I dag kom de foreløpige tallene fra Dødsårsaksregistret som viser hva vi døde av i 2025.

Rusproblemer gir økt risiko

Antall selvmord har gått ned fra 741 i 2024 til til 656 i 2025. Selv om de foreløpige tallene har økt noe i Finnmark og Innlandet, er tallene små og må tolkes med varsomhet (se oversikt nederst i saken).

Martin Øverlien Myhre har i sin doktorgrad undersøkt kliniske kjennetegn og tjenestebruk blant personer med rusmiddelbrukslidelser og har sett på dem som på tok sitt eget liv innen ett år etter kontakt med psykisk helsevern eller rusbehandling.

– Tanken har vært å beskrevet denne gruppen bedre. Personer med rusproblemer og psykisk sykdom vet vi har høyere risiko for selvmord. Dersom vi skal få selvmordstallene ned, kan det være en god idé å sette inn ekstra innsats her, sier han.

Forskningsfunn

Myhre fant i sin forskning følgende:

• Mellom 2010 og 2021 døde 1040 personer med rusmiddelbrukslidelser innen ett år etter kontakt med psykisk helsevern eller rusbehandling. Det utgjorde 14,5 prosent av alle selvmord i Norge.
• Mange selvmord skjer kort tid etter siste kontakt.
• Over halvparten hadde en historikk med selvskading.

Kompleks materie

NRK og andre medier har i sine oppslag i dag valgt å belyse at dårlig økonomi og selvmord henger sammen. 

– Er dette noe du ser i din forskning?

– Absolutt. Det er vel få grupper hvor dårlig økonomi og gjeld er mer gjeldende. Men selvmord er komplekst. Det er sjelden en årsak alene, men flere overlappende årsaker sier han.

Selv om selvmordstallene har gått noe ned i 2025, mener Myhre at det er vanskelig å tolke utviklingen basert på enkeltår.

– Det er en liten populasjon som tar sitt eget liv av totalen, men selvmord er en viktig dødsårsak hos yngre mennesker og særlig menn. Det betyr mange tapte leveår som berører og påvirker livene til mange. Selv om selvmordsforebygging krever både ressurser og personell, er det verdt det om vi får resultater, sier han.

Resultater krever handling

– Er det politisk vilje til å bevilge det som trengs av ressurser og personell?

– Det er noe vilje. Vi får en ny handlingsplan i år. Men for å få resultater må det handles. Fine ord hjelper lite.

Han er enig med andre forskere i at å forutse akkurat hvem som er i stand til faktisk å gjennomføre et selvmord, er så å si umulig.

– Populasjonen er så liten, og det er så mange faktorer som påvirker. Men det betyr ikke at det ikke er mulig å få resultater, sier Myhre.

Han viser blant annet til prosjekter i England og Skottland som har klart å få ned selvmordstallene.

– De har blant annet valgt å sette inn ekstra ressurser på enkeltgrupper som har høyere risiko – som for eksempel personer med rusproblemer. Jeg mener det er en god idé å sette inn støtet overfor mange i en gruppe vi vet har økt risiko, slik at vi treffer de få, sier han.

Det finnes håp

Myhre mener vi ikke må tenke at det er nytteløst å forebygge selvmord selv om det er utfordrende.

– Det aller viktigste er at fagfolk som leger og sykepleiere politikere, pasient- og brukerorganisasjoner og pårørende grupper drar i samme retning. Gjerne mot et felles mål, sier han.