Han våkner med rødstrupen og synes søsterur er femi

Rusletur er ikke noe for Jan-Eilert Pedersen. Det blir for bedagelig.
Jobber som: Ph.D.-stipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge og med å implementere OBS-plan (overordnet behandlingsplan) i Telemark
Jobber i: Notodden kommune
Ville bli som barn: Journalist
Aller først: Når ringer vekkerklokken?
– Vekkerklokke bruker jeg ikke. Jeg har passert 50, og gått fra å være B- til A- til super A-menneske.
Jeg våkner av rødstrupen, som er den første fuglen som våkner om morgenen.
Hva spiser du til frokost?
– Jeg spiser ikke frokost, men jeg drikker en liter kaffe. Mat spiser jeg til lunsj.
Hadde jeg vært på fjelltur, ville jeg kanskje spist risengrøt eller noe sånt. Men jeg trenger ikke frokost når jeg sitter foran pc-en.
Når liker du best å jobbe – dag, kveld eller natt?
– Ikke natt. Da sover jeg.
Jeg har jobbet nattevakter i mange år, men det kjentes ikke bra ut for kroppen etter en stund.
Så jeg må vel si dag og kveld. De som kjenner meg, vet at jeg jobber hele tiden, med mindre jeg er med barna på fotballbanen eller er på fjelltur.
Foretrekker du armbåndsur eller søsterur?
– Søsterur bruker jeg ikke. Det er for femi. Så det må bli armbåndsur.
I klinisk arbeid har jeg hengt det på uniformen, men jeg legger det vanligvis i lommen. Det er også situasjoner hvor det går greit å ha det på armen, men ta det av når det ikke skal brukes.
Styrketrening eller rusletur?
– Jeg vil si skogs- og fjellturer med litt høyere intensitet. Rusletur blir for bedagelig.
Hippokrates sa at walking is man´s best medicine. Han sa også at hvis man er i dårlig humør, så skal man gå seg en tur. Og om det ikke hjelper, så gå en tur til.
Jeg er avhengig av å gå i naturen hver dag. Det gir god balanse i et yrke som er så sosialt. Man trenger heller ikke gå så langt. Det viktige er å gå, og jeg er alltid litt lykkeligere når jeg kommer hjem.
Hvor gjør du av smykkene når du er på jobb?
– Smykker er veldig enkelt for meg. Jeg bruker dem ikke. Ikke giftering, engang.
Hvilken kroppsvæske er din favoritt?
– Jeg greier meg ikke uten noen av dem.
Hva er det rareste som har skjedd på en sykepleiervakt?
– Jeg har vært sykepleier i mange år, og det er ikke alltid jeg får kombinert kunnskapen om villmark og friluftsliv med kunnskapen om sykepleie. Men en gang, da jeg jobbet på AMK i Finnmark, klarte vi å finne en pasient fordi jeg skjønte hvor vedkommende var og kjente terrenget.
Det var en finsk mann i Nord-Finland, men nødmeldingen kom inn til Hovedredningssentralen i Norge. Hvor er pasienten er et viktig spørsmål i en sånn situasjon, og med finsk tolk og inngående lokalkunnskap klarte vi å lokalisere han ganske fort.
Jeg hadde padlet ned elven han var ved.
Hvem ville du aller helst hatt en prat med på vaktrommet?
– Loretta Ford og Henry Silver. De utviklet den første utdanningen til nurse practitioner i USA på 1960-tallet.
Loretta Ford var sykepleier og professor, og Henry Silver var barnelege som så behovet for at sykepleiere, med mer kompetanse, kunne gjøre flere medisinske oppgaver. Jeg ville snakket med dem om utviklingen av nurse practitionere, eller avanserte kliniske allmennsykepleiere, i hele verden.
Begge er døde, men det hadde vært kult å møte dem.
Hvis arbeidsgiver skulle sponse ett tiltak på avdelingen, hva skulle det ha vært?
– Det skal ikke så mye til å toppe de to kinobillettene vi får i julepresang. Men hvis jeg kan velge fritt, så ville jeg hatt offentlig fridag etter midtsommer.
Jeg tror det er litt utenfor arbeidsgivers handlingsrom, men vi har så mange andre tullete fridager. Når det er lys sommerkveld, og vi kan tenne bål, sitte med venner og drikke et glass vin, så hadde det vært deilig å ikke skulle på jobb dagen etter.















0 Kommentarer