykepleien): «Transkribering» er et nytt ord for mange. Enkelt forklart handler det om å gjøre lyd om til tekst. I helsevesenet kalles det «tale-til-sammendrag».

– Teknikken vil spare tid og gi mer tid med pasientene, sier avdelingsleder Geir Ove Karlsson på Sunnaas sykehus. 

Han tror de første tallene på tidsbesparelsen kan komme etter sommeren.

Transkriberingsverktøyet bruker kunstig intelligens (KI) og er utviklet for å gjøre mer enn å overføre lyd til tekst.

Mye dokumentasjon

Karlsson sier «tale-til-sammendrag»-verktøyet er interessant å teste på Sunnaas.

– Vi har høy turnover i oppfølgings- og vurderingsavdelingene. Det er mange innkomster og mange utskrivelser. Det genererer mye dokumentasjon.

I to uker har ansatte på sykehuset på Nesodden brukt det nye verktøyet fra det norskeide selskapet Vidd Medical.

Karlsson anslår at en sykepleier bruker mellom én og to timer av arbeidsdagen på å føre notater i pasientjournalsystemet. Dokumentasjonen fra Vidd legges inn i den elektroniske pasientjournalen Dips når den er klar. Planen er at overføringen etter hvert skal automatiseres.

Helseministeren: – Alle norske sykehus tar dette i bruk

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre mener løsningen kan gi bedre kontakt med pasientene og bedre tidsbruk i en travel hverdag:

– I fjor sa jeg at jeg forventet at alle norske sykehus tar denne type løsninger i bruk i løpet av 2026, og det er bra å se at dyktige fagfolk på Sunnaas nå følger dette opp, skriver Vestre til Sykepleien.

Norsk Sykepleierforbunds (NSF) forbundsleder har et litt annet syn på verktøyet. Se kommentar lenger ned i saken.

Slik fungerer «tale-til-sammendrag»

Helse Sør-Øst har valgt ut fire selskaper som skal levere «tale-til-sammendrag» (TTS) til sykehusene. Sykepleiere og leger på Sunnaas sykehus bruker nå ett av de fire systemene som vant frem i anbudsrunden.

Fagsykepleier Anne-Marthe Fjeldberg jobber ved avdeling for funksjonsvurdering på Sunnaas. Avdelingen tilbyr korte kontroll- og funksjonsvurderingsopphold for pasienter med nevrologiske sykdommer og skader, inkludert personer med langvarige og komplekse smertetilstander.

Slik beskriver Fjeldberg bruken av verktøyet:

Pasientintervjuet i dette tilfellet er en simulering.

Hun logger seg inn i systemet fra Vidd med BankID. Hver bruker har sin egen konto.

Samtalen med den fiktive pasienten er en innkomstsamtale.

Hun legger raskt inn pasientens forhåndsinformasjon før simuleringen starter:

– Hei, kan du si navnet ditt, spør sykepleieren.

– Ja, jeg heter Benedicte, svarer pasienten.

– Jeg skjønner det slik at du har blitt henvist hit til en vurdering av rehabiliteringsbehov på bakgrunn av smerter og slitenhet. Du har blant annet falt ut av arbeid?

– Det er nok det som har påvirket meg mest, at jeg ikke har kunnet jobbe lenger…

Samtalen varer fra 10 til 30 minutter. Deretter trykker sykepleieren på «Generer utkast» og leser gjennom notatet før det legges inn i journalen.

– Tidligere gjorde jeg notater på maskinen mens vi snakket. Det kunne være ganske forstyrrende. Det slipper jeg nå, forteller Anne-Marthe Fjeldberg.

Legger svarene automatisk inn under tolv prosedyrer

Fagsykepleieren har en prosedyre med tolv funksjonsområder som gjennomgås, men samtalen med pasienten kan flyte fritt mellom temaene. Den styres ikke av rekkefølgen på punktene.

– Sorteringen har så langt ikke gjort noen fei

– Har dere opplevd noen språkmessige problemer?

– Det var en pasient i går som hadde apraksi, altså taleforstyrrelser etter hjerneslag. Men det som ble sagt, ble fanget opp av verktøyet. Det er ganske imponerende, forteller Fjeldberg.

