Sjefen for sykehuset som ikke vil dø

Noen ligger på spikermatte. Andre løper over glødende kull. Sykepleier Jorunn Sandvik er klinikkdirektør ved Sørlandet sykehus Flekkefjord.
Nei, vi får ikke Sandvik til å si at jobben hennes har fakirpreg. Men da hun begynte i jobben som sjef på sykehuset i 2024, ble Flekkefjord fortsatt rystet av etterskjelv.
Hittil har nemlig 58 pasienter fått erstatning etter å ha blitt feiloperert av en generell kirurg som utførte ortopediske inngrep.
En av tidenes verste sykehusskandaler, lød dommen i mediene.
Dødshjelp
«Politikerne må gi sykehuset i Flekkefjord aktiv dødshjelp. Pasientene og legespesialistene er for få og det faglige nivået for lavt» ble det ropt fra andre deler av Agder.
Men da akuttkirurgien måtte legges ned i 2022, gikk rundt 6000 mennesker fra nær og fjern i protesttog under parolen «La okka sykehus leve».

– Fortsatt har vi et omdømme knyttet til ortopedi-saken, sier Jorunn Sandvik, klinikkdirektøren på Sørlandet sykehus Flekkefjord. Men, fortsetter hun:
– Vi må forsøke å se fremover og vise at personalet her gjør veldig mye bra. De negative hendelsene kommer fort i mediene, men det tar lang tid før de blir glemt.
Arendal
Som om ikke skandalen i Flekkefjord var nok, dukket det for et snaut år siden opp en ny på Sørlandet sykehus, denne gang i Arendal.
En generell kirurg feilopererte gastropasienter, to av inngrepene med dødelig utfall. Etter at Helsetilsynet kom med en rapport der det hevdet at pasientsikkerheten ved gastroseksjonen ikke var forsvarlig, og ansattrepresentanter i tillegg uttrykte manglende tillit til henne, trakk Nina Mevold seg som administrerende i slutten av mars i år.
– Alle tre sykehus gjennomgår hva vi kan lære av dette, og hva vi må jobbe med. Vi må hele tiden være på vakt og holde pasientsikkerheten i fokus. Når det skjer uheldige hendelser andre steder, sier jeg til meg selv: Kunne dette ha skjedd hos oss? Og hva gjør vi for å unngå det? sier Sandvik.
Trygt?
Hun unnskylder på ingen måte det som skjedde i Flekkefjord og Arendal, men påpeker at selv leger som har fått sin bakgrunn og sin autorisasjon sjekket og godkjent, kan oppleve at operasjoner ikke alltid er vellykket og at de får komplikasjoner.
– Er det trygt å bli behandlet på sykehuset i Flekkefjord?
– Det vil jeg påstå. Som sykepleier er jeg ekstra obs på det faglige nivået. I fjor ble det satt inn 377 proteser på vår ortopediske avdeling. Pasientene unngikk infeksjoner og fikk god tid på sengeposten. På nasjonale undersøkelser skårer fødeavdelingen vår høyt. Den hadde 375 nedkomster i 2025.
Ikke lege
– Hadde det vært lettere å få respekt som sjef om du var lege og ikke sykepleier?
– For en del år siden, da jeg jobbet i Kristiansand, ble en sykepleier og en jordmor avdelingsledere på sykehuset der. Visstnok som noen av de første i en slik stilling i landet. Det resulterte i en del uro. Nå er det annerledes, og jeg opplever at jeg får respekt av både legene og andre yrkesutøvere. Dessuten har faggruppene større tillit til hverandre nå enn i mine første yrkesår, sier Sandvik.
– Når jeg trenger det, kan jeg konsultere min medisinskfaglige rådgiver, som er en av legene. Vi samarbeider hele tiden med fagmiljøet i Kristiansand og Arendal. Jeg kan trygt anbefale sykepleiere å gå inn i en lederstilling som min.
Sykepleier i toppen
– Savner du sykepleieryrket?
– Jeg pleier å si at jeg ikke er sykepleier i bunnen, men i toppen. Jobben sykepleierne gjør, setter jeg veldig stor pris på. Selv savner jeg ikke å arbeide med de store traumene i akuttmottaket, men heller å gi pasientene og pårørende menneskelig varme. Nå prøver jeg å vise kollegene omsorg. Uten dem er jeg ingenting.
– I 2017 vedtok Stortinget sykehuset i Flekkefjord skulle bestå og ha akuttfunksjoner, men akuttkirurgien ble stengt i 2022 fordi det ble for vanskelig å få tak i kirurger. Greier dere å gjenåpne avdelingen?
– Vi har fått bestilling fra to helseministre om at vi skal ha akuttkirurgi. Vi lyser ut kirurgstillinger og intervjuer søkere, uten å komme i mål foreløpig. Men nå har vi de tre faste ortopedene vi trenger, gynekologene er fulltallige og innen anestesi mangler vi kun én overlege. Vi har heldigvis kjente vikarer som dekker inn.
– Hvorfor er det så vanskelig å lokke kirurger til Flekkefjord?
– Høyt kompetente mennesker trenger variasjon i arbeidet og frykter kanskje at de ikke får nok av den her. Dessuten er det vanskelig å flytte fra en stor by til en liten, selv om vi på en jobbmesse i Oslo reklamerte slik: «Halver lånet og bo dobbelt så stort», sier Sandvik.
– Å få tak i nok overleger er forresten et nasjonalt problem, påpeker hun.
Fra tre til ett
– Stadig oftere foreslås det at de tre sykehusene i Agder bør legges ned og erstattes av ett nytt for å skape et større og sterkere fagmiljø. En god idé?
– Jeg ønsker ikke å uttale meg om forslaget, men jeg er sikker på at Flekkefjord sykehus består til jeg er pensjonist.
Da Jorunn Sandvik søkte det mange vil si er en uriaspost, hadde hun lyst til å bidra med noe godt i Lister-regionen, som denne biten av Norge kalles. At hun kommer fra Flekkerøy, et lite øysamfunn i Kristiansand kommune, gjør det lettere for henne å finne seg til rette i småbyen vest i Agder.
Rett etter at hun hadde inntatt direktørkontoret oppe på høyden, der byen ligger for hennes føtter, gikk hun på lokalrevy. Et av numrene skildret effektivisering på sykehuset, blant annet med seks personer i én seng.
– Jeg fikk en del usikre blikk fra folk rundt meg. Men jeg tenkte at det er lett å trives på et sted der man blir møtt av galgenhumor.

















0 Kommentarer