– Sparer dere noe tid?

– De første tilbakemeldingene er at det er tidsbesparende. Verktøyet sorterer det pasienten har sagt inn under funksjonsområdene vi bruker, sier avdelingsleder Karlsson.

Han utdyper det: 

– Hvis du spør pasienten hvordan han eller hun har det psykisk, vil pasienten ikke bare snakke om psykisk helse. For eksempel kan pasienten også si noe om blærefunksjon og hvordan det påvirker den psykiske helsen. Da sorteres det automatisk inn under eliminasjon.

– En sortering som er gull verdt, sier Fjeldberg.

Karlsson forteller videre at pasientene snakker fritt – slik de skal.

– Sorteringen har så langt ikke gjort noen feil, sier Karlsson.

Kartlegging og struktur

– Utviklingen innen kunstig intelligens har gått svært raskt de siste årene, og det påvirker også hvordan vi kan støtte klinisk dokumentasjon, sier Orinta Rui.

Rui er sykepleier med master i helseøkonomi og har tidligere jobbet ved barnekreftavdelingen på Rikshospitalet. Hun forklarer at utviklingen av løsningen er basert på kontrollerte og etisk forsvarlige datakilder:

– Vi har involvert klinikere, leger, psykologer og sykepleiere i å utarbeide realistiske, men fiktive pasientsamtaler. Disse er brukt til å utvikle og teste modellen i trygge rammer.

Hun presiserer at løsningen ikke er trent på identifiserbare pasientdata:

– Vi bruker ikke ekte pasientsamtaler eller sensitive personopplysninger i modelltreningen. Det er et bevisst valg for å sikre etterlevelse av regelverk og ivareta pasientsikkerhet og personvern.

Overfører ikke pasientdata

Videre forklarer hun at arkitektur og databehandling er valgt med særlig vekt på kontroll og sikkerhet:

– Løsningen er utviklet for bruk i sikre miljøer, der data behandles lokalt eller i dedikerte infrastrukturer underlagt norsk jurisdiksjon. Pasientdata overføres ikke til åpne eller utenlandske skytjenester.

Utviklingsarbeidet har vært omfattende:

– Det har blitt mange timer med strukturert datainnsamling og testing, sier Rui.

Hun peker også på at løsningen må tilpasses ulike kliniske kontekster:

– Strukturen på kliniske notater varierer betydelig mellom virksomheter. For eksempel brukes løsningen ved Sunnaas i somatisk rehabilitering, mens den ved Ahus benyttes innen psykisk helsevern, der samtaler ofte er lengre og mindre strukturerte.

Chatter med transkripsjonen

– Det som er interessant med verktøyet, er at man kan chatte med transkripsjonen, forteller fagsykepleieren.

Det betyr at brukeren kan stille spørsmål til transkripsjonen dersom noe fra samtalen må sjekkes opp.

– Da får du også en kildehenvisning som viser hvor i samtalen informasjonen er hentet fra.

– Har notatene blitt kortere eller lengre?

– Litt lengre, ifølge sykepleierne og kortere, ifølge legene, forteller Karlsson.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i NSF mener mye er bra med verktøyet, men har også innvendinger:

– Vi vet at KI-verktøy krever opplæring, teknisk støtte og tid til å kvalitetssikre output. Hvis systemet genererer feil eller upresise sammendrag, bruker sykepleieren like mye tid på retting som hun sparte. Om kontrolloppgaven ikke gjennomføres, er det fare for pasientens sikkerhet, sier hun.

– KI vil ikke erstatte sykepleierne

Larsen mener det ikke er avgjørende hvor mange minutter verktøyet sparer, men om sykepleierne faktisk får mer tid til pasientene og det faglige arbeidet – eller om tiden bare flyttes til andre oppgaver.

– KI vil ikke erstatte sykepleiere, men kan være et viktig beslutnings- og arbeidsverktøy. Forutsetningen er at vi investerer i felles løsninger, teknisk støtte og endringsledelse, og organiserer tjenestene slik at teknologien faktisk gir gevinst for pasientene og helsepersonell i helsetjenesten, sier Larsen